Dyrevelferd
Serie om velferdsindikatorene som vurderes i dyrevelferdsprogram-besøket

Fravær av frykt

Denne artikkelen om velferdsindikatorene tar for seg graden av fryktsomhet, altså om dyra er jevnt over tillitsfulle og oppsøkende.

Lars Erik Heggen

Spesialveterinær/Prosjektleder for BRSV/BCoV-kontrollprogrammet

lars.heggen@animalia.no

Dyras atferd sier noe om hvordan de fungerer i miljøet de lever i, mens omgivelsene og oppstallingen sier noe om hvilken forutsetning dyra har for god velferd. I dyrevelferdsprogrammet for storfe vurderes hvordan dyra responderer på mennesker og generell atferd i fjøset. Indikatoren scores kun 1 eller 2, og det betyr at det ikke kan settes avvik som gir grunnlag for økonomisk trekk.

Sammensatt årsak

Årsak til manglende tamhet og fryktsomme dyr kan være sammensatt og vil i mange tilfeller ta tid å rette opp. Aktuelle tiltak vil variere, avhengig av årsak.

Tiltak kan være å sørge for tidlig tilvenning med positiv assosiasjon til folk, bedre ressurstilgang (vann, fôr, liggeplasser, redusert dyretetthet), endre på gruppesammensetninger, isolere eller slakte spesielt uroskapende og/eller aggressive dyr, legge mer vekt på lynne i avlen og tilby elementer som fører til positiv aktivisering.

Kalver skal både sosialiseres og få tilfredsstilt behov for flokkatferd. Allerede fra 1–2 uker bør kalvene oppstalles to og to eller i små grupper.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Tamhet og produksjonsform

Det kan være ulike grader av tamhet hos dyra avhengig av produksjonsform, dette skal tas med i vurderingen. Det betyr ikke at det er en unnskyldning for å ha mer nervøse dyr i enkelte produksjonsformer, da tillitsfulle og rolige dyr er fullt oppnåelig i alle produksjoner.

Ved store forskjeller på individstørrelse i en binge, vil det ofte slå negativt ut for de mindre individene ved at de blir utkonkurrert. De kommer sist til forbrettet, de blir mer nervøse og fryktsomme, og det kan påvirke renheten.

Rolige og tillitsfulle dyr har stor betydning for velferden i fjøset, og det er viktig at produsenten har et bevisst forhold til rutiner for å oppnå trygge dyr. Dersom røkterens atferd i fjøset generelt er voldsom og høylytt, vil dyra være mer utrygge enn om røkteren generelt oppfører seg rolig, avbalansert og forutsigbart.

Håndtering

Måten dyra håndteres på har betydelig påvirkning på dyras velferd. Dyrs frykt for mennesker kan være en viktig kilde til stress, årsak til nedsatt produksjon og kan gjøre håndtering vanskelig og farlig for både dyra og den som steller dem. En del kontakt med mennesker skjer i situasjoner som dyra oppfatter som ubehagelige. På denne måten forsterkes dyras naturlige frykt for mennesker. Eksempler på håndtering som gir frykt og ubehag er avhorning, klauv-skjæring og sykdomsbehandling.

Flytting og driving av dyr kan være stressende for dyra. Det er viktig å ha gode systemer for driving av dyr. Drivganger, grinder og ventebokser kan avhjelpe og gjøre håndteringen mer skånsom. Driving, behandling, klauvskjæring, melking og så videre skal skje på en rolig og skånsom måte. Det er viktig å være bevisst på egen atferd og å dra nytte av dyras iboende instinkter og atferd.

Sosialisering

Omgivelsene påvirker atferden til dyra. Dersom det er liten grad av sosialisering fra tidlig alder eller behovet for flokkatferd ikke tilfredsstilles tidlig nok vil dyr kunne utvikle økt stressatferd rundt mennesker og artsfrender. Generelt er det viktig å ha gode rutiner for sosialisering av kalvene, samt oppfølging og håndtering av eldre dyr. Kalver bør sosialiseres til folk allerede de første levedagene. Det å tilbringe tid sammen med kalvene med noe manuell kraftfôrutgiving også på beite og manuell skraping i bingen vil vedlikeholde båndene. Dersom kua er vant til å bli håndtert fra tidlig alder, er det lettere å prege hennes kalv igjen. Det er hensiktsmessig å oppstalle kalver to og to eller i små grupper, allerede fra 1–2 ukers alder.

Liggeplassen er en ressurs som påvirker dyrenes velferd, siden storfe har et stort atferdsmessig behov for å kunne ligge. Det er avgjørende at alle dyra har en bekvem liggeplass tilgjengelig.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Bingesammensetning

Det er en stor fordel om produsent er bevisst rundt binge- og gruppesammensetninger. Ved stort spenn i alder og størrelse vil dette ofte resultere i at de mindre individene blir tapere og kommer sist til ressurser som fôr, vann og liggeplasser. Dette vil påvirke dyrets evne til å produsere godt og den generelle trivselen til dyret. Noe som kan resultere i økt stressnivå og nervøse dyr. Foruten å være sist til ressursene vil de mindre dyra ofte være mer utsatt for skader ved at større individer herjer med dem. Disse dyra er også gjerne mer møkkete da de ligger på mer utsatte steder.

Anbefales det alltid at det er tilgang på flere drikkepunkter i binger og løsdrifter

Tilgang på ressurser

Begrenset ressurstilgang kan være en betydelig stressfaktor for dyra, og dermed bidra til mer nervøse dyr. Dette kan være et resultat av begrenset tilgang på fôr og vann, for få ete- og drikkeplasser, et sterkt hierarki i besetninger som medfører at enkelte individer får redusert tilgang på ressursene.

Eksempelvis vet vi at en dominant ku kan hindre tilgang på vann for yngre og gamle individer som er lenger ned på rangstigen hvis det kun er ett drikkepunkt i en løsdrift. Derfor anbefales det alltid at det er tilgang på flere drikkepunkter i binger og løsdrifter, dette vil også sikre vanntilgang hvis et av punktene er ute av drift. Det fører også normalt til at kutrafikken bedres, og mindre aggressiv atferd i besetningen.

Liggeplassen er et annet eksempel på en ressurs som påvirker dyrenes velferd. Det er avgjørende at det er bekvem liggeplass tilgjengelig til alle dyrene ettersom storfe har et stort atferdsmessig behov for å kunne ligge. Normalt skal det være få dyr som ikke enten eter, ligger eller melker seg i et løsdriftsfjøs med melkeproduksjon. Hvis det står mange dyr formålsløst i gangarealet kan det være et tegn på lav ressurstilgang (eteplasser/fôr, vann, ukomfortable liggebåser, lite areal) eller for høy dyretetthet.