Eierskap til klimaplan

Noen måneder senere møter Buskap «Team klimarådgiving» ute hos Ansgar. Ansgar har sagt ja til å være lokal spydspissbonde i regi Bondelaget og ta oppgaven med å få med flere kollegaer til å ta tak i klima som en del av overvåking på egen gård. Fra å være svært skeptisk til at matproduksjon skulle kutte utslipp så ser Ansgar nå flere mer klimasmarte løsninger på egen gård.

- Mye handler jo om ting jeg allerede gjør og har søkelys på, sier Ansgar.

Ansgar forteller at klimaplanen på hans gård er det han som eier og skal bruke. Selv om lista over mulige klimatiltak som det tverrfaglige rådgivingsteamet fant ville redusere CO₂ ekvivalentene så er det Ansgar som står for prioriteringsrekkefølgen. Han har valgt ut klimatiltak som er økonomisk motivert, som vil gi mer avling, flere kg kjøtt, raskere tilvekst eller mindre sløsing.

Klimarådgiving er tverrfaglig

Det er Tine og NLR som dekker Klimarådgiving til driftsgrenene mjølk og korn. Til Klimakalkulatoren hentes inputdata fra skifteplan, kukontrollen, fakturadata og forbruk av diesel og energi fra regnskap. I tillegg korrigeres det for grovfôrkvalitet, husdyrgjødsellager og spredemetoder.

For å se på mulige klimatiltak kreves dypdykk i jordsmonnskart, jordprøver, jordarbeiding, drenering, jordpakking og avlingsnivå opp mot planlagt gjødsling. Inne på fjøsgulvet jaktes det på effektiv produksjon, helse, fruktbarhet sammensetning av fôrseddel og alle typer svinn som løs avføring, kalver som dør, fôr som går til spille.

Erfaringer så langt

Randi Hodnefjell fra NLR og Norolf Husveg fra Tine har levert Klimarådgiving hos Ansgar. For å jobbe så effektivt som mulig så vurderte de to beregningene hver for seg før de samsnakket og dro ut på Klimabesøk på gården. Der var de ute på befaring på fjøs og jorde. Under befaringa prøvde de å avdekke hvilke tiltak «som de hadde på ideblokka» som oppdragsgiveren kunne være interessert i å prioritere i sin handlingsplan. Etter hvert ble en levende handlingsplan ferdigstilt for gården.

Potensial for forenkling

Problemstillingene er mange, hvordan skal næringa få bøndene til å ta tak klimarbeid? Ansgar poengterer at det er et stykke fram til at klima blir en naturlig del av det bøndene diskuterer. En litt kranglete klimakalkulator under stadig utvikling brukes gjerne som argument for at det er mye usikkerhet knyttet til utslippstallene. Det kan være en mulig årsak til at det går så smått med å implementere klima,ved siden av at produsentene har så mye «såkalt papirarbeid» som krever tid. Derfor kan nok noen ta til orde for at en Klimaplan bør inn under KSL i løpet av få år. Så langt er det valgt «gulrotmetoden» der bøndene får refundert mesteparten av utgiftene til Klimarådgiving gjennom RMP. Men som Ansgar poengterer, det går ikke automatisk. Her må det legges inn et ekstra skjema og kvittering for utført rådgiving. Slikt blir for tungvint sier Ansgar. Gratis Førsteråd Klima er og en ide som bringes til torgs før jordbruksforhandlingene.

Bonden må se nytten

Om en velger pisk eller gulrot har trolig ikke svært mye å si. Bonden må se nytten av en gjennomgang av utslippstallene og at en gjennom tilnærming gjennom klima kan finne nye og smartere måter å se drifta på.

For Ansgar handler det om å være nøye med å kalke der det trengs. Gjør han ikke det vil det være sløsing å gjødsle. Gjødsla vil bare ligge der og etterhvert vaskes ut. Med kalking blir vekstforholdene for bakteriene bedre og gjødsla blir tilgjengelig for planterøttene. Husdyrgjødsla skal kartlegges og bruken optimaliseres ytterligere. Fôrprøver og avlingsregistering skal avdekke om det er muligheter for å få ned kraftfôrnivået og ytterligere perfeksjonering av gjødselplan. Per i dag selges grovfôr og det er en ressurs som kan utnyttes i egen drift.

Stor endring i oksebruk

Som oppdretter av en av de beste oksene NR 12244 Solheimen-PP med 43 i avlsverdi så forteller Ansgar at de har vært opptatt av å avle fram ei frisk, fruktbar ku med gode bein og jur. Nå viser det seg at Handlingsplan for klima avdekker et potensial for å endre strategi i disponering av hunndyrene. Det er sløsing med gode dyr å ligge med over 40 prosent utrangering år etter år. Det å beholde kyr i flere laktasjoner vil være mer klimasmart og gi grunnlag for bruksdyrkryssing og større kjøttproduksjon enn utslakting av overskuddskyr. Når kalvingsintervallet år etter år ligger på 11,5 måneder og som Ansgar påpeker «uten hjelpemidler» er det trygt å velge kjønnsseparert hunndyrsæd til de beste dyra, og satse på kjøttfe i andre enden av skalaen. Avlsrådgiver Hilde Tveiten legger fram noen økonomiske betraktinger og foreslår at om lag 30 prosent RedX på de beste, 25 prosent ordinær sæd, som en buffer og 45 prosent angussæd. Beregninger viser at på Jæren vil slakt av angus/NRF-krysninger gi et dekningsbidrag på okse og kvige på henholdsvis 4 000,- og 2 500,- mer enn en ren NRF-okse. Hos Ansgar vil nok en krysning med tung kjøttrase komme noenlunde likt ut økonomisk. Fjøsplass gjør at det ikke vil være mulig å ta ut vekstpotensialet i en tyngre krysning. Ansgar er litt skeptisk til hvordan krysningene vil oppføre seg på beite, han har to krysningskalver nå og opplever at de er litt mer sky enn reine NRF-kalver. Ansgar er enig i at det er en måte å utnytte besetningen på som er spennende å vurdere. Med ombygging av deler av låven så blir det og bedre plass. Han er alt i gang med riving og ser relativt lyst på framtidsutsiktene som matprodusent.