Reportasje

Utvendig fôrbrett gir god logistikk innvendig

Smalere fjøsbygg og bedre dyreflyt var viktige grunner til at Lars Dyre Nærland på Nærbø valgte utvendige fôrbrett.

Tekst og foto

Rasmus Lang- Ree

rlr@geno.no

Nærbø i Hå kommune i Rogaland

Silje V. og Lars Dyre Nærland
430 dekar (25 dekar leid)
Kvote på 387 000 liter
Ca. 45 årskyr
Avdrått på 8 500–9 000 kg
8–10 ammekyr
Full framfôring alle okser

Aktuell for å bygge fjøs med to utvendige fôrbrett

Lars Dyre Nærland syns et ekstra mannehull inn til arealet foran roboten er praktisk.

Vi er vant til at fôrbrettet skal være i midten av fjøset, men nå gjør en norskutviklet løsning at utvendig fôrbrett kan bli mer aktuelt. Med en hydraulisk vippbar bakvegg kan fôrbrettet enkelt lukkes etter utfôringen. Eneste manuelle arbeidet blir å skrape fôrbrettet rent før neste utfôring, men der har utvikleren planer om å utvikle en arm tilkoblet traktoren som kan utføre denne oppgaven. Les flere detaljer om det utvendige fôrbrettet i egen undersak.

Gir større frihet i planleggingen

Lars Dyre Nærland har utvendig fôrbrett på begge langsider av nyfjøset som ble tatt i bruk i februar i år. På kusiden er det dobbeltrekke med liggebåser, mens det på ungdyr- og sinkusiden er enkeltrekke og binger for de yngste dyra. Det ble tenkt litt på dobbeltrekke på begges sider, og det hadde vært mulig om fjøset ble utvidet med fem meter i bredden.

Bakveggen på fôrbrettet er hydraulisk vippbar og gjør at det kan lukkes helt for vann, vind og fugler.

Likte logistikken

For Lars Dyre var det et poeng med smalere fjøskropp for å få plassert fjøset på tomta han hadde fått godkjent. Dessuten likte han fleksibiliteten og logistikken innvendig når det ikke er et fôrbrett som må forseres om dyr skal beveger seg fra den ene til andre siden. Han forteller at det går utrolig lett å flytte dyr. Sinkuavdelingen er plassert på motsatt side av melkekuavdelingen fordi flytting ikke er noe problem. Nå lages det en miks som fôres ut på melkekusiden og en annen miks til sinku og drektige kviger til fôrbrettet på den andre siden.

Det er vindbremsduk i begge langveggene, og det utvendige fôrbrettet bygger ikke mer enn 120 cm i høyden.

Romslig fjøs

Det er tydelig Lars Dyre har lagt stor vekt på dyrevelferd i planleggingen. Båser ble fjernet for å gi bedre plass foran melkeroboten og for å gi plass til en ekstra tverrgang. Det er 21 liggebåser i velferdsavdelingen bak melkeroboten. Den brukes til noe opptrening av kviger før kalving, til kyr som har kalvet og ellers til kyr som har beinproblemer og trenger å komme litt ut av flokken.

I melkekuavdelingen er det 59 liggebåser i tillegg til de 21 i velferdsavdelingen. På andre siden er det 17 liggebåser til sinku (kan deles med drektige kviger hvis behov), liggebåser til kviger og binger for kvigekalver eldre enn fem måneder. I enden av fjøset er det kalvingsbinger og fram til fem måneders alder er kvigekalvene oppstallet ute i igloer. Oksekalvene fôres fram i gamlefjøset.

Hele fjøset som er tegnet og bygd av Fjøssystemer kom på 7,2 millioner kroner. Det eneste som kommer i tillegg er en gjødselkum til 500 000.

Noen praktiske detaljer

Foran liggebåsrekken på ungdyr-/sinkusiden er det gangvei tvers gjennom fjøset som gir god oversikt. Det er ikke lagt inn brystplanke i liggebåsene slik at kyrne har romslige forhold ved reising/legging. Lars Dyre kommentarer at dette også er praktisk ved oppfylling av kutterflis som legges mellom båsrekkene og enkelt skrapes inn i båsen.

Stor fleksibilitet

– Hvis jeg ville kunne jeg hatt konsentrert kalving og brukt sinkuplassene til melkeku i den perioden sinkua er på beite, forklarer Lars Dyre.

Selv om han Dyre ikke har planer i den retning vil det være relativt enkelt å sette inn en robot til og gjøre fjøset om til et rent melkekufjøs. Teoretisk er kapasiteten da 130 melkekyr, og hvis en ønsker kan en fortsatt ha besetningen som en gruppe.