Sulten på fag

Vi har å gjøre med en melkeprodusenter som er over snittet aktive i kunnskapsinnhenting. Brit-Ellen kom ny på gården for få år siden og var ivrig på å lese seg opp. Først med Buskapartikler før det ble Go`kalven-kurs og senere har det bare ballet på seg. På kontorveggen henger blant annet kursbevis for alle de fire modulene i den digitale Storfeskolen. Brit-Ellen venter på den femte, men kan allerede smykke seg med tittelen cand.ku. Hun skryter av den digitale formen på kurset som gjør at en kan gå tilbake for å se det en ønsker å repetere – og det kan en gjøre så mange ganger en vil. Hun skryter av innholdet i Storfekole-modulene og forteller at det hender kurset surrer i bakgrunnen når hun og Ole Anders har lunsjpause.

- Storfeskolekursene er veldig lettfattelige, tydelig og med gode illustrasjoner. Det oppleves som å gå fra 0 til 100 i utvikling. Det er aldri for sent å lære og kursene passer både for viderekomne og nybegynnere, sier Brit-Ellen.

Modulen om fruktbarhet og brunst var spennende, og for Brit-Ellen var det nyttig å lære mer om hva som skjer på innsiden av kua i forbindelse med en brunst. Hun innrømmer at de i starten var for tidlig ut med REDX-inseminasjon og at litt mer is i magen har gitt bedre resultater.

Kommunikasjon under fjøsstellet

Ole Anders er også lidenskapelig opptatt av fjøset, og under stellene har de hverandre på øret for å dele observasjoner av enkeltdyr, diskutere og planlegge. Kvinnekurset på Farris Bad får toppscore (mitt livs beste) og uka før Buskap var på besøk deltok både Brit-Ellen og Ole Anders på Biffakademiet. Selv er hun med på å arrangere kurs for kvinnelige ammeku-bønder og de hatt Kusignalkurs på gården. Brit-Ellen synes også det er utrolig mange nyttige og fine landbrukspodder. Genopodden, Bondevennen, Landbrukspodden, Fjøssystemer og Tine er de mest hørte

Sette kunnskapen ut i livet

Motivasjonen for Brit-Ellen er å lære mer som kan tas i bruk i driften og bedre de økonomiske marginene. Som eksempel nevner hun at de etter Go`kalven-kurs begynte med dekken til alle nyfødte kalver i vinterhalvåret i tillegg til varmelamper. At lavere temperatur betyr at kalven må ha mer melk og av riktig kvalitet for å kompensere er god nok grunn til dette tiltaket. På gården har de også stålkontroll på råmelkstildelingen. De investerte i Coloquick (se bildeneste side) og fryser ned råmelk i fra første mål i 4 liters plastposer plassert i en kassett. All råmelk som fryses ned testet med refraktometer og Brixverdien noteres på kassetten. Den aller beste kvaliteten reserveres til kvigekalvene. Den automatiske tiningen til 40 grader tar 20 minutter. Nyfødte kalver som ikke suger i seg 4 liter sondefôres. Kua får sleike kalven og hvis kua svikter vaskes kalven med lunkent vann før den tørkes med håndkle. Navlestrengen sprayes med Super 7. Kalveboksene nærmest gangen brukes alltid til kvigekalver for å sikre at de sosialiseres ofte når de passerer forbi.

Ingen tilfeldigheter i kalvefôringa

Etter første måltidet på 4 liter får kalvene fri tilgang på søtmelk fra melkebar fram til nedtrappingen begynner ved 4 til 5 uker til avvenning ved ca. 8 uker. Enkelte kalver drikker 15-20 liter i døgnet, men det synes Brit-Ellen og Ole Anders er en god investering. Melka tilsettes Sprayfo for å få optimalisert tørrstoffinnholdet. De bruker en kalkulator som Calvex har liggende ute på nettet for å beregne hvor mye som skal tilsettes. Altså ingen tilfeldigheter i kalvefôringa!

Melka tilsettes Sprayfo for å få optimalisert tørrstoffinnholdet

I kalvekjøkkenet går råmelk fra SAC-melkeroboten med dobbeltboks rett i egne enkeltbøtter. Søtmelk til resten av kalvene går på egen tank. All melka pasteuriseres ved 64 grader før den fôres ut med melketaxi med en temperatur på 40 grader. Småkalvene får også lunkent vann tilsatt litt elektrolytter.

Problem med fete sinkyr og kviger

Sinkyrne var opprinnelig plassert i enden av fjøset, men det viste seg vanskelig å styre holdet så lenge de sto ved samme fôrbrett som melkekua. Løsningen ble å leie et tidligere ammekufjøs med luftegård på en annen gård. Nå sendes sinkyr og kviger så fort de er drektige dit, og det er de sikker på skal gi resultater. Riktigere hold og mer mosjon skal gi lettere kalvinger, bedre fruktbarhet og økt avdrått.

