Tema: Gras

Økt avling reduserer kostnader og utslipp av klimagasser

Målet for Grovfôr 2020 er 20 prosent økning i avlinger og norskprodusert fôr, samtidig som kostnadene går ned.

Torger Gjefsen

Prosjektleder Grovfôr 2020

tgjefsen@gmail.com

Petter Klette

Rådgiver i Tine

petter.klette@tine.no

Oddbjørn Kval-Engstad

Rådgiver i NLR

oke@nlr.no

Tall fra 200 bruk som har vært med på Grovfôr 2020 viser at kostnadene varierer svært mye og at høge avlinger er meget effektivt for å redusere både kostnadene i produksjonen og utslippet av klimgasser.

Foto: Rasmus Lang-Ree

I prosjektet Grovfôr 2020 har 15 firmaer og organisasjoner i landbruket gått sammen for å formidle kunnskap og stimulere til refleksjon om grovfôrproduksjon. Prosjektet blir delfinansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet i Landbruket (KIL). Den overordna målsettingen for prosjektet er å øke andelen norskprodusert fôr med 20 prosent, samtidig som kostnadene reduseres og avlingene økes like mye. Et viktig virkemiddel i prosjektet er å invitere bønder til regionale samlinger med vekt på grovfôrdyrking, og hvordan produksjonen kan legges opp for å få til rasjonell drift, bedre fôr, høgere avlinger og reduserte kostnader. I forkant av samlingene forplikter deltakerne seg til å gjennomføre en kartlegging av egen grovfôrproduksjon ved hjelp av programmet Grovfôrøkonomi.

Store variasjoner

  • Kostnader til grovfôrdyrking varierer fra kr 0,37 til kr 3,11 per FEm

  • Kostnader til grovfôrhøsting varierer fra kr 0,51 til 2,65 per FEm

  • De som har avling under 700 FEm pr. dekar har i snitt CO2-utslipp på 62 kg pr. 1 000 FEm

  • De som har avling over 700 FEm pr. dekar har i snitt CO2-utslipp på 36 kg pr. 1 000 FEm

Tall fra 200 bruk

Hovedhensikten med innsamlingen av dataene er å bruke dem som grunnlag for gruppediskusjon under samlingene. Gjennom gruppediskusjonene får hver enkelt gardbruker /gardbrukerpar anledning til å sammenligne sine tall med tilsvarende tall fra fire andre gardsbruk. Vi har nå data om reelle kostnader i grovfôrproduksjonen fra om lag 200 gardsbruk i alle deler av landet. For å kunne sammenligne, har vi fjernet jordleie og tilskudd. Disse tallene viser at grovfôret i gjennomsnitt koster kr 2,71 per FEm levert fjøset. Av dette utgjør kostnader til dyrking i gjennomsnitt kr 1,31 og kostnader til høsting i gjennomsnitt kr 1,40. I disse tallene inngår en kalkulert pris for egen arbeidsinnsats på kr 200 pr time. At kostnadene for dyrking varierer helt fra kr 0,37 til kr 3,11 og for høsting varierer fra kr 0,51 til 2,65 per FEm, viser at mange har mye å gå på. Det er når hver enkelt reflekterer over hva ulike arbeidsoperasjoner koster på sin gard, at det gir grunnlag for å planlegge konkrete tiltak for forbedring av drift og avlingsnivå. Dette har gitt mange nyttige erkjennelser og aha-opplevelser, og mange har sett at de har et betydelig forbedringspotensial og har kunnet peke på konkrete tiltak for forbedring. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt på samlingene, er meget positive.

Figur. Avling og klimagassutslipp. Figuren viser at variasjonen i utslipp av CO2 per 1000 FEm produsert er meget stor. I gjennomsnitt er utslippene 58 kg CO2, mens variasjonen er fra 16 kg CO2 til 134 kg CO2. Den som har høgest utslipp, slipper med andre ord ut over åtte ganger mer enn den som har lågest. Beregninger av hvilke faktorer som i størst grad påvirker disse utslippene, viser at avlingsnivå er den faktoren som har størst effekt. Så mye som en firedel av variasjonen i utslipp, kan forklares av avlingsnivået.

Avling og klimagassutslipp

Gjennom avtaler med de som har deltatt på samlingene, har vi sikra oss anledning til å benytte anonymiserte tall for hvert enkelt gardsbruk som grunnlag for beregninger og analyser av ulike kostnadselementer og andre faktorer som kan være av interesse. Blant de faktorene vi har sett på, er hvordan avlingsnivået i FEm per dekar påvirker utslippet av klimagasser som følge av diesel brukt av traktorene som benyttes i produksjonen. Måleenheten er kg CO2 per 1 000 FEm. Resultatene fra disse analysene er vist i figuren.

Et annet forhold som en kan lese ut av figuren, er at det går et markert skille i mengden utslipp mellom de som har avlinger over eller under 700 FEm pr dekar. Ingen som høster avlinger over 700 FEm per daa, har utslipp over 60 kg CO2, mens under denne grensa er de høgest utslippene opp mot 140 kg CO2. I gjennomsnitt slipper gruppa med under 700 FEm per dekar ut 62 kg CO2, mens gruppa med de som ligger over 700 FEm per dekar bare slipper ut 36 kg CO2 per 1 000 FEm.

Basert på dette tallmaterialet, kan vi slå fast at det å sørge for å ta høge avlinger er den beste måten å oppnå både reduserte produksjonskostnader og reduserte utslipp av klimagasser. «To fluer i en smekk» – eller grovfôrdyrkingas «Kinderegg».

Beregning av CO2-utslipp

I prosjektet er dieselforbruk både på egne og innleide traktorer registrert, med kontroll mot regnskap for egne sin del. Standard faktor for beregning av CO2-utslipp fra diesel er 2,66 kg CO2 pr. liter diesel, det vil si 1000 liter diesel gir utslipp på 2660 kg CO2.