Eksempelbruket

Vi bruker det samme eksempel­bruket som i forrige artikkel, et mjølkebruk i Midt-Norge med en mjølkekvote på 400 000 liter. ­Standard driftsopplegg, som vi sammenligner resultatene med, er beskrevet i tekstboksen på side 61. Vi forutsetter at vi dyrker så mye grovfôr at ­mjølkekyrne utnytter opptaks­potensialet sitt. Dersom det blir for lite grovfôr med de valga vi har gjort, tilpasser vi det ved å øke ­arealet på eksempel­bruket, men med samme kjørelengde på ekstra areal. Kostnader til siloer og lagringsplasser er basert på beregninger av nød­vendig lagringsvolum og enhetspriser som benyttes ved planlegging av slike anlegg. ­Mekaniseringslinjene er satt sammen etter innspill fra rådgivere i landbruksnæringa. Kostnader til utstyr er hentet fra gjennomsnittspriser fra leverandører, og tidsforbruk av fôringa, fra uttak fra lager til tildeling på fôrbrettet, er henta fra en tidligere spørreundersøkelser blant bønder (Kubygg-prosjektet).

Lagringslinjer

Oppsamling av fôret med finsnitter eller selvlessende snittevogn og konservering i ny plansilo eller ny tårnsilo gir høyere kostnad av grovfôret levert og ferdigkonservert på lager sammenlignet med standard rundballelinje (figur 1). Leie av selvgående finsnitter kommer ut om lag som traktormontert fin­snitter. Her har vi regnet en leiepris på 2 900 kroner per time av den selvgående snitteren, og en kapasitet på 30 dekar/per time. Totalkostnaden, inkludert utfôring, er 2–4 prosent høyere med plansilo og 4–6 prosent høyere med tårnsilo enn standard rundballer. En årsak til at rundballer kommer bedre ut er mindre fôrsvinn. Totalt svinn for høsting og konservering er beregnet til 22 prosent for ­standard rundballelinje og 28 og 31 prosent for henholdsvis tårnsilo og plansilo. Det gjør at vi i vårt eksempel må ha henholdsvis 26 og 43 dekar mer areal ved ensiler­ing i tårn- og plansilo sammen­lignet med rundballeensilering for å kompensere for fôrtapet.

Lessevogn tidseffektivt med korte kjøreavstander

Snittelessevogn gir langt mindre totalt arbeidsforbruk enn standard rundballelinje (figur 2). Lessevogn er svært tidseffektivt når kjøre­avstanden ikke er for lang. I vår analyse rommer lessevogna litt over 2 000 FEm, tilsvarende 10 rundballer per lass. Arbeidet ut­­føres i en operasjon av en person, med transport helt fram til fôr­lageret. I tårnsilo-alternativet brukes det matebord og fylltømmer med lite personarbeid. Årlige kostnader til fylltømmeren er ­fordelt med 50 prosent på inn­lagringa og 50 prosent på uttaket. Finsnittelinja kommer dyrere ut enn lessevogn fordi den krever flere persontimer, altså flere folk med mer krevende transport­logistikk og flere vogner.

Plansilo gir større fôrtap enn rundballer

Plansilo er tidseffektiv, men det må gjøres en stor jobb med riktig og god pakking ved innlagring for å hindre fôrtap. Plansilo gir generelt noe større fôrtap enn standarden med rundballer, noe som gjør at det må legges inn større areal og mer fôr for å få samme mengde surfôr til utfôring. Vi har brukt det svenske rådgiververktøyet «Skörde- och lagringsförluster» (http://www.grovfoderverktyget.se/?p=31115) til å estimere fôrtap under høsting og konservering. Rundballer på sin side er effektiv ved selve berginga/pressinga, men etter det kommer mange operasjoner og kostnadselementer før fôret er framme på fôrbrettet. Ved lang transport, er rundballer mest effektivt fordi en ikke bruker verdifull fôrbergingstid til transport. Andre kostnads­analyser, gjort av Jan Karstein Henriksen i Norsk Landbruksrådgiving, har vist at grensa for lønnsomhet mellom lessevogn og rundballer er på ca. 7 km transportavstand. Med ­kjøreavstander over dette er rundballer billigst. Andre kostnads­beregninger gjort av Henriksen viser at brukte tårn- og plansilo­anlegg med lavere kapitalkost­nader enn nye siloer, og ved korte transportavstander kan komme like rimelig ut som med rund­ballemetoden.

Lagring på platting

Ekstrakostnader med å lagre rundballene på en platting for oppsamling av pressaft er ca. 20 000 kroner per år (figur 1). Rundballer bør ikke flyttes senere enn maksimalt ett døgn etter ­pakking, ellers må en vente til de er ferdig konservert. Ved direkte transport etter pressing til ­platting, må en ha ekstra transport­kapasitet i selve høst­inga. Det medfører ekstra kost­nader til henger som er med rundt på jordet for å lesse baller effektivt. Med platting, må en også legge inn ekstra arbeid for å ­stable rundballene fint på lageret. ­Dersom tørrstoffinnhold er lavere enn ca. 27 prosent er det fare for dannelse av pressaft, og da er det et krav om ­platting for at rund­ballene skal være lovlig lagret.

Innendørsmekanisering

Utfôringskostnadene utgjør i ­gjennomsnitt 26 prosent av de totale grovfôrkostnadene (figur 1). I det som vi har satt som standard innendørsmekanisering, blir rundballer hentet fra lager med spyd på frontlasteren, strippet, lagt i en stasjonær fullfôrblander og fordelt utover fôrbrettet ved hjelp av et takhengt båndfôringsanlegg. Alternativet er at rundballene etter stripping blir lagt i ei traktor­montert fullfôrvogn for blanding og utkjøring.

For tårnsilo er standard mekaniseringslinje fylltømmer, stasjonær fullfôrmikser og takhengt bånd­fôringsanlegg. For plansilo er standard linje blokkuttaker for frontlaster, stasjonær fullfôrmikser og takhengt båndfôringsanlegg. Her er det i tillegg ei alternativ linje basert på traktormontert fullfôrvogn for blanding og utkjøring. For linjene der utfôringa skjer med traktor, er det tatt med kostnader for fôrdytter-robot. For de øvrige linjene er dette arbeidet forutsatt gjort manuelt.

Alternativ innendørsmekanisering (i-mek) i rundballelinja gir om lag 7 000 kr lavere kostnader, mens alternativ i-mek for utfôring ved plansilolinja er om lag 18 000 kr lavere enn det som er satt som standard (Figur 3). De alternative utfôringslinjene gir ingen effekt på arbeidstid. Kostnadene til de alternative linjene øker på grunn av breiere fôrbrett, men kommer i sum billigere ut på grunn av enklere opplegg med at samme vogn brukes til flere operasjoner. Traktorbasert fôring blir imidlertid mer tidkrevende hvis en ønsker hyppig fôring, og det er noe som må tas med i totalvurderingen.