Vil ha opp avdråtten

Brit-Ellen og Ole Anders har ikke vært fornøyd med avdråtten i besetningen.

- Vi har skiftet kraftfôrleverandør og gått over til Felleskjøpet, og bedringen er allerede merkbar. Jeg synes vi bør komme opp på rundt 10 000 kg, sier Ole Anders. – Med høyere ytelse kan vi ha litt færre kyr i fjøset og det tror vi vil slå positivt ut.

Fôringen er rundballer som fylles i river og deretter over i mikser der det tilsettes kraftfôr og vann før miksen distribueres i et båndanlegg. Det lages tre mikser; til melkeku, okser og ungdyr/kviger.

Ole Anders og Brit-Ellen har deltatt i grovfôrprogrammet til Tine og er skjønt enige om at det var lærerikt med bruk av temperaturkurver, Atfarm og Eana skifte. Programmet videreføres også i 2023.

Ole Anders forteller et planen er å være litt mer på hugget med høstetidspunkt og gå over til tre slåtter på enda flere skifter. Utfordringen er at graset skal høstes fra 170 til 1 000 meter over havet. Det gir stor variasjon i tidspunkt både for utkjøring av møkk og høsting. De bytter forresten en del møkk med en annen gård, noe som gir mange sparte kilometer og høydemeter for begge parter.

Har du råd til å la være?

Ole Anders og Brit-Ellen har ingen planer om å skru ned på kunnskapsinnhentingen.

- Vi må hente ut de marginene vi kan, og da trenger vi kunnskap, understreker Brit-Ellen.

For Ole Anders og Brit-Ellen er et fysisk kurs over flere dager en del av ferien. Det må tilbys både slike kurs og digitale kurs. Egne kurs for kvinner er det også en del kvinner har behov for.

Når noen lurer på om det er noen vits i å gå kurs er Brit-Ellens svar både kort og klart: Har du råd til å la være?

Bare REDX og kjøttfesæd

Høsten 2020 ble avlen kraftig lagt om. Tankegangen bak avlsopplegget er å bestille de dyra du ønsker å ha på fjøset. Ved å øke levetida på kyrne trenger en ikke så mange kviger og kjøttproduksjonen kan øke. Nå har den siste kua som er inseminert med konvensjonell sæd kalvet og heretter blir det kun kjønnsseparert NRF (REDX) og kjøttfesæd. Bruken av kjønnsseparert kjøttfe (Beef Y) knipes inn til to forsøk og så får det heller bli noen krysningskviger.

Mer kjøtt og mer ro

Det begynte med å krysse med Blonde, Limousine, og nå etter hvert mer Angus. Utover bedre økonomi med krysninger, opplever Brit-Ellen at det blir mer ro i oksebingene med krysninger som er litt dorskere enn ren NRF, i tillegg til mye raskere tilvekst. Brit-Ellen forteller at hun alltid har vært opptatt av avl, og synes det er fasinerende med ny teknologi. Siden 2020 har alle kvigekalver blitt GS-testet og hun synes det er ufattelig spennende. Hun kan heller ikke skjønne hva som er vitsen med å bruke REDX på noe ei ku eller kvige ikke vet hva er. Siden rekrutteringen av melkekyr ble omlagt til REDX på de beste dyra, ses positiv utvikling i avlsverdiene og ikke minst at de dårligste er borte.

- Vi kan ikke klage på økonomien hvis vi ikke tar i bruk mulighetene som ligger der til raskere avlsframgang og økt kjøttproduksjon, slår Brit-Ellen fast.

Lister gir oversikt

For å holde oversikten i besetningen er Brit-Ellen–som veggen på kontoret vitner om – svært glad i lister. Hun kjører ut lister fra Kukontrollen og bruker fargekoder for å angi kjøttfe, REDX og embryo. Dette for å ha kontroll på hvor mange kalver som ventes av ulike kjønn for få riktig fordeling.

Rekrutteringsprosenten i besetningen ligger nå på rundt 40, men målet er å komme ned mot 30.

- Vi har verdens friskeste og mest holdbare ku i Norge, og da kan vi ikke holde på å bytte ut så stor del av besetningen hvert år, sier Brit-Ellen. Det er bedre å avle frem en krysningsokse til slakt enn å bytte ut ei god ku bare fordi man har fått ei kvige en egentlig ikke har behov for. Hun har også merket seg at samlet avlsverdi er det som i størst grad gir indikasjon på holdbarhet.

Slutt på embryo

Besetningen var også rugebesetning for Geno og har fått seks kvigekalver og to oksekalver etter embryoinnlegg og venter på 10 embryokalver som skal komme. Som følge av at Geno konsentrerte embryovirksomheten i noen geografiske områder falt de utenom, og det synes Brit-Ellen var innmari synd. To kviger har blitt levert til Geno for embryoskylling og den første har kommet tilbake etter endt tjeneste. Hun skal kalve i februar.

Smarte innkjøp