Mer norskprodusert fôr til Dagros
Tine skal i årene framover jobbe hardt for at stadig mer av fôret norske melkekyr spiser, er produsert i Norge. Dette krever et godt samspill mellom melkeprodusentene, rådgiverne og kraftfôrprodusentene.
Spesialrådgiver innholdsproduksjon i Tine
oystein.syrstad@tine.no
Hvis vi skal lykkes med å øke norskandelen i fôret til melkekyrne er økt avlinger og bedre grovfôrkvalitet en viktig forutsetning. Foto: Rasmus Lang-Ree
Styret i Tine har gitt en klar marsjordre om at det settes i gang et arbeid med et langsiktig mål om at fôret til norske melkekyr er produsert i Norge.
I dag ligger andelen norsk fôr til melkekyr på noe over 80 prosent.
– Melk er fantastisk produkt, men det selger seg ikke selv. Vi vet at forbrukerne i økende grad setter krav til bærekraft i hele verdikjeden. Norsk melk er kanskje den mest bærekraftige måten å forvandle norske grasressurser til sunn, god og næringsrik menneskemat. Dette fortrinnet må vi spille videre på for å sikre melkesalget også i framtida, sier styreleder i Tine, Marit Haugen.
Kritikk mot bruk av importert fôr
Styret mener legitimiteten til norsk melkeproduksjon styrkes gjennom å legge enda større vekt på bruken av norske fôrressurser.
I debatten rundt klima, miljø og bærekraft blir melk og meieriprodukter stadig kraftigere utfordret både av forbrukere og miljøbevegelser. Vi kritiseres for økt bruk av importerte fôrressurser. I dag går utviklingen i retning økende bruk av importerte fôrressurser, og dermed svekket legitimitet til norsk melkeproduksjon. En dreining til mer bruk av norsk fôr i melkeproduksjonen vil både være lønnsomt og mer bærekraftig.
Mulighet til å øke norskandel
Tine har gjort en vurdering av hvilke muligheter som finnes for å øke andelen norsk fôr. Det kan være mulig å øke andelen betydelig uten dramatiske konsekvenser for verken ytelse eller produksjonsfordeling. Forutsetningene for en slik endring er økt grovfôrvolum gjennom bedret grovfôrkvalitet, økte avlinger, økt dyrking av olje og proteinrike fôrvekster og prioritering av melkeproduksjon ved disponering av det norske fôrkornet.
– Bedre grovfôr er vinn/vinn. Det gir lavere kostnader, større tillit til norsk melk og økt bærekraft. Prosjektet Grovfôr 2020 viser at de aller fleste har noe å vinne på grovfôrsiden, sier konserndirektør for Tine Rådgiving og Medlemsservice, Johnny Ødegård
Vi må bruke tid
En brå endring i importandelene er krevende både i forhold til kostnader, effektivitet og andre mål som for eksempel fettinnhold i melka. Derfor må vi gjøre endringene gradvis i takt med at vi skaffer oss ny kunnskap. Men vi må begynne nå!
Hva må gjøres helt konkret?
For å øke andelen av norske fôrressurser et det et vidt spenn av virkemidler som kan brukes.
Bedre grovfordyrking er et nøkkelord, der vi i dag ser svært stor variasjon i kostnader, avlinger og kvalitet. Det blir viktig å få til løsninger som fungere i hele landet, fra i Finnmark til Agder.
– Videre vil et tett samspill med kraftfôrindustrien om å endre sammensetningen av enkeltråvarer bli viktig. Sist men ikke minst, vil rammevilkårene i melkeproduksjonen ha innvirkning. Prioritering av norske råvarer må derfor følges opp ved gradvis endring av virkemiddelbruken i tett samarbeid med faglaga og Landbruks- og matdepartementet, avrunder Ødegård.