Klima

På lag for klima

Et 25-talls bønder deltar i disse dager på testkjøring av klimakurset «På lag for klima». Etter testkjøringa skal kurset finpusses og etter hvert tilbys i andre deler av landet. Et lagarbeid i regi NLR og Tine Rådgiving

Tekst og foto
Solveig Goplen

Supperåd = klimaråd når to todagers kurs testkjøres i regi NLR Innlandet og Tine Rådgiving

Kurset tar utgangspunkt i tverrfagligheten som mjølk og kjøttprodusentene står i. Hver dag utfordres bonden av sosiale medier og avisene gir stor plass til klimastoff. Mange bønder opplever det som blodig urett­ferdig at matproduksjon gjennom mediene kan oppfattes om en ­klima­versting. I tillegg har faglagene forpliktet seg til å kutte 5 000 tonn CO2 ekvivalenter innen 2030.

Hva kan landbruket gjøre noe med?

Det at 8,6 prosent av Norges ­klimautslipp kommer fra jord­bruket betyr slett ikke at Norge skal slutte å produsere mat. Tvert imot, gjennom god agronomi, enda bedre grovfôrkvalitet vil ­klimaavtrykket av hver produsert enhet av mjølk og kjøtt kunne senkes. Jakten på alle typer svinn som fôrrester som ­råtner, lange kalvingsintervall, dyr som ikke blir drektige, ja svinn er det mulig å avdekke. Kurset tar for seg viktige og kanskje ubehagelige problemstillinger … Kraftfôr eller grovfôrbasert mjølk- og kjøttproduksjon? Bærekraft og/eller klima? Lange avstander fôr og møkk? Det ­norske landbruket har nye ut­­fordringer.

Møkk på rett plass til rett tid

Tall fra Grovfôr 2020 viser helt klart at der det ligger til rette for slangespredning er det både ­økonomisk og klimasmart. Diskusjon om mulige løsninger med bufferlager som møkka kan transporteres til i store tankbiler kan være tiltak som vil bedre utnyttelsen av egen gjødsel. Uansett så er stort nok gjødsellager og bruk av all husdyrgjødsel i vekstsesongen et tiltak som det stimuleres til.

Kurset «På lag for klima» har to praksisøkter, ei i fjøset og ei økt der innlegg i mediene siste uka diskuteres

Den viktige jobben er å hindre temperaturstigning

Styrken på de ulike klimagassene som CO2, metan og lystgass er viktig kunnskap å ha i botn når klima diskuteres. Samtidig blir det nødvendig for den enkelte bonde å skjære det ned til: Hva kan jeg gjøre noe med? Har jeg et riktig fokus i min drift?

Klimakalkulatoren diskuteres livlig

Det er knyttet store forventninger til Klimakalkulatoren som en forventer at kan bli en god dokumentasjon på klimaavtrykket per produsert enhet på den enkelte gård. Om få dager vil mange ­mjølkeprodusenter få en e-post fra Klimasmart Landbruk om å samtykke til beregning på egen gård. Dette vil være en unik mulighet til å stifte bekjentskap med Klimakalkulatoren. Kalkulatoren har benchmarking med middelet for dem som har kjørt beregning. Tallene plukkes fra faktisk gjødsling i Skifteplan, fra jordsmonnskartlegging og fra fôrregnskapet i Mjølkonomi. Hva som er produsert på gården hentes fra avregningsdata for mjølk og kjøtt i tillegg til data om dyretall fra ku­­kontrollen. Og på sida der du ­finner kalkulatoren vil du finne et elæringskurs.

På lag for klima

  • Utnytte avlingspotensialet på gården

  • Smart vekstskifte

  • Forbedre jordstruktur

  • Grøfting

  • Optimal gjødsling og kalking

  • Rett tid, timing og god driftsledelse

  • Avl for ei bærekraftig og klimasmart ku

  • Friske, fruktbare kyr som tåler flere laktasjoner

  • Bedre grovfôr