Bygg

En-rekkers ­løsdriftsfjøs en løsning for små besetninger

Et fjøs med ei liggebåsrekke for mjølkekyr på dene siden av fôrbrettet og ungdyr på den andre siden, kan bli et gunstig alternativ for mindre besetninger som skal bygge løsdriftssfjøs.

Knut Berg

Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Øst

knut.berg@nlr.no

Buskap nr. 5–2019 var fjøsbygg tema med flere artikler om fjøs for små besetninger. Det ble vist løsninger med to eller tre rekker med liggebåser til mjølkekyr. Det inspirerte meg å se tilbake til da det ble satset på små løsdriftsfjøs fra midten av 1980-tallet.

En-rekkers fjøs på åttitallet

For at kostnadene ikke skulle bli for store i forhold til båsfjøs var kreativiteten stor for å redusere arealet pr. ku. Ei ku oppbundet på bås krevde om lag 4,5 kvadrat­meter med rist og bakgang. For små løsdriftsfjøs kom det anbefaling om liggebås mot vegg på 1,2 x 2,2 meter og avstand mellom ­liggebås og fôrbrett på 2,8 meter. Mellom liggebås og vegg eller mellom liggebåsrekker var anbefalingen 2 meter og tverrganger på 0,8 meter. Ved å bruke anbefalte mål var det mulig å komme ned på en oppholdsplass for kyrne på 5,5 kvadratmeter pr. ku. Det ble bygd mange fjøs for 15 til 25 kyr med ei liggebåsrekke. Det var små muligheter til gruppeinndeling og til å gi individuell behandling. Etter hvert så en at fjøsene ikke svarte til forventningene. Det ble for trangt og vi måtte innse at fjøsene langt fra var optimale for mjølkekyr.

Mer areal pr. ku

Når det nå skal bygges nye løsdriftsfjøs for mindre besetninger, må dyras behov vektlegges. Ei ku trenger like god liggebås og trolig like mye gangareal i en liten flokk som i en stor kuflokk. Det er ­kanskje også viktigere med en eteplass pr. ku i en liten ku-flokk da kyrne vil ha mer synkron ete- og hvileatferd. Løsdriftsfjøs i andre land har stort sett vært romsligere enn det som har vært vanlig i Norge. Nå ser vi at nye fjøs i Norge også planlegges med mer plass til kyrne. Dansk lov om hold av mælkekvæg krever at det skal være minst 8 kvadratmeter pr. ku av stor rase (levende vekt på 550 kg eller mer i gjennomsnitt). I mange land forskes det på hvor mye økonomien forbedres med bedre forhold for kyrne (større avdrått og mindre sjukdom).

Høyere kostnad pr. ku i mindre fjøs

En utfordring med små fjøs for mjølkeproduksjon er at birommene vil utgjøre en større andel av totalarealet og dermed byggekostnadene. Prisene for en mjølke­robot, en kanalomrører eller ei gjødselpumpe blir om lag de samme om fjøset er for 25 kyr eller for 70 kyr. Utstyr for fôring blir nok rimeligere totalt sett, men kostnadene pr. ku eller kg fôr blir større.

Kombinasjon flytekanaler og gjødselkjeller

I mindre besetninger er det kanskje enda viktigere med en eteplass til hver ku fordi eteatferden er mer synkron. Foto: Rasmus Lang-Ree

Kyrne må mjølkes, og byggherre må etter grundig vurdering, velge om det skal skje i en mjølkestall eller med mjølkerobot. Gjødselkjeller under deler av husdyrrommet og flytekanaler under resten vil trolig være en gunstig løsning. Utstyr for omrøring og pumping kan leies inn når gjødsellageret skal tømmes. En entreprenør kan kanskje gjøre alt arbeidet med utkjøring og spredning av husdyrgjødsel rimeligere enn med eget utstyr. Om fôret kan kjøres rett inn på fôrbrettet med traktor, trengs det små investeringer til fôrhandtering. Fôrbrettet blir breiere, men i et lite fjøs blir det mindre areal enn en fôrsentral for fôringsutstyr.

Prioritering av dyregrupper

Når grovfôrarealet er begrensing for hvor mye fôr en har til disposisjon, er det viktig at en gjør en grundig analyse på hvilke storfe som gir best inntjening. Jeg vil tro at noen ekstra mjølkekyr er bedre enn å fôre fram okser. Det vil også være interessant om noen kan undersøke om bortsetting av ­kvigeoppdrett og flere mjølkekyr, kan være en løsning for å bedre økonomien når det er begrensa grovfôrgrunnlag. Om både okse- og kvigekalvene selges, forenkles innredninga av fjøset. Noen bønder kan spesialisere seg på framfôring av kviger for flere mjølkeprodusenter. En produksjon som kanskje lettere kan kombineres med arbeid utenom garden eller mye leiekjøring, for eksempel ­husdyrgjødsel og rundballer.

Eksempel på en-rekkers fjøs

Tegningen viser et en-rekkes ­liggebåsfjøs med 30 liggebåser for kyr og med liggebåser for kviger på motsatt side av fôrbrettet. ­Løsningen gir flere ete-plasser enn liggebåser. Om bare 16 liggebåser nyttes til mjølkende kyr er det fortsatt en eteplass pr. ku. Det passer bra om det er konsentrert kalving. Langt fôrbrett gir også mulighet til å dele opp i undergruppene, for eksempel til kyr som skal sines av eller to ligge­båser som en ekstra kalvingsbinge.

Ungdyrsida er dimensjonert for jevnt fordelt kalving og oksekalver som selges ved avvenning ved ca. 2,5 måneders alder. Som vi ser blir det få kviger i hver gruppe om det ikke skal bli for stor aldersspredning. Med gruppestørrelse på fem kviger er det vel bare en-rekkes løsning som er aktuell.

Husbredde som gir rimelige bærekonstruksjoner

Med kjørbart fôrbrett og bredde på spaltearealet slik at det blir ­tilstrekkelig oppholdsplass for dyra, blir husbredden 16 til 17 meter. En bredde som gir rimelige bærekonstruksjoner. For­holdet mellom lengde og bredde er også godt avstemt. Huset kan greit forlenges for å gi plass til flere dyr.