Intervju

Puljedrift

Kjartan Åsnes driver Straumsnes Mjølk og Kjøt DA sammen med to andre. Samdrifta på Straumsnes i Fjaler har ei kvote på 420 000 liter og kjører puljedrift. Det betyr at de har ei pulje med kalvinger fra 1. februar og ei pulje med kalving fra 1. august. Dermed blir det mest melk i april – juni og september – november. Kjartan forteller at de ønsker å justere litt slik at februarpulja kalver litt senere og augustpulja litt tidligere. Dette vil gi mer sommermelk.

Kjartan Åsnes ser mange fordeler med puljedrift. Da kan kalvingstidspunktet for den ene pulja tilpasses ønsket om sommermelk. Foto: Håvard Simonsen

Puljedrift som managementmodell

Kjartan slår et slag for puljedrift som managementmodell. Han ser store fordeler med to perioder med fullt fokus på kalving, kalve­stell og inseminering og så mer jamn og enklere drift resten av året. Han synes et slik topplegg fungerer veldig bra også når det er flere i lag om fjøsstellet.

Må være økonomi i det

Kjartan tror det må sterkere økonomiske stimuli til for å få jamnere melkeinngang i vestlandsregionen. Hvis det ikke er god nok økonomi i det, kan en bare glemme det, mener han og ­minner om at det tidligere har vært sterkere prisdifferensiering enn nå.

Han tror at de fleste ser at den skjeve melkeproduksjonen har en kostnad for meieriet og dermed fellesskapet. Grovfôr og utmarksbeiter er for mange bøygen, men han tror ikke dette gjelder like sterkt for alle. Men han skjønner at mange synes det å ha fri om sommeren er et gode.

Dele besetningen i to

Kjartan tror at tradisjonen med mye høstkalving har blitt en vane en har grodd fast i. Han mener en måte å løse det på er å dele besetningen i to og la ene halv­delen melke om sommeren og andre halvparten være på utmarksbeite. Halvdelen som ­melker kan også inngå i sommersamdrift med annen besetning. Han mener det uansett ikke blir så mye å gjøre om sommeren når det mest hektiske av kalvesteller er gjort unna.

REDX kan hjelpe til

I Straumsnes har de erfaring med kjønnsseparert sæd gjennom flere år og har hatt brukbare resultater. Rådet er å bruke slik sæd bare på kviger og eldre kyr som god brunst. Er det en tvilsom brunst spares dosen med kjønnsseparert til en annen gang. Kjønnsseparert kan være et virkemiddel for å få flere kviger med kalvingstidspunkt som passer med sommermelk, tror Kjartan. Han mener også at underskuddet på drektige kviger med kalving fra mars og utover kan være et interessesant marked å satse på for dem som kan ­produsere flere kviger enn de har brukt for.

Løsninger for mer sommermelk

  • Puljedrift (to kalvingspuljer der den ene er på våren)

  • Ei kvigegruppe som insemineres før beiteslipp og ei gruppe som tas hjem tidligere for inseminering)

  • Dele melkekubesetningen i to og enten ha sommersamdrift med annen besetning eller ha halve ­besetningen som melker på sommeren

  • Kutte litt av melkefriperioden – melke noen kyr litt lenger mot sommeren eller starte opp igjen litt tidligere på høsten

  • Bruke kjønnsseparert sæd for å sikre kviger av god kvalitet med «riktig» kalvingstidspunkt

  • Mer grovfôr (økt areal og/eller økte avlinger)