Kua som toppidrettsutøver
Hva skal til for at kua skal yte maksimalt for ulike egenskaper?
Veterinær/kursansvarlig i Geno
.jpg)
I toppidretten legges alt til rette for at utøveren skal oppnå maksimale prestasjoner. Teamet rundt utøveren må bidra, og utøveren må trives med oppgaven. Hvis kua er utøveren, er Geno og du teamet. Felles innsats er nødvendig for å lykkes. Hva gjør vi, og hva kan vi gjøre for at kua skal prestere best mulig?
Genos innsats
Avlsmål
Helseegenskapene er lavarvelige, men inkludert i avlsarbeidet i mange tiår, har de bidratt til at NRF-kua er kjent for god helse. Jurhelse utgjør nå 8 prosent av avlsmålet.
Arvegrad
Ca. 6 prosent av variasjon i mastitt og 16 prosent av variasjon i celletall kan forklares av arv. Celletall har vært inkludert i avlsmålet fra 2013, og vektingen har gitt god respons. Siden 2016 har gjennomsnittlig celletall hos NRF-kua gått ned med ca. 15 000, og antallet mastitter pr. årsku avtatt med 0,26 prosentpoeng pr. år.
Utmelkingshastighet
Med melkerobot ønsker mange høy utmelkingshastighet. Høyere hastighet øker risiko for lekkasje. Åpne spenekanaler gir både mastittbakterier og miljøbakterier store muligheter for å etablere seg i juret og gi celletall og mastitt, så her er det viktig med balanse både i avlsarbeidet sentralt og ute i besetningene.
Sammenheng med andre egenskaper
Arvelig sett har mastitt positiv sammenheng med holdbarhet og celletall, men negativ sammenheng med utmelkingshastighet, lekkasje og produksjon. For celletall er den negative sammenhengen med produksjon liten, så etter at celletall ble vektlagt mer og mastitt mindre, har NRF-kua fått bedre celletall og mindre mastitt samtidig som produksjonen har økt.
Avlsplan og oksetilgang
Grunnlaget for gode prestasjoner i neste generasjon legges ved best mulig kombinasjon mellom ku og okse. Geno avlsplan gir mulighet for å vektlegge egenskaper for besetning og individ, oppdateres kontinuerlig for nye okser og vil snart også baseres på innhold i beholder. Innhold i inseminørenes beholdere vil samtidig tilpasses best mulig til avlsplanene i området.
Din innsats
Kalvehelse/tilvekst
Holder kalven seg frisk, har god tilvekst og trives, blir risikoen for at den får mastitt som melkeku mindre. Kalven trenger melk av god kvalitet. Celletallsmelk som kalvefôr, gir økt risiko for kvigemastitt. Grunnlaget for gode prestasjoner som ku, legges fra øyeblikket kalven blir født.
Miljø og immunforsvar
Mastittrisiko avtar med god hygiene, gunstig fôring, stabilt hold, god balanse mellom liggetid og etetid, lite stress og lite sjukdom. Det betyr egentlig at all jobben du gjør og det du har tilrettelagt i fjøset, virker inn på mastittrisiko; alt fra møkkskraping og jurbarbering til dyretetthet og fjøsutforming. Enhver toppidrettsutøver framhever at gode hverdagsrutiner ligger bak resultatet.
Juret
For å sikre at jur og spener har det best mulig, er innstilling og funksjon på melkerobot/melkeanlegg og melkehygiene avgjørende. Kua gir ganske raskt beskjed med uttrukne spenekanaler eller høyere celletall ved avvik. Desinfiserende spenespray kan brukes ved problemer med smittsomme mastittbakterier, og smørende, beskyttende spenespray kan brukes forebyggende, men spenespray kan ikke løse jurhelsefloker alene. Kua bør stå 20 minutter etter melking slik at spenekanalene lukkes ordentlig før den legger seg. Både fjøsutforming og fôringsrutiner kan sikre dette. Sommerstid kan solbrente eller tørre spener være inngangsport for bakterier, og mye fluer kan bidra til mer mastitt. Forebygge mot det! Frustrerende jursår er både vondt og uheldig for friske jur, og de kan være vanskelig å bli kvitt. Vask først og behandle for eksempel med grønn leire, sinksalve, spray som inneholder kobber, honningsalve, gel som inneholder organiske syrer, og sørg for reine klauver og mindre tråte.
Sette mål, regelmessig oppfølging
Mastitt gir tap både ved direkte utgifter og tapte inntekter, og høyt celletall øker utrangeringsrisiko. Sett mål, og ta grep hvis avvikene blir for store. Samarbeide gjerne med veterinæren. Akutt sjukdom må nødvendigvis håndteres når det oppstår, men ofte kan vi se lang tid på forhånd at noe er i gjære. Månedlig prøvetaking og oppfølging gir mulighet til å stoppe negativ utvikling hos enkeltdyr. Ta speneprøve av alle dyr med celletall over 100 000 ved avsining, og sinbehandle de som fortjener det. Ta prøve av alle som har kraftige celletalls-økninger i laktasjonen. Det gir utgangspunkt for tiltak for den enkelte kua, men er også et supert verktøy for besetningsstyring.