Råmelka har varierende kvalitet

Selv om råmelka er komplekst sammensatt med viktige næringsstoffer til den nyfødte kalven, måles kvaliteten i det første målet ved hjelp av konsentrasjonen av immunglobulin G (IgG). Dette er det immunglobulinet det er mest av i råmelka. Noen uker før fødsel skjer en fascinerende oppkonsentrasjon av IgG i råmelka, direkte transportert fra kuas blod. Når kalven blir født, mangler den passiv immunitet og er dermed avhengig av at immun­globuliner absorberes fra råmelka. I Johanne Sørbys studie ble råmelka undersøkt både med et digitalt refraktometer (se bilde) og ved Mastittlaboratoriet Molde. Resultatene viste et gjennomsnittlig IgG i råmelk på ca. 40 gram/liter, likt det som har blitt målt i tidligere undersøkelser. Ikke bare varierer IgG-innholdet i melka fra ku til ku, men også mellom besetninger. Dette har også blitt vist internasjonalt.

Hva påvirker kvaliteten?

Råmelka’s IgG innhold synker raskt med etter fødsel, her må en melke ut så tidlig som mulig. Hvis det lekker under/før fødsel bør dette samles opp. Generelt øker råmelkskvalitet med alder/antall kalvinger, men i likhet med Johanne Sørbys studie har flere norske studier vist at kyr i 2. laktasjon har lavere IgG nivåer i melka enn andre kyr. Årsaken til at det oppkonsentreres mindre IgG i råmelka hos 2.laktasjonskyr er ukjent, men prosjektet «Quality Calf» skal undersøke hvilke faktorer på individnivå som kan være assosiert med lavt IgG-innhold. Kalvehelse­prosjektet viste at intens fôring med kraftfôr fører til dårligere råmelkskvalitet, antakelig på grunn av økt melkemengde og fortynning. Råmelk produsert under vintermånedene hadde også dårligere kvalitet. Nedfryst råmelk av god kvalitet kan brukes dersom noen kyr produserer for lite råmelk, eller for råmelk med lite IgG. Sveriges Lantbruksuniversitet undersøker nå genetiske faktorer som kan påvirke råmelkskvalitet og råmelksopptak.

Ett verktøy – mange bruksområder

Vi har en viktig jobb å gjøre for å ­forebygge sykdom og dårlig dyrevelferd blant kalvene våre. Dette gjelder enten kalvene skal selges, eller beholdes på gården. Hver eneste kalv skal få nok råmelk av god kvalitet, så fort som mulig etter fødsel. For å klare dette må man være på plass ved ­kalving. Først med kunnskap om råmelkas kvalitet vil det være mulig å estimere hvor mye råmelk kalven skal ha og om det er grunn til å ta ekstra forholdsregler for akkurat denne ­kalven. Et refraktometer er da et svært nyttig verktøy. Det gir, raskt og enkelt, en Brix-verdi som måles i prosent. Flere studier viser at dette er et godt indirekte mål på IgG. Marte Marie Taralrud viste i sin masteroppgave at man også kan bruke refraktometeret til å måle IgG i serum hos kalv. I Johannes materiale var gjennomsnittlige Brix-­verdier i melk 20 prosent (minimum 10 prosent og maksimalt 30 prosent) som tilsvarer verdiene funnet av Knut Ingolf Dragset (Buskap nr. 6 i 2015). Brix­verdien bør være minst 22 prosent.

Jo lavere Brix, jo mer råmelk

Når en har fått kunnskap om råmelkas kvalitet, er det lurt å estimere hvor mye råmelk kalven skal ha. Figuren under gir en god pekepinn. Verdier mellom 18 og 21 prosent indikerer at råmelka inneholder lavere konsentrasjon av IgG. I disse tilfellene er det nødvendig å gi kalven mer råmelk for at kalven skal få i seg 150–200 gram IgG. Tine Rådgiving anbefaler å tilby alle kalver minst fire liter råmelk av kjent god ­kvalitet, så raskt som mulig etter fødsel (helst innen 2 timer).

Hvis kalven skal oppstalles med kua bør det sikres at kalven dier effektivt, eller gi ekstra råmelk på flaske. Har ikke mora god nok råmelk lønner det seg å tine råmelk med bedre kvalitet fra fryseren og gi dette til kalven.

Det trengs ny forskning

Det har vært vanlig å klassifisere råmelkas kvalitet som god eller dårlig avhengig av om IgG er henholdsvis høyere eller lavere enn en internasjonal standard på 50 gram/liter. Med denne standarden som utgangspunkt, har flere norske undersøkelser vist at over halvparten av de undersøkte råmelks­prøvene har dårlig kvalitet. Det er mye mulig at de lave IgG-nivåene i råmelka reflekterer et lavere smittepress i Norge. Det er derfor nødvendig å etablere hva som er henholdsvis god og dårlig råmelkskvalitet under norske forhold. Vi retter søkelyset mot dette i prosjektet «Quality Calf». Til sjuende og sist er det IgG-innholdet i kalvens serum, som beskytter mot sykdom, som må legges til grunn under norske forhold.