Gras er den billigste energi- og proteinkilden
Irland baserer sin melkeproduksjon på gras, og ingen andre steder i Europa ekspanderer melkeproduksjonen mer.
rlr@geno.no
Tekst og foto
Grasekspert Kevin Cunningham i Yara er ikke i tvil om at gras er den billigste energi og proteinkilden og viste til at de dyktigste brukerne i Norge har en grovfôrkostnad som er det halve av kraftfôret.
Irsk melkeproduksjon har offensive målsettinger. Fram mot 2025 skal melkeproduksjonen øke med 50 prosent (utgangspunkt 2011-nivå), og denne økningen skal baseres på bedre utnyttelse av de store grasressursene i irsk landbruk.
I perioden 2011 - 2017 økte melkeproduksjonen i Irland med 26 prosent. Irene er derfor godt på vei mot målet i 2025. Med en ekstensiv beitebasert produksjon der 80 prosent av fôret er gras, er det ingen som produserer melkeliteren billigere enn irene. I dag ligger melkeprisen i Irland på rundt 2,95 kroner, og irene tjener gode penger ved dette prisnivået. Grasekspert Kevin Cunningham i Yara sa på et seminar i regi av Grovfôr 2020 at han er overbevist om at gras er nøkkelen til en bærekraftig og profitabel melkeproduksjon også i andre land.
Fokus på grasets verdi
I norsk landbruk viser tall fra 200 bruk som har vært med på Grovfôr 2020 en snittpris for grovfôret på 2,70 kroner pr.fôrenhet. Prisen er beregnet uten å inkludere tilskudd og jordleie, for å kunne sammenligne grovfôrpris rundt omkring i landet. Dette betyr vesentlig billigere fôrenhetspris enn kraftfôr til ca. 3,85 kr fôrenheten. Kevin Cunningham viste til at de beste brukene i Norge har en grovfôrkostnad på 2,00 kroner pr. fôrenhet, som er nesten det halve av hva de må betale for kraftfôret. Vi må tenke i energi og ikke tonn når vi skal vurdere grovfôrkostnader, sa Cunningham, og viste til en forskjell pr. 1 000 fôrenheter beite sammenlignet med kraftfôr på 195 euro (ca. NOK 1 850) eller nesten 1,50 kroner pr. fôrenhet (se tabell 1).
Nettoen som teller
- Turnover is vanity, profit is sanity, sa Cunningham og oversatt til norsk blir det at omsetning er innbilskhet, mens overskudd er sunnhet.
De flinke klarer å styre beitingen slik at graset hele tida dekker dyras behov. Hjelpemidler som måler tilveksten og beitemanagementprogram er nyttige virkemidler. Mange har mye å gå på både når det gjelder avling og kvalitet på graset. Hver 100 kg ekstra i tørrstoff pr. dekar er verdt 165 kroner under irske forhold. Cunningham presenterte tall som viste at, under irske forhold vil et ekstensivt beitebasert driftssystem med en avdrått på 5 000 til 6 500 liter pr. ku der graset dekker 4 500 liter, være langt mer lønnsomt enn et intensivt driftssystem med avdrått på 8 000 – 12 000 liter.
Management og management
En grastilvekst på 1 300 kg tørrstoff pr. dekar, hvorav 1 000 kg blir utnyttet, mente Cunningham burde være målet for et vellykket beitesystem i Irland med 10 beitinger i året. Hans oppskrift for å nå et slikt mål var management på alt fra stell og vedlikehold av engene til gjennomføringen av beitingen. De 20 prosent beste klarer å få et utbytte på 940 kg tørrstoff pr. dekar, mens de 20 prosent dårligste får 300 kg mindre. Omsatt i penger betyr dette at de flinkeste oppnår en nettomargin som er 7,5 ganger så høy som de dårligste (henholdsvis 2 025 kroner og 268 kroner).
Fôr |
Fôrenhetskonsentrasjon |
Kostnad pr. tonn TS (UFL) |
Kostnad pr. 1 000 FEm (FEm pr. tonn TS) |
|
|---|---|---|---|---|
Beite |
0,90 |
620 kroner |
670 kroner |
|
Surfôr (85 FEm/kg TS) |
0,85 |
1 430 kroner |
1 680 kroner |
|
Surfôr (70 FEm/kg TS) |
0,70 |
1 430 kroner |
1 910 kroner |
|
Kraftfôr |
1,12 |
2 865 kroner |
2 550 kroner |