Jersey-gård med fokus på omdømme
Hos Højlund Agro med 380 jerseykyr er det utrolig rent,
ryddig og romslig. Siden det mangler en arvtaker kommer
gården på salg om noen år.
rlr@geno.no
Højlund Agro, Esbjerg i Danmark
Laust Bendix Jensen
5 ansatte
380 jerseykyr
Avdrått på 10 362 kg EKM
Produksjon på 3 829 tonn EKM
2 540 dekar
- Målet er å være blant de 25 prosent beste jerseybesetningene på økonomi, avdrått, arbeidsforhold, miljø og klima, sier Laust Bendix Jensen. – Vi ønsker også at folk i landsbyen like ved skal snakke pent om oss!
Laust Bendix Jensen forteller at sønnen har gått tilbake til jobb i bank etter at de drev melkegården i Esbjerg i kompaniskap en periode.
- Det skyldtes ikke samarbeidsproblemer, men at det ikke gikk i hop økonomisk, forklarer Laust Bendix og legger til at han derfor planlegger å selge gården om fem til ti år.
På spørsmål om pris svarer han at hvis noen legger åtte millioner euro på bordet i dag, ville han kanskje solgt ….
Seks melkeroboter
Gården består nå av til sammen fire gårder, og et nytt fjøs ble bygd i 2011. Kvigene er i det gamle fjøset. Førstegangskalverne går i en egen gruppe med tilgang til to melkeroboter, mens de eldre kyrne er delt i to grupper og melkes av fire roboter. Med seks roboter innrømmer Laust Bendix at det går med litt tid til alarmer og vedlikehold. I tillegg til melk selges det noen kviger til eksport og dyrkes korn på deler av arealet. Gården har mye besøk med 2 000 til 4 000 personer innom i året, og dette er bevisst satsing for å fortelle omverdenen om moderne landbruk. Til å hjelpe seg i driften har han fem ansatte, pluss at noe av gjødselspredningen er satt bort til entreprenører. Det legges vekt på at alt på gården skal være i orden til enhver tid.
Førstegangskalverne er i egen gruppe med tilgang til to melkeroboter.
Tavle som viser ulike mål i driften som sjekkes av ukentlig.
Litt høye kostnader
Selv om driften virker strøken gjør kostnadene at med dagens melkepris på 38 eurocent (NOK ca. 3,70) dekkes nesten alle kostnadene, men det er ikke igjen noe til avkastning på kapitalen. Timelønnen til de ansatte ligger på 28,9 euro pr. time (NOK ca. 280 kroner), og alle ansatte er danske. Arbeidsproduktiviteten er høy med 311 kg EKM pr. arbeidstime. Innkjøp av kraftfôr drar kostnadene opp, og det skyldes delvis at det må gis litt mye kraftfôr i robotene for å få kutrafikken til å fungere som den skal. Sammenlignet med andre danske EDF-besetninger er det litt høye kostnader på maskiner, melkeroboter og areal. Laust Bendix er opptatt av at livstidsproduksjonen på kyrne må økes. Det er ikke spart på kvadratmeterne under fjøsbyggingen, og blant annet fôrsentralen er meget romslig.
Fem fôrblandinger
Melkekyrne på Højlund får en miks med surfôr av gras og mais, hvetehalm og kraftfôrmiks. Sinkyrne får en rasjon første del av sintiden og en mer energirik rasjon (mer maissurfôr) siste delen. Kvigene fôres med én rasjon fram til 12,5 måneder og en ny rasjon fram til 20,3 måneder. Begge miksene består av bygghalm, surfôr og mineraler, og eneste forskjellen er at mengden økes.
Kalvingsbinger med fem cm lateksunderlag vaskes etter hver kalving. I Danmark er det krav om to kalvingsbinger pr. 100 kyr.
Kvigekalvene flyttes over til binger med halm etter at de har stått i enkeltbokser i eget rom de første to til tre ukene. Oksekalvene avlives etter fødsel fordi det ikke er økonomi i framfôring.
Kjønnsseparert sæd for å redusere avliving av oksekalver
Kyrne melkes av til sammen seks roboter.
Laust Bendix forteller at alle oksekalver avlives fordi det rett og slett ikke er økonomi i framfôring. For å redusere behovet for avliving brukes det kjønnsseparert sæd på alle kvigene og de 25 prosent beste kyrne.
Arbeider mye
Mens de ansatte har 37 timers arbeidsuke arbeider eieren selv 70 timer. Han har ingen planer om å legge inn årene de neste fem årene i alle fall. Målet er å legge ut en gård for salg der alt er på stell den dagen det er aktuelt. Laust Bendix har også lagt opp en aggressiv plan for nedbetaling av lånene han har.