Kostnadene tar strupetak på matproduksjonen

Før årsmøtet startet ble det i år arrangert et fellesprogram i samarbeid mellom Tyr, Norsvin og Geno. Her ble blikket løftet mot det globale utviklingstrekkene som har vært og er driverne bak kostnadseksplosjonen som er i ferd med å ta kvelertak på næringa.

Geir Langseth fra FK Agri tok utgangspunkt i prisutviklingen på mat (FAOs prisindeks). Etter at prisene hadde stabilisert seg i desember da pandemien var på hell førte Russlands invasjon i Ukraina til umiddelbar prisøkning. Selv om kraftfôrprisene har gått opp–Favør 80 fra 3,68 til 3,97 på ett år–viste han til at vi i Norge er heldige siden vi har mer stabile priser enn utlandet. Samtidig har vi ikke muligheten til raske prisøkninger på produktene for å kompensere. Det faktum at Russland er storeksportør av gjødsel og råvarer til gjødsel betyr en ny hverdag. Geir Langseth spådde at matvaresikkerhet nå ville bli viktigere enn klima.

Han viste til at grønne grupperinger i EU har gått inn for utfasing av biodrivstoff for at arealene heller skal brukes til matproduksjon. Samme dag tok parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, til orde for å forskyve Norges klimamål. FK betaler i dag 2 kr ekstra pr. kg for å få GMO-fri soya og stilte spørsmålet om vi kan tvinges til å revurdere vår GMO-policy.

Selv om det er tøffe tider nå mente Geir Langseth at det ville bli enda verre og at vi i 2023 vil oppleve en internasjonal råvarekrise.

Som et apropos til vår hjemlige diskusjoner om selvforsyning sa Ole Nikolai Skulberg fra Nortura at Kina har som mål å være selvforsynte med korn inne 2025. I en situasjon med økte priser på gjødsel og korn mente han det var viktig å løfte drøvtyggerne. Også rødt kjøtt er bærekraftig. Han så ingen kjøttkrise i emning og trodde heller ikke på noen stor nedgang i kjøttforbruket.

For Norsvinsjefen Olav Eik-Nes synliggjorde den internasjonale matvaresituasjonen at fôreffektivitet er den aller viktigste egenskapen i avlsarbeidet. Næringa må satse enda mer på ny teknologi og kompetanse for å effektivisere husdyrproduksjonen. Gjennom framgang for denne egenskapen frigjøres store arealer til kornproduksjon. Innlederne var enig om at de krevende tidene vi opplever forutsetter ansvarlige politikere.

Hvis matvareproduksjonen i Norge skal økes kommer vi ikke unna endringer i hvordan vi disponerer våre sparsomme jordbruksarealer. Kort sagt må vi dyrke proteinvekster på hvetearealene, mathvete på byggarealer og fôrkorn på de gunstigste grasarealene. Da må det bli lønnsomt med avlinger på 300 kg i Østerdalen.