Vinterarbeid
Hos meg så foregår det meste av inseminering om vinteren og våren. Så det går med mye tid i fjøset for å se etter brunst og oppdatere avlsplanen etter som det kommer nye okser.
Melkeprodusent
karilauvdal@gmail.com
Her stenger takraset for veggventilene.
I år startet vinteren i november med litt kulde, snø og så litt regn slik at det ble skikkelig glatt og deretter mer snø og kulde. Slik har det holdt på, og etter hvert ble det en del snø så nå ligger takraset fra nyfjøset helt opp på taket. Er glad for at kraftfôrsiloene står i gavlenden slik at de ikke har fått tak raset på seg. Har vært ute og rydda snø sånn at ventilene får luft og portene er fri for snø slik at en kan komme ut med dyr hvis en må. Det har vært så glatt over lengre perioder at jeg ikke har kunne ta småkalvene i grime og leie de fra nyfjøset og inn i det gamle for å frigjøre kalveboksene. Da har vi måtte ta fram dyrehengeren for å frakte kalvene 50 meter. Alternativet hadde blitt som Bambi på isen.
Oppstalling av kalver
I det nye fjøset har vi ikke gjort plass til kalver fra 1 til 5 måneder, for disse har vi tenkt å ha i det gamle fjøset. Når kalvene er 2-3 uker gamle tar jeg de inn i det gamle fjøset. Her får de pulvermelk fra melkebar med romoppdeling. Står så og passer på at alle får det de skal ha og at ingen stjeler for det om de drikker fort opp. Slutter med melketildeling ved 7-8 ukers alder. Så når kvigekalvene er 5-6 måneder kommer de tilbake i nyfjøset for videre oppfôring. Æ ønsker å ha de på 580 kg ved kalving. Bruker å måle de for å følge med på tilveksten, spesielt før de blir sluppet på beite og når de kommer inn igjen, for å se hvordan beitesesongen har vært. Gir alle førstegangsbeitere bolus mot snyltere og boluser med mineraler. Det er alltid noen som ikke har likt seg ute på beite første året. Disse er viktig å få fôret litt ekstra når de kommer inn, så tar det ikke lange tiden før de tar igjen det meste av tapt tilvekst. Oksekalvene blir fôret opp i det gamle fjøset, de er ikke ute på beite. Har valgt å fôre opp okser sammen med småkalvene for de skal alle ha et godt grovfôr hele tiden, mens kvigene skal gå ned på grovfôrkvaliteten når de er inseminert. Og det er lettere å få det til i det nye fjøset, for her har en mulighet til å fôre forskjellig etter hva slags kvalitet de forskjellige skal ha. Når det gjelder oppfôring av okser så er jeg litt usikker på hvor mye kraftfôr æ skal gi og hvor lenge æ skal fôre på de. Det er noen år siden æ hadde okser til slakt og nå skal jo oksene være litt tyngre, men ikke feite. Har kjørt Optifôr fôrplan for å se, men syns den satte opp noe mye kraftfôr, men det må en vel regne med når ikke grovfôret er av beste kvalitet denne vinteren. Planen er å fôre de opp til 320 kg slaktevekt på 16 måneder. De får da 4 kg Topplack høg pr. dag. Gir i tillegg noe mineraler.
Strømbrudd krever beredskap
Men det er ikke bare glatta som har vært litt utfordrende, det har snøfallet også. For snøen som kom i januar hang seg fast i alt. Trær ble så tunge at de knakk over strømledninger slik at strømmen ble vekke opptil flere timer. Enkelte bønder var uten strøm i to døgn. Da var det frem med aggregatet og få koblet det til traktoren. Så var spenningen stor om melkeroboten ville svive med det aggregatet som vi hadde. Vi hadde jo brukt det til melking og fôring i det gamle fjøset, men en robot er litt mer fintfølende i forhold til data og slikt som må henge med. Vi var heldige, den startet fint opp etter at vi hadde fått kvittert ut alarmer etter strømbruddet. Så da var vi og kyrne godt fornøyde. Og aggregatet hang bare fast på traktoren for det ble en del strømbrudd av lengre og kortere innslag de neste dagene. Men fôringa måtte vi ta med traktoren, så da var det bare å kjøre rundballer inn på fôrbrettet og rulle de ut.
Brunstige dyr
De siste årene har det stadig vært noen kyr som det er vanskelig å se brunst på. Det skulle bli så mye bedre med løsdrift fikk æ beskjed om. Jo, det har blitt lettere, men nå er det fort at de herjer slik at det blir såre bein etterpå. Og det er jo ikke bra. Enkelte kyr glemmer helt at de kanskje er litt dårlig til beins fra før, og når de da kommer i brunst så fyker de rundt som bare det og dagen etter så er det så vidt de vil gå. Har tatt litt lærdom av det og setter nå den som er brunstig i en utskillingsbinge for seg selv. Så står de i den til dagen etter, må jo følge de til roboten for å melke de et par ganger, men det går greit.
Sædvalg – mye å velge i
Så var det valg av sædtype, skal en ta vanlig, SpermVital, kjønnsseparert eller etter hvert nå embryo. Æ satser på salg av livdyr, ferdig innmelka kviger. Ingen blir solgt før de har kalva og æ ser at det er greie dyr og alt funker. Dyr som ikke holder kvalitetskravene våre, blir slaktet.
Ønsker å bruke kjønnsseparert sæd på avlsdyrene vi vil ha kvigekalver etter. Men synes ikke utvalget hos Geno har passet inn hos oss. Håper på større og bedre utvalg fra NRF-oksene etter hvert når de nå kommer i gang med separeringen selv. Men vi la innpå kjønnsseparert i fjor av NRF og Holstein, og det ble åtte kviger og to okser til nå. Føler meg litt snytt når det kommer oksekalv etter å ha brukt kjønnsseparert sæd, men en kan ikke være 100 prosent sikker på kvigekalv, der er en liten sjanse for at det kan bli okse. Når det gjelder bruk av embryo så er jeg litt usikker på hvor mye æ kommer til å bruke det. Her er der også en del spenning i forhold til tilslag ved innleggelse. Men hvis en har levert ei kvige til Geno som blir brukt, så er det jo litt stas å få noen av de embryoene tilbake. Men hvem skal en legge det inn på? Kan ikke ta den beste kviga for ho vil æ ha avkom etter, for den som en legger inn embryo på blir jo bare ei surrogatmor. Så da må det bli ei kvige som ikke har den store avlsverdien.
Andrekalvsku har fått tvillinger. En av hvert kjønn.
Malene K. Heddeland har kommet for å hjelpe med å flytte kalver over i nyfjøset.
Genotyping på arbeidslista
Har ennå ikke fått sendt inn prøver for GS-testing av kviger og kyr, skal se å få gjort det en av dagene. For dette er jo spennende å se om den teoretiske beregningen samsvarer med resultatet etter genotyping av hodyra. Sender inn på kvigekalvene, men æ kommer nok også til å sende inn prøver av kyr som æ har tro på er gode avlsdyr. Uansett resultat vil det være til stor hjelp i avlsarbeidet samt øke sikkerheten i de valgene æ tar, og med det få raskere avlsfremgang.