Omfattende produksjon i båsfjøs

Fossehagen samdrift leverer i år trolig nær 460 000 liter, 40 okseslakt og selger 10–12 drektige kviger. Fjøset, som er omgjort og påbygd i flere etapper, har plass til over 200 storfe. Ole Anton er en skikkelig kukar og barna skryter gjerne av en oppvekst der fjøs og gardsarbeid alltid har hatt positivt fortegn.

- Jeg syns vi har vært så heldig som har vokst opp i et slikt fellesskap, sier Kari. Og teamet består og av flere familiemedlemmer som onkel og søskenbarn.

Så nå er det klart at begge barna ser for seg ei framtid i jordbruket, Kari brenner for mjølkeproduksjon, mens Knut Ole synes kjøttproduksjon basert på utmark er viktig og riktig.

Er mjølka godt nok betalt?

Ole Anton er tydelig på at prisene på mjølk og kjøtt bør økes. Det å produsere trygg mat må være svært viktig i framtida. På Fossehagen er det 12 timer fjøsstell fordelt på to personer i vinterhalvåret. Selv om fjøset er mekanisert med åtte Delpro mjølkemaskiner, kraftfôrvogn og bandutfôring til grovfôret så blir det mange arbeidstimer. Derfor har de en fast kar i jobb i tillegg til familien. Alle storfe har tett liggeplass, så det går med mye tid til skraping og strøing i det daglige fjøsstellet. Kalvene er oppstallet i ei moderne kalveavdeling med drenerende gulv og liggepall. Gode rutiner i kalveavdelinga er et must når «babyboomen» kommer i september/oktober.

Utmerkelser på rekke og rad

På veggen henger utmerkelsene på rekke og rad. Elitemjølk er et av måla som står høyt. Ole Anton forteller gjerne om utrolig stabilt celletall i vinterhalvåret, mens det frie livet i utmarka er mer krevende. Skal kyrne fungere på utmarksbeite må de ha gode bein og gode jurfester. Dyrevelferdsindikatoren passerte 120 i 2020, så mye går veldig godt. Med over 60 årskyr og 70 kalvinger er brunstovervåking kun med et trent øye krevende. Det står respekt av et FS tall over flere år på 70 og 12 måneders kalvingsintervall. Halve besetningen kalver om høsten og det betyr inseminering midtvinters.

- Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan det er inne i våningshuset bare dyra har det bra, smiler Ole Anton.

Besetningen har nå blitt rugebesetning og det gir et lite pusterom. Det ligger i muligheten til å legge inn embryo hvis en brunst går tapt og blødning oppdages.

Bruk av embryo i besetningen

Ole Anton fremhever de fremoverlente veterinærene Are Krohg og Gisle Bøye, hos Veterinærvakta Fron som har gått kurs og er oppe og går på embryoteknikken. Strategien er å bruke embryo på de kyrne som han ikke vil sette på etter og på kviger som har under 10 i avlsverdi. Beste tilslaget får en trolig ved å bruke det på kviger.

Kari mener at de trolig har mer å hente på å finne gode kombinasjoner i egen besetning enn å kjøpe inn embryo. Noen ganger stiller Kari og litt spørsmål ved kombinasjonene embryoene er etter.

Drifting av båsfjøs

På mitt spørsmål om hvordan Fossehagen år etter år oppnår gode produksjonsresultater så er Ole Anton svært fåmælt. Hver høst er klipping av både kyr og kviger en stor og viktig jobb. Det er helt avgjørende for at dyra skal holde seg reine. I tillegg klippes jur, lår og bein et par ganger til i løpet av vinteren. Ettersyn av vannkar og kapasitet er viktig, i tillegg til god fôringshygiene. Jurklutene vaskes i vaskemaskin. Kraftfôrvogna deler kraftfôrrasjonen i 7 tildelinger i løpet av et døgn. I løpet av døgnet fôres det med tre surfôrkvaliteter, 1.slått, fjellfôr og 2.slått. Det er ingen grovfôrblander på Fossehagen. Mjølka veies hver måned og det tas ut mjølkeprøver. Med tanke på brunstkontroll er det tre ekstrarunder i fjøset utenom de vanlige fjøsstellene. Kveldsrunden er den viktigste. Det er da det er roligst i fjøset og brunsttegnene blir tydelige. Fordelen med båsfjøs er at det er oversiktlig og lettere å se brunsttegn, som sliming og blødning, forteller Ole Anton. Besetningen har for øvrig klauvskjæring to ganger årlig, og Ole Anton syns at klauvhelsa er veldig bra.

Utvikling

80/90 tallet: Dyrking av 160 dekar jord på fjellet 900 meter over havet

1994: Nåværende eier tok over

1997: Bygging av ungdyravdeling

2007: Påbygg 13,60 x 30 meter – gir plass til 4 storbinger med plass til 12 i hver og 6 mindre binger på andre siden av fôrbrett

2013: Ny kalveavdeling over plansiloanlegg

2016: Påbygg med gjødselkjeller på setra