Halve besetningen på Gurostølen

Kjetil forklarer at de i år har med 14 melkekyr på Gurostøen fra rundt 1. juli og til månedsskiftet august/september. De andre melke­kyrne er fordelt på Oddestølen ved Turisthytta i Iungsdalen og på Fagerdalen støl. Ungdyr og kalver er på andre beiter slik at det er tomt for dyr i fjøset på ­gården i Hovet. Kjetil drar litt til og fra for å ta seg av grasslåttene, mens Marianne er seterbudeie. Beitene på stølen gir gjenvekst første halvdel av juli, men deretter blir det mindre gras og mot ­slutten må det tilleggsfôres med litt rundballefôr. Siden kyrne ­kalver fra oktober til februar, er de over topplaktasjonen når de ­kommer på setra.

19 oster fra Hol deltok i årets oste-VM og 11 returnerte med medalje

I seterfjøset er det nå butikk, ysterom og melkegrav. De siste årene har all melka produsert på setra blitt foredlet. Melk til Kronblom-­osten kjøres til Hol Ysteri, mens Marianne lager rømme, smør, trøgost og surystil av resten.

Trøgost – tradisjoner føres videre

Trøgost er en tradisjonsost i ­Hallingdal lagd med utgangspunkt i sur skummet melk og er beslektet med pultost. Marianne knar i temperert ostemasse/­surystil, som ligger i et fat (trøg/trau) og gjærer en ukes tid, før den kokes i helmelk, fløte, salt og eventuelt karve. Dette er en ­ostetype det finnes mange ­varianter av i Norge og andre land. Hallingdal har trøgost, ­Telemark har knaost, Vestlandet har fatost. Tyske turister kaller den handkäse før koking og kochkäse etter koking. Surystil er strøost som også lages av sur skummet melk ligner det som i Østerdalen kalles skjørost. Rømme og smør er også ­populære produkter.

Kronblom med sølvmedalje i oste-VM

Historien bak «NRF-osten» Kronblom er at Marianne og Kjetil ville lage en mild ost der Gurostøls­maken ikke ble overdøvd. Valget falt på en gaudatype, og produksjonen skjer på Hol Ysteri under kyndig ledelse av Tim Reidar Stenberg. Ysteriet har forhistorie som Jokerbutikk, men foredler nå geitemelk fra egen besetning pluss ku- og geite melk fra to lokale bønder.

Kronblom med NRF-merke på pakningen har gjort suksess, og den ett år gamle varianten fikk sølvmedalje under oste-VM i ­Bergen i år, mens toåringen fikk bronse. Trøgosten hanket også med seg en bronsemedalje.

Gått bedre enn planlagt

Erfaringen i fjerde året med Kronblom-produksjon er at alt har gått bedre enn planlagt, unntatt en ting og det er salget. Salg tar mye mer tid enn en tror fordi tilstedeværelse er nødvendig for å få salg. Når de er ute i butikkene og gir smaksprøver går salget så det suser, men så har det lett for å dabbe litt av. Produktene fra Gurostølen og Kronblom selges i lokale butikker og Spar-­butikk på Geilo. Marianne og Kjetil merker nå at serveringsstedene på Geilo har blitt mer opptatt av å ha lokalprodusert mat på menyene.

Tilsvarende oster som Kronblom lagd på melk fra kyr på innefôring blir mye lysere i fargen. Kronblom blir gulere – og bedre på smak ifølge Kjetil - utover i beitesesongen, når det er mindre gras å finne og kyrne må spe på med lauv.

Beholder vi mer av ­verdiskapinga lokalt og gjør landbruket mer verdt for kommunen

Ostebygda

Ostebygda er et prosjekt støttet av fylkeskommunen og Innovasjon Norge som skal stå for ­felles markedsføring av lokalost og skape et innovativt miljø for osteproduksjon i Hol kommune. Hele 19 oster fra Hol deltok i årets oste-VM og 11 returnerte med medalje. Prosjektet har utviklet og tilbyr arrangement som «Under skorpen» (går i ­dybden på noen oster) og «Yst og tyst» (fem oster og fem ølsorter presenteres i samarbeid med Kinn bryggeri). Osteproduksjonen skaper oppmerksomhet om kommunen og bidrar også til sysselsetting. Hol ysteri har fire arbeidsplasser og Rueslåtten Ysteri tre. Kjetil er opptatt av at lokal foredling er en alternativ strategi til ensidig å satse på stadig høyere avdrått.

NRF-melka suveren til osteproduksjon

Kjetil forteller at spanske ystere kom til han under oste-VM og sa: – Hadde vi hatt samme melke­kvalitet som dere hadde dere ikke hatt en nubbesjanse! Dette skyldes lave bakterietall, lite celler og høyt innhold av det kaseinet som er gunstig for osteproduksjon. Det er særlig kappakasein B som er viktig for utbytte og kvalitet i osteproduksjonen. Kjetil har nå fått oversikt over hvilke okser som har høyt innhold av den ønskede kaseinvarianten og vil bruke dette i avlsarbeidet. For å profilere NRF-melkas styrke i osteproduksjonen håper Kjetil at Geno blir med som sponsor for årets oste-VM i Bergamo i Italia. Ute på markeder og i butikkene opplever Kjetil at NRF-merket gir mulighet til å prate med forbrukerne om NRF, og for noen blir det aha-­opplevelser om betydningen av fruktbarhet, helse og lavt antibio­tikaforbruk.

Kronblom er eneste norske ost som produseres med eget merke som forteller at den er lagd av NRF-melk. – Vi kan gjerne ha NRF-merke på alt vi selger vi skyter Marianne inn.

Nofence kan åpne for utvidelse

Årsproduksjonen er av Kronblom er nå opp på 1 500 kg og kan ikke økes uten flere kyr på setra. Og dagens beiter gir ikke rom for flere kyr. Marianne og Kjetil har allerede sju km med strømgjerder som skal holdes i orden. Nofence (GPS-basert virtuelle gjerder) kan by på muligheter til å utvide beitearealene, og lovet lansering til bruk på storfe i 2020 følges med spenning fra Gurostølen.

Les mer om Gurostølen: www.gurostolen.no og Gurostølen på Facebook

Budeiepraktikant fra Hardanger

Da sommerjobben på Gurostølen ble utlyst stilte ­Marianne krav om at søkerne skulle snakke norsk og helst være over atten. Joanne Løyning fra Hardanger tok sjansen på å søke selv om hun bare var 17 år og fikk jobben. Med bakgrunn i sauehold på hjemgården og tanker om å bli veterinær skal hun ha ansvaret for 14 melkekyr og delta i salg av stølsprodukter på Gurostølen i en og en halv måned. ­Joanne sier hun trives veldig godt, og Marianne gir henne god attest for ­innsatsen så langt.