Fleksibilitet

«Fleksibilitet» er et vidt begrep, og kan oppnås på mange måter. Fleksibilitet i øvrig næringsliv tolkes ofte som at man kan velge når man kommer og går fra jobb, en får muligheten til å jobbe hjemmefra, en kan jobbe på hel- eller deltid, samt ha muligheten til å jobbe seg opp mange fridager som man kan ta ut i lengre friperioder. Det er viktig å være klar over at de aller fleste også i øvrig næringsliv opplever mindre fleksibilitet i sitt arbeidsforhold enn det de ønsker seg. Ulike personer legger også ulikt innhold inn i begrepet. Det er derfor fort gjort å snakke forbi hverandre i dialogen. Når selgeren sier at du blir så fleksibel med ny teknikk at du kan være med unga på fotballtrening hver kveld, så betyr ikke dette at du nødvendigvis sparer arbeidstid. Fleksibiliteten betyr kanskje bare at du må gjøre ferdig stellet etter fotball-treninga? Fleksibilitet og tids-besparelse er derfor to helt forskjellige ting.

Flere former for fleksibilitet

En annen form for fleksibilitet kan være at du ikke er så opptatt av om arbeidsdagen blir litt lang, bare du har mulighet til for eksempel å «rømme» til Syden to-tre uker hver vinter. Da kreves det gjerne et driftsopplegg som gir deg økonomi til et slikt valg. Det vil også være en fordel at mekaniseringen er enkel slik at opplæring av avløser skjer på en grei måte.

En tredje variant av fleksibilitet, ligger i valg som går mer på livs-situasjon. Det er ikke alle som bygger løsdriftsfjøs som er like overbevist om at dette skal jeg drive med resten av livet. For denne personen vil en form for fleksibilitet som tillater at du kan avslutte som mjølkeprodusent – uten å sitte igjen med en kjempegjeld, være det som forstås med fleksibilitet.

Fleksibilitet er derfor et ganske relativt begrep, og det er viktig å gjøre seg opp en mening om på hvilken måte en selv ønsker fleksibilitet i sitt driftsopplegg. Det finnes heller ingen øvre grense for hvor dyrt et fjøs-prosjekt kan bli, det er derfor av største viktighet å definere sine ønsker om fleksibilitet innenfor en kostnadsramme som gir et overskudd i drifta.

Ulike alternativer

Denne artikkelen ser på hva som skjer dersom en er villig til å være fleksibel på hvor fort innendørsmekaniseringen må på plass etter nybygging på ulike måter. Alle alternativene i tabellen tar utgangspunkt i nybygging for ei mjølkekvote på 180 000 liter. Dette er valgt fordi det representerer et driftsomfang som er aktuelt for mange i dag (ca. 30 000 liter over gjennomsnittet for dem som er i båsfjøs per i dag). Inntekter, kostnader og tilskudd er likt per dyr i regnestykket. Effektiv rente er satt til 6 prosent, og tilbakebetalingstid er 23 år. For AMS (melkerobot) er det regnet et strømforbruk som er 30 000 kr høyere per år enn for en mjølkestall pluss årlig service på 50 000 kr mer enn for mjølkestallen. For fullfôr er det tatt med 30 000 kr ekstra for økte driftskostnader. Det ligger inne 300 000 kr i årlig privatforbruk, samt at renter og avdrag inngår i kostnadene før overskudd beregnes. Overskuddet er derfor disponibelt til øvrige investeringer eller for eksempel mer fritid.

For alle alternativene bygges det nytt bygg til mjølkekuene, men en benytter eksisterende bygg til ungdyra i alternativ 1 til 5. Tabellen har ikke med kostnader for seinere oppgraderinger, og alternativene er derfor ikke helt sammenliknbare. Oppsettet er likevel interessant fordi fokus er på den største kostnadstoppen en får i de ulike alternativene, og det er denne som er kritisk for både lønnsomhet og fleksibilitet.

Ulike alternativer gir ulik fleksibilitet

Alternativ 1 er den typiske «gjør det sjøl»-bonden som ønsker å bygge et enkelt fjøs med mye egeninnsats. Dette er det alternativet som genererer det største overskuddet per år, men hvor arbeidsbelastningen de første to årene vil være svært stor, type «døgnet-rundt» for minst to personer. Etter en intens byggeperiode vil imidlertid økonomien fort bedre seg, slik at en seinere kan oppgradere mekaniseringen på mjølk og fôr bit for bit når økonomien tillater det. Kostnader for denne oppgraderingen er ikke tatt med, men er heller ikke kritisk på samme måte som når store imek-kostnader kommer på toppen av kostnadene til selve bygget. Etter byggeperioden har bonden 72 000 kr mer i året, sammenliknet med alternativ 2, til for eksempel innleie av avløser ved ferie. Om kostnaden for avløser settes til 400 kr/time, gir dette altså fleksibilitet i form av 24 ekstra fridager hvert år – etter en hektisk byggeperiode.

Nytt melkekufjøs uten robot

Alternativ 2 utgjør sammenlikningsgrunnlaget for de andre løsningene. Her bygges det et nytt bygg for mjølkekua som tilbygg til eksisterende bygg. Det eksisterende bygget benyttes til ungdyra. Mekaniseringen holdes enkel, men funksjonell. Det monteres inn en brukt mjølkestall og fôringen skjer med en enkel brukt river og hjulgrabb. Grunntanken er at det skal inn mjølkerobot (AMS) og mer avansert fôringsmekanisering når økonomien tillater det, men nå i første omgang er poenget å få til et nytt fjøs med et så lavt kapitalutlegg som mulig – uten masse egeninnsats. Alternativet genererer 172 000 kr i overskudd for andre investeringer. Fôringen er enkel, men relativt rasjonell. En må imidlertid innom fjøset morgen og kveld for å «trykke på knappene» ved utfôring. Mjølkinga skjer i en enkel mjølkestall, slik at en også må møte opp for å mjølke morgen og kveld. Løsningen er dermed mindre fleksibel på når ulike arbeidsoppgaver må utføres, men likevel ikke blottet for fleksibilitet gjennom døgnet. Dyra kan være ganske fleksible, og økonomien vil også være såpass romslig at avløser kan hyres inn ved behov. Det ligger også en fleksibilitet i at bygget er reist av entreprenør, slik at bonden kan ha fokuset på daglig drift fra dag 1. Ved normalt god drift vil det også ligge en fleksibilitet i at bygget er helt nedbetalt på 12-13 år (forutsatt at kvota selges for 18 kr/liter). Bonden kan dermed avslutte produksjonen dersom ulike forhold, for eksempel helse, skulle tilsi det – uten å sitte igjen med masse gjeld. Utskifting til mjølkerobot kan antakeligvis skje etter 5-6 år. I mellomtida har arbeidsmiljøet fått et løft på grunn av overgangen fra mjølking i båsfjøs til mjølking i en mjølkestall.

Brukt robot

Alternativ 3 er likt det forrige, bortsett fra at det satses på mjølkerobot fra starten av. Det er en brukt robot for å holde investeringskostnaden nede. Løsningen gir nok en større fleksibilitet i det daglige, men genererer et årlig overskudd som er 132 000 kr mindre enn alternativ 2. Om en stiller samme krav til lønnsomhet som for alternativ 2, betyr det at en må jobbe 377 timer til 350 kr/time utenom gården hvert eneste år for å finansiere denne økte fleksibiliteten. Dersom man har utstyr som egner seg for det, kan for eksempel leiekjøring dekke denne differansen. Mye leiekjøring er typisk sesongarbeid, det vil si at alle disse timene da skal gjennomføres i løpet av en periode på to til tre måneder. Det betyr at du vil få tilført over 4 timer jobb hver dag i denne sesongen – på toppen av daglig stell og gjerne sesongjobbing for seg sjøl også. Fordeles timene over et normalt arbeidsår, utgjør det 1 time og 40 minutter per dag, eller tilsvarende 22 prosent stilling.

Ny robot

Alternativ 4 er likt alternativ 3, bortsett fra at mjølkeroboten er ny. Årlig overskudd er nå redusert med 192 000 kr i forhold til referansen, og en står igjen uten noe bidrag fra mjølkeproduksjonen til andre investeringer eller vedlikehold. For å oppnå samme overskudd som alternativ 2, må en nå jobbe 549 timer i året utenom gården. Dette tilsvarer nesten 2,5 timer per arbeidsdag (33 prosent stilling) – året rundt. Ny robot er imidlertid driftssikker og i fjøset har kanskje også brunstvarsling kommet på plass slik at det ikke får så stor konsekvens at du er ute på jobb? Nå er imidlertid overskuddet for ekstra ferie og avløsing borte – eller det må tas på bekostning av annet privatforbruk. En kommer fort i en situasjon der en må prioritere fritid mot mat, klær og ny bil.

Ny robot og nytt fullfôranlegg

I alternativ 5 dras det på med nytt fullfôranlegg også fra dag 1 – på toppen av kostnadene vi kjenner fra forrige alternativ. Nå genereres det et negativt overskudd som vil si at det spises av privatforbruk og fremtidige investeringsmuligheter. For å få samme overskudd som alternativ 2, må en nå jobbe 840 timer i året utenom gården. Om ikke ektefellen har hatt jobb utenom gården fra før, så skjer i hvert fall det nå. Det er nå snakk om en halv stilling ute i en godt lønnet jobb for å få samme overskudd som referansen vår. Om partneren forsvinner ut av fjøset, vil det også ha klare konsekvenser for fleksibiliteten i drift og hvordan arbeidsoppgaver på gården kan eller nå må utføres.

Pluss nytt for ungdyra

I alternativ 6 er det bygd nytt også for ungdyra. Det er ikke trukket fra innspart arbeid eller lagt til økte inntekter for bedret tilvekst på grunn av nytt og rasjonelt ungdyrfjøs, men mange sliter også med å hente ut disse fordelene – i hvert fall fra dag 1. Nå koster fleksibiliteten deg nesten en halv million mer i året enn alternativ 2, eller tilsvarende at du må jobbe utenfor gården i en 80 prosent stilling. Lønna for årsverket ute er satt til 600 000 kr. Dette er nesten
100 000 kr mer enn medianinntekten i Norge, altså det folk flest tjener. Dette er typisk kompetansekrevende stillinger – kanskje en må bruke tid på kompetanseheving og sertifisering for «ute-jobben» også?

Pluss leid kvote

I det siste alternativet er det leid inn 60 000 liter kvote til en pris på 1 kr per liter. Det bygges nytt for 45 kyr, samt for ungdyr. Totalkostnaden er økt til 14 millioner kr. Fjøset i seg sjøl er svært fleksibelt og moderne, men høye kapitalkostnader gjør at bonden sitter igjen med 574 000 kr mindre per år sammenliknet med alternativ 2, samt økt arbeidsbelastning. Med en slik investering på dette kvotegrunnlaget, forsvinner i praksis også hele bidraget til familiens privatforbruk. Skal bonden sjøl skaffe penger tilsvarende differansen til alternativ 2, må han nå ut i full jobb – i tillegg til fjøsjobben. Da har det blitt en fleksibilitet som ikke bare går ut over muligheten for å bli med unga på fotballtrening, men også noe som truer nattesøvnen. På grunn av økt produksjonsvolum må en også skaffe mer leiejord og kanskje også modernisere maskinparken for å takle dette økte volumet.

Sett ei tydelig kostnadsgrense tilpasset ­situasjonen på gården

Lærdommen en kan dra av dette regneeksemplet, er at en ikke bare kan sette opp ei liste med alt en har lyst på med håp om størst mulig fleksibilitet. Fleksibilitet er i praksis en sekundær egenskap som en først kan begynne å tenke på når lønnsomheten i prosjektet er god i bunnen. For å oppnå god lønnsomhet, er nøkkelen å sette ei tydelig kostnadsgrense for maksimalt investeringsbeløp tilpasset situasjonen på gården. Kostnadsgrensa en regner ut for eksempel i en driftsplan må bygge på mjølk- og kjøttproduksjonen i seg sjøl. Om en begynner å legge inn eksterne inntekter for å heve kostnadsgrensa, må en virkelig spørre seg hvorfor. Er det for å få «råd» til mer av det «fleksible» utstyret?

Basert på kostnadsgrensa må en deretter få på plass en fremtidsrettet planløsning, men som mekaniseres nøkternt ved oppstart. Dette gjøres for å få ned den store investeringstoppen med påfølgende høye kapitalkostnader som en ellers vil få. Deretter oppgraderes de tekniske løsningene over tid. Om alt dette er planlagt i forkant, blir den økonomiske fleksibiliteten god, og det er heller ingen stor jobb å gjennomføre planen – trinn for trinn – fordi prosjektet er planlagt med mål om økonomisk handlefrihet. Det er antakeligvis dette som gir deg akkurat den formen for fleksibilitet du ønsker deg?

Påbygg av eksisterende fjøs

Alle bildene er fra fjøset hos Hans Erik Kolden i Lom som har bygd et nytt tilbygg til mjølkekua, og så skal eksisterende bygg ominnredes til ungdyr.