Kvalitet pluