Hvorfor hadde du lyst til jobb som semintekniker?

- NRF-kua – det er den det handler om, kommer det kontant fra Anne.

Hun stortrives i jobben som inseminør og forteller at i toppsesongen kan hun fort ha 15–18 besøk om dagen. Rekorden siden hun begynte i august i fjor er 46 inseminasjoner på en dag. For Anne er en god dag rett og slett en dag da hun har fått kalv i kua. Hun synes hun er privilegert som får komme rundt på gården til folk.

Opplever du ofte at det er noe som mangler når du kommer?

- Jeg opplever sjelden at det er noe som mangler for at jeg skal gjøre jobben min. Hos de aller fleste er alt godt tilrettelagt. Unntaksvis kan det være noen som har glemt å skille ut kua som skulle insemineres. Noen dyr er urolige, og det må en bare regne med. Dyr gjør jo ikke alltid det du har tenkt. Fanghekk er forresten en fin ting – jeg er veldig glad i fanghekk, avslutter Anne.

Hva skal til for et bra inseminasjonsresultat?

- Brunstkontroll er alfa og omega, og det kan delvis være litt komplisert, forklarer Anne. – Det kan være falske brunster og stille brunster. Verst er det med irregulære brunster. Altså at kua kan ha en brunstsyklus på bare 17 dager og neste gang mer enn 21 dager.

Hvordan har høysesongen vært?

- Det har vært noen som har slitt med en del omløp. Jeg har lagt merke til at det da ofte har vært mye løs mage på kyrne, og jeg tror at en god del av problemet er fôringsrelatert. Stabil fôring i inseminasjonsperioden er svært viktig og spesielt i fjøs med konsentrert kalving. Noen har også slitt med å få kvigene drektige, og da anbefaler jeg å gi litt mineraltilskudd.

Hva med betydningen av klauvene for fruktbarheten?

- Klauvene er viktige for total-helsen til kua og derfor også fruktbarheten, og det kunne godt vært mer fokus på det i vektingen i avlsmålet til NRF.

Hva mener du om utviklinga av NRF-kua?

- Nå mener jo jeg at NRF-kua er den beste som finnes. Hvis vi skal snakke om forbedringer er kundene mine opptatt av juret. Det må være et jur som fungerer bra i melkerobot og et jur som ikke slipper. Jurslipp går ut over holdbarheten og ødelegger slik for helhetsinntrykket.

Anne opplever stor interesse i sitt område for bruk av ulike sædkategorier som REDX, kjøttfesæd (vanlig og Y-sæd) og SV-sæd. Anne forteller at når det er ei ku som er vanskelig å få drektig, anbefaler hun ofte å bruke en angusdose. Heterosis slår ikke bare ut på avkommet, men gir også høyere drektighetsprosent. Hvis en bonde er litt usikker på hvor i brunsten kua er og om neste dag kanskje hadde vært mer optimalt inseminasjonstidspunkt, anbefaler Anne å bruke SV-sæd. Og kjønnsseparert sæd anbefaler hun helst blir brukt til kviger. Både fordi det gir best tilslag og raskest avlsframgang.

Du har vært med på et prøveprosjekt med sms-bestilling av inseminasjon?

- Ja, og det har fungert veldig fint. Bonden får en tilbakemelding om at bestillingen er mottatt og jeg tror de synes dette er en servicevennlig måte å bestille semin på.

For Anne er det å yte god service når hun kommer for å inseminere helt naturlig. Som hun sier: Bøndene er kongen! Hun har også et godt råd å komme med til sine kunder.

- Jeg synes bøndene kunne bli flinkere til å ta vare på seg selv. Det er mye ulike former for press på en bonde i dag, og de må ofte være sitt eget støttesystem. Å avslutte arbeidet litt tidligere en dag og kanskje utsette noe til senere kan være viktig for å få senket skuldrene og ta seg inn.