Tema: Setring

Lokale ressurser gir trygghet

Nybygd seterfjøs sikrer bruk av utmark og en god porsjon sommer­mjølk levert til beste mjølkepris.

Tekst og foto
Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Ryvangen, Tolga i Hedmark

  • Ann- Kristin Dæhli Ryen og Jørn Olav Dæhli

  • Kvote på 151 000 liter

  • 9 400 kg EKM

  • 28 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM

  • 31 prosent av mjølka levert fra juni til september

  • Framfôring av okser: O+, 350 kg ved 17 måneder, 640 gram tilvekst

Filosofi: Vi må ikke være så store på volum - vi må bare gjøre alt veldig bra

Familien på Ryvangen jobber for å produsere mjølk og kjøtt på lokale ressurser som utmarksbeite, topp grovfôr og moderat bruk av kraftfôr

Ann- Kristin Dælien Ryen er sjefsbudeia på Ryvangen på østsiden av Tolga i Hedmark. Her har hun vært budeie hver sommer siden 1984, da hun som 13-åring tok over etter bestemor som var den forrige sjefsbudeia. Ann Kristin vokste opp i en familie med en yngre bror, ei mor som jobbet utenom gården, mens far og kårfolka gjorde det praktiske arbeidet med fôr, dyrestell og setring. Ann Kristin utdannet seg som sjukepleier og akupunktør, men var hele tiden klar på at hun etter hvert skulle bli bonde på Tolga. Kjæresten Jørn Olav traff hun via Bondebladet, en skogbruksutdannet kar fra Løten. Han tok oppgaven seriøst og tok på seg røkterjobb. Han hadde klare mål for hva han skulle lære, det var ku og fôrdyrking. 20 år senere møter Buskap familien på Ryvangen; Ann Kristin, Jørn Olav og barna Eirik, Kristian og Ida Marie (16, 14 og 10 år).

Nyfjøset på setra

Urbane unge damer er gull verdt i markedsføring av norsk matproduksjon. Ingrid Rannem Semmingsen har i flere år vært seterbudeie på Ryvangen. Foto: Privat

På Ryvangen er det flunkende nytt seterfjøs. Det er lagt vekt på planløsning og plassering slik at tankbilen og persontrafikken har sin del av bygget. Her er tankrom, smittesluse, kontor og bad i tillegg til «familiens kunstgalleri». På langsida kommer kyrne inn til melking (det er plass til fem per innsett) og etter mjølking ledes de ut til beite i tverrenden av bygget. I tillegg er det kalvebinge i det ene hjørnet av bygget. Gulvet spyles og vannet kostes ut gjennom en moderne «møkkglugge» langs gulvet. Utenfor er en støpt kum som tømmes med lensepumpe og spres med tankvogn. Ann Kristin og Jørn Olav har lagt vekt på dyreflyt, og med nyfjøset er forventningene innfridd. Selvfølgelig har de fått spørsmål om hvorfor de ikke bygde mjølkestall, men det enkle kan og fungere. Alt på et nivå og kyrne er vant med båsfjøs hjemme.

Årssyklus

For familien er setra en viktig del av årssyklusen. Den involver alle og er en viktig del av familielivet. Avstanden til garden er kort, og det lar seg kombinere med framfôring av okser nede i bygda. ­Fôrministeren Jørn Olav, som står for det meste av fôrdyrking og høsting, får etter hvert avløsning av yngre krefter. Guttene er interesserte karer, Eirik er ivrig på traktorkjøring og Kristian har et godt håndlag med dyra. De tar arbeidsoppgavene nøye. Ida Marie er til god hjelp, trenger ikke å spørre engang - hun møter opp og hjelper til. Arbeidsfellesskap er et stikkord for familien på Ryvangen.

Setra en viktig del av årssyklusen

I det nye seterfjøset mjølkes 5 kyr per innsett. Møkkglugge nede ved gulvet med kum utenfor. Person og tankbil på ene sida av fjøset og kutrafikk på andre.

Gode produksjonsresultater

Kyrne er på setra fra midten av juni til første del av september. Fram til 10. august er det dagbeite i utmark og innmark på natta, mens de siste ukene er det kun innmarksbeite. Produksjonen av gras i utmarka taper seg utover i august. Vårkalving er ­viktig for å få til en god dyreflyt, nybære kyr søker hjem til mjølk­ing og produserer godt på ferskt beite. Kraftfôrvalget er Drøv ­Energirik. Med tilvekst på 640 gram per dag på oksene og en leveranse på 7 600 kg per årsku, så legger Buskap merke til fokuset på oppfølging av enkeltdyr og fôrkvalitet. Tidlig høsting rundt St. Hans gir mulighet til å kjøre på møkk før det årlige «kalde og våte» været i begynnelsen av juli setter inn. På lag med naturen er noe av det Ann Kristin og Jørn Olav tilstreber. Det å være først ute med slåtten betaler seg godt. Kvalitetsfôr gir høg produksjon Ellers liker de å gå litt sine egne veier, og Ann-Kristin overprøver gjerne avlsplanen i sin iver på å få de beste kombinasjonene.

Rom for urbane damer

Hvert år gir Ann Kristin og Jørn Olav urbane ungdommer mulig­heter til «å kjenne på seterlivet». Det å produsere mat er viktig å formidle til andre grupper i ­samfunnet. I flere år har den nå 26 år gamle Ingrid Rannem Semmingsen vært seterbudeie et par uker om sommeren. Og Ann Kristin er helt klar på at dette er vinn/vinn. Familien får mulighet til å reise på ferie, og Ingrid formidler seterkultur og norsk matproduksjon til sine venner og familie.

dyrevelferd er det aller aller ­viktigste for et godt resultat

Hemmeligheter i okseoppdrettet

Resultatet er veldig bra med over 640 gram tilvekst og topp klasse. Jørn Olav for­teller at oksene etter avvenning får grovfôr av ypperste kvalitet og 2 kg kraftfôr. Ann-Kristin skyter inn at hun mener at det er den gode starten som er avgjørende. Kalvene får melk etter appetitt de første 3 ukene. På mitt spørsmål om hvor mye svarer Ann-Kristin mye.

Hun poengterer at etter 3 uker trappes melken ned. De legger vekt på at kalvene alltid skal gå sammen med noen som er større for å lære seg å spise kraftfôr og grovfôr.

— Det er som i en barnehage, det er viktig med eldre rollemodeller, sier Ann-Kristin som avslutter med at dyrevelferd er det aller aller viktigste for et godt resultat.