Mye å hente på ny ­avls-
teknologi

Bortfallet av Jarlsbergeksporten medfører en nedgang i melkekvotene, selv om vi ennå ikke vet hvor mye som må kuttes. Hvis økonomien hos den enkelte skal opprettholdes må kostnader kuttes eller inntekter fra annet enn melk økes. Bruk av ny avlsteknologi for optimalisering av avlen i egen besetning bør komme høyt på listen over mulige ­tiltak.

Tine-rådgiverne Helge Øksendal og Svein-Egil Skartveit har gjort noen interessante beregninger av økonomien ved bruk av kjønnsseparert NRF-sæd i kombinasjon med kjøttfesæd (se side 9). Forut­setningen er GS-testing av alle hunndyr, bruk av REDX™ på alle kyr og kviger det skal rekrutteres mekekyr fra og bruk av kjøttfesæd på resten av besetningen.

Kunne kompensere for et fall i melkeproduksjonen til ­mellom 95 og 92 prosent av dagens nivå.

Når hannsæd (y-sædceller) av kjøttfeokser blir til­gjengelig vil et slikt opplegg bli enda gunstigere ­økonomisk. Kombinert med tilleggene i Angusavtalen (opptil 7,50 kr pr. kg) er dette beregnet til å kunne kompensere for et fall i melkeproduksjonen til mellom 95 og 92 prosent av dagens nivå.

Nå er det også tidligere vist god økonomisk gevinst ved å redusere kvigeoppdrettet til det minimum en må ha til rekruttering kombinert med produksjon av krysningskalver på kyr/kviger en ikke skal rekruttere etter. Et slikt opplegg vil også være gunstig klimamessig. Allikevel har ikke etterspørselen etter kjønnsseparert NRF-sæd og kjøttfesæd skutt i været, og det har sine årsaker.

En innvendig som ofte kommer fram er risikoen for ikke å rekruttere nok kviger. Bra kontroll på både dyrehelse og fruktbarhet er viktig for å minimalisere uønskede utrangeringer og dermed økt behov for ­kviger. Mange er også redd for lavere drektighets­prosenter ved bruk av kjønnsseparert sæd. Noe lavere drektighetsprosent enn med konvensjonell sæd må en regne med, men kanskje er utfordringen at mange bare prøver noen få doser kjønns­separert og aldri får tilstrekkelig erfaring med bruk av denne sædtypen.

Dansk statistikk over ikke-omløp ved bruk av kjønnssortert sæd inkluderer kun besetninger som systematisk bruker denne sædkategorien (over 10 prosent av insemineringene). Det er lett å tenke at det er fordi resultatene i besetninger som bare sporadisk bruker kjønnsseparert sæd er mer varierende. Men for dem som bruker det systematisk er nedgangen i ikke-­omløpsprosent sammenlignet med konvensjonell sæd under 5 prosent for RDM kviger og RDM ­andrekalvskyr. Det er ingen grunn til at resultatene i Norge skal bli dårligere.

En effekt av å kombinere et slik avlsopplegg med Angusavtalen er at det også drar i riktig markeds­messig retning og kan møte Norturas behov for mer kjøtt første halvår og Tines behov for mer sommermelk. Gevinsten for produsenten er høyere pris både for både kjøtt og melk.

Skepsisen til å forlate et avlsopplegg der målet er at alt som er av kviger skal settes på er forståelig. Men med utflagging av melka til Jarlsbergeksporten i sikte bør tiden være moden til å vurdere om ny teknologi kan øke avkastningen av avlen i egen buskap.