Fôring

Potensial for økt grovfôropptak i mjølkeproduksjon

Økt fokus på mest mulig norskprodusert fôr bør motivere til store grovfôravlinger og høgt grovfôropptak.

Tekst og foto

Solveig Goplen

Gjennom prosjektet Grovfôr 2020 viste det seg at Lisjordet hadde rett fokus på jordet. Det ga et kvalitetfôr med potensiale for høgt grovfôropptak.

Et utplukk fra årsoppgjøret i Kukontrollen for 2019 avslører et stort spenn i grovfôropptak. Distriktene Østlandet Sør og Østlandet Nord speiler både flatbygder og dal/fjellbygder. Selv om 2019 fortsatt har en senvirkning av tørkeåret 2018, med avlingssvikt i dette området, så er det likevel interessant å dykke litt i tallene. Grovfôropptaket mellom besetninger varierer fra i underkant av 50 MJ (7 FEm) og opp mot 115 MJ (16 FEm). Her vil det nok ligge feil i innrapportering av kraftfôr i begge ytterkantene. Kraftfôr som er med i «fullfôrmiksen» (PRM) er ikke alltid trukket ut og lagt på enkeltkyrne, og derfor kan enkeltbesetninger komme opp i 16–17 FEm i grovfôropptak. Likevel er det verdt å merke seg at det reelle spennet kanskje er mellom 6–7 og 12–13 FEm/ ku/ dag. Altså dobbelt så høyt grovfôropptak i de beste besetningene.

Styringspanel

Mjølkeprodusenter har mulighet for å sette mål for grovfôropptaket i styringspanelet. Fra måned til måned kan du følge med på utviklingen. Grovfôropptak er et måltall som kan ha stor økonomisk betydning da forskjellen mellom grovfôrpris og kraftfôrpris (tall fra Mjølkonomi og Grovfôr 2020) kan være 1,50 – 2,00 kroner i favør av grovfôret.

Hvordan oppnå høgere grovfôropptak

Ufordøyelig fiber og lavt råproteininnhold vil være faktorer som begrenser grovfôropptaket. Målet for mange bør være at den fordøyelige delen av grovfôret øker og er høgere enn 70 prosent. Fokus på tidlig høstet grovfôr, som er velberget med god gjæringskvalitet slik at en stor del av sukkeret i graset er tatt vare på, vil være fôr som kyrne har en preferanse for. For å få tilstrekkelig med råprotein i graset (130 – 150 gram pr. kg tørrstoff) må en legge opp til reell forventet avling når gjødselplanen settes opp. Drives grovfôrproduksjon økologisk blir tilslaget av kløver viktig. Ei kløverrik eng kan fiksere 12–13 kg nitrogen pr. dekar. Ofte vil
1. slåtten være utfordrende fordi jordtemperaturen er lav og fikseringa av nitrogen er temperaturavhengig.Derfor er et knep å gi 1. slåtten sammen med proteinrikt grovfôr.

Friskt, appetittlig grovfôr gjennom hele døgnet

Vi sier gjerne at med skikkelig appetittfôring så skal det ligge igjen 10–15 prosent fôr. Her er det nok mer avhengig av utfôringsregime. Får kyrne nytt fôr mer enn to ganger i døgnet kan nok andelen restfôr være lavere. Vann er og viktig for å oppnå høgt fôropptak. God tilgang på drikkekar, gjerne kar der kyr kan drikke sammen med flere motiverer flokkdyr.

Tabell 1: Kukontrolldata som viser spennet i grovfôropptak målt i Kukontrollen for Distrikt 110 og 120 (Østlandet sør og Østlandet nord)
Kraftfôr/ 100 kg EKM	Variable	Antall	Gjennomsnitt	Minimum	Maximum
25 % høgeste besetningene	Årskyr	485	30,2	4,3	117,8
	Avdrått kg EKM	485	7879	2305,7	11953,4
	Kraftfôr/100 kg EKM	485	34,9	32	57
	Fôropptak utenom kraftfôr	485	61,5	25	82
50 % mellomste besetningene	Årskyr	741	26,6	3,2	109,6
	Avdrått kg EKM	741	8268,2	4151,2	13168,9
	Kraftfôr/100 kg EKM	741	29	27	31
	Fôropptak utenom kraftfôr	741	71,1	35	93
25 % lågeste besetningene	Årskyr	455	25,2	4,1	126,2
	Avdrått kg EKM	455	7991,3	2851,6	13237,9
	Kraftfôr/100 kg EKM	455	22,8	0	26
	Fôropptak utenom kraftfôr	455	78,7	48	140

Samspill kraftfôr/grovfôr

Det å sette seg et realistisk mål for produksjon ut fra grovfôrkvaliteten er nødvendig. I starten av laktasjonen er det alltid nødvendig å gi kanskje mer enn 50 prosent av tørrstoffet som kraftfôr. Etter 100 – 130 dager er det viktig å utfordre kyrne med å starte nedtrapping av kraftfôr for å gi mer plass til grovfôr. Med dagens moderne tildelingssystemer skjer dette veldig skånsomt med en nedtrappingsstrategi på 50–70 gram per dag. DLM er et styringssystem som noen Lelyroboter har som tester kyrne på marginalrespons (hva er mjølka verdt opp mot pris på kraftfôr og grovfôr).

Figur 1: Styringspanelet i en besetning. Selv om besetningen har et relativt høyt grovfôropptak og moderat kraftfôrnivå kan det fortsatt være et potensial for å produsere enda mer mjølk på grovfôr. Noe som også er satt opp som måltall.

Målrettet bruk av protein

På samme måte er det klokt å bruke ekstra protein målrettet. Etter 100 dager vil det være tilstrekkelig med 15–16 prosent protein i rasjonen. Dermed vil bruk av to ulike kraftfôrslag være en riktig strategi for å bruke kraftfôr med norske råvarer som et basisfôr og toppe det med et mer eksklusivt kraftfôr.

Nok grovfôr en ekstremsport?

Øker grovfôropptaket med 3 FEm (for eksempel fra 8,5-11,5 FEm som tilsvarer økning fra 60-80 mj) per dag vil grovfôrbehovet for en besetning på 50 kyr øke med 55 000 FEm. Har du 600 FEm i avling per dekar blir det behov for 100 dekar ekstra med areal eller en avlingsøkning på 100 FEm per dekar dersom du har 550 dekar grovfôrareal. Øker grovfôropptaket med bare 1 FEm så tilsvarer det i underkant av 20 000 FEm. Det store spørsmålet mange vil stille er om en vil opprettholde ytelsen dersom en bytter ut kraftfôr med grovfôr. Mer grovfôr i rasjonen gir gjerne høgere tørrstoffinnhold i mjølka og dermed bedre mjølkepris. I mange besetninger vil det være fornuftig å utfordre kyrne på større grovfôropptak utover i laktasjonen. Ei ku som mjølker 40 kg på dag 60 skal ikke ha samme kraftfôrmengde på dag 150 hvis den fortsatt mjølker 40 kg og det er nok grovfôr tilgjengelig.