Satser på REDX og bruksdyrkryssing

Jon forteller at han begynte å bruke kjønnsseparert sæd før REDX ble lansert. Erfaringen med REDX er at resultatene har blitt mye bedre etter at spermieantallet pr. dose ble fordoblet. Planen er å bruke REDX på den beste tredjedelen av besetningen og Y-sæd av kjøttfe (Charolais eller Limousin på kyrne og Angus på kvigene) på dårligste tredjedel. På de mellomgode vil det bli brukt vanlig NRF-sæd. Alle kvige­kalver vil bli GS-testet for å finne ut hvilke ­kviger det skal brukes REDX på. Jon har konsekvent brukt REDX både på kviger med høy avlsverdi og på gode kyr. Resultatene har vært brukbare både på kviger og kyr, men Jon understreker at det er viktig med en tydelig og god brunst når det brukes kjønns­separert sæd.

Nå er det 23 dyr på fjøset som er drektige etter inseminasjon med REDX og 8 til som er inseminert men ennå ikke drektighetsundersøkt. På de 23 som er konstatert drektige ble det brukt til sammen 30 doser kjønnseparert sæd, noe som er godt under snittet for resten av besetningen.

Viktig med en tydelig og god brunst når det ­brukes kjønnsseparert sæd

Vil ha mer sommermjølk

Hele åtte embryokviger har tatt veien fra Store Ree til Alme etter at de har avsluttet embryoproduksjonen. Kvigene er kjøpt for å kunne produsere mere sommermelk. Med 2,03 kroner i forskjell på melkeprisen i desember ­sammenlignet med juli og august i sone Fjord og fjell er det mye ­penger å hente.

– Det er trygt å kjøpe embryo­kviger. De er avlsmessig gode og de er vant til å bli håndtert og ­derfor veldig greie å ha med å gjøre, sier Jon.

Dessuten synes han prisen på 20 000 kroner for gode kviger er helt grei. Nå håper han å klare seg uten kjøp av kviger, men avviser ikke helt at han kan komme til å slå til hvis det kommer tilbud på noen svært gode embryokviger med vårkalving. Alle 8 kvigene har kalvet. To av kvigene melker ­veldig bra og er drektig igjen med REDX-inseminasjon. Tre stk ser ut til å bli helt greie kviger, mens ei sliter med lynne under melking. Uheldigvis ble det vanskelig ­kalving på ei av embryokvigene der veterinæren måtte tilkalles, og ei kastet kalven to måneder før kalving. Disse to har ikke kommet seg så høgt i mjølk, men den som kastet er nå drektig med REDX.

Jon har fått lagt inn noen embryo. Annie Haavemoen er embryo­veterinær for Sør-Gudbrandsdal. Fire embryo ble lagt inn i desember 2018 og resulterte i tre drektigheter.

Noen embryo er lagt inn senere, med vekslende resultat. Ved å bruke X-sæd på dyrene med best egenskaper og gener, medfører dette bruk av Y-sæd i på dyrene i andre enden av skalaen, for å balansere forholdet mellom kjønn på kalvene. Dette medfører igjen at det blir utfordrende å finne nok dyr til å kunne bruke embryo, så da blir nok dette mest aktuelt på dyr som for eksempel viser ­blødning etter brunst som ikke ble ­fanget opp. Han synes også at embryo blir uforholdsmessige kostbart sammenlignet med semin.

Nå har han har 11 kviger som ble født i august/september i fjor og disse vil han prøve å inseminere i august for å få mer melk på ­tanken i sommermånedene. ­Kvigene er på beite da Buskap er på besøk i slutten av juni. De fôres med kraftfôr på beitet og vil bli tatt inn om en tre ukers tid og skal gå på beite med melkekua fram til de er inseminert.

Jon har vært eierinseminør siden november 2017, men syntes ikke han fikk det helt til i starten. Nå har det løsnet, og ikke-omløps­resultatene i vår har vært gode. Jon tok eierinseminasjonskurset for å bli mer fleksibel i forhold til insemineringstidspunkt og også med ett håp om spare kostnader på inseminering.

Avler for klauv

Jon har krysset inn litt Fleckvieh, men syntes avdråtten på disse stort sett er for dårlig. Holstein er også prøvd. Selv om Holstein er fine greie melkekyr, er det nok NRF-genetikk som vil bli brukt framover. Jon setter opp avls­planen selv, men ønsker å hyre avlsrådgiver for en gjennomgang av besetningen en gang i året. Han skryter av at avlsplanen har blitt mye bedre.

Egenskapene han vektlegger ­varierer hele tida, unntatt klauv som alltid er med. Der studeres delindeksene nøye. Hvis det for eksempel er dårlig indeks for ­korketrekkerklauv er oksen uaktuell å bruke. Utmelkingshastighet er en egenskap som ble prioritert en periode. Der synes Jon han har fått så bra effekt at han nå slakker av for å unngå at det skal tippe over i lekkasje. Kg melk ser ikke Jon på, men han sier han har begynt å ta litt hensyn til fettinnholdet i melka fordi det etter hvert betyr mer økonomisk. Jur, speneplassering og – størrelse er andre viktige egenskaper vurderes nøye. Han har mest sansen for jevne okser. Okser med svært dårlige enkeltegenskaper brukes helst ikke.

Nå når dyretallet i besetningen er der det skal være ser Jon for seg at avlsframgangen vil øke framover.

Leid gjødselspreding en suksess

Graset høstes fra mye leiejord som består av til dels små skifter. Jon forteller at det meste er innenfor 2–3 km kjøreavstand. Møkka blir kjørt ut med traktor og gjødselvogn, men i år har Jon leid inn en entreprenør med container og slangespreder. Dette fungerte så bra at han vil prøve mer. Av fordeler regner han opp bruk av stripespreder, regionalt miljøtilskudd og at kjøring på jorda med tungt utstyr unngås. Kapasiteten blir også mye større På et jorde på 65 dekar som ligger 1-1,5 km fra gjødsellageret ble det kjørt ut 200 kubikkmeter på en og en halv time.

– Skulle jeg gjort dette selv hadde det blitt 25 lass med 8 kubikks vogn og 7-8 timers arbeid, sier Jon.

Det som mangler er større gjødsellager/bufferlager slik at mer av gjødsla kan spres i vekstsesongen. Kombinert med stripespreder vil det bety mye for bedre utnytting av gjødsla og redusert behov for mineralgjødsel.

Deler av besetningen på seter

Ola – far til Jon – hjelper til mye på gården. Det har vært en fast ansatt i 70 – 80 prosent stilling pluss en del ekstrahjelp. Framover satser Jon på å klare seg med en god del mindre hjelp, og det er også en grunn til at gjødselspredinga blir leid. Ola tar sommerferien på fellessetra og får med seg 10 – 12 kyr for å utnytte seterbeitene. Opprinnelig var det fire gårder som samarbeidet om fellessetra, men nå er det bare to igjen. Jon ser også at setra innebærer et potensial til vesentlig økning av melkeproduksjonen i juli og august. Kyrne som ikke er på setra går på beite ved fjøset. De går ut og inn døgnet rundt. Jon valgte delvis styrt kutrafikk og henter sjelden kyr til melking verken inne eller ute.

Bygd ut i etapper

Mens foreldrene til Jon fortsatt drev Alme kjøpte han en nabogård i 1998. I fjøset på denne gården holdes sau og en del av ­slakteoksene, og far Ola har ansvaret her. Fra 2004 ble det samdrift med foreldrene pluss en deltaker. Det ble drevet samdrift med litt forskjellige deltagere frem til det ble åpnet for kvoteleie. I 2008 ble det bygd på avdeling med liggebåser for ku og binger for ungdyra I 2011 ble båsfjøset bygd om og det ble installert VMS melkerobot. I 2016 ble fjøset bygd ytterligere på med flere liggebåser og fôrsentral i enden. Det er nå 70 liggebåser til melkeku og 22 liggebåser til sinku og drektige kviger.

Egenskapene han vektlegger ­varierer, ­unntatt klauv som alltid er med

– Jeg har nå et produksjonsomfang som passer bra til fjøset, og har ingen planer om å bli større, sier Jon. – Men jeg ønsker å ha flest kalvinger første halvår og ikke andre halvår som nå. Med prisforskjellen er det god netto i å produsere sommermelk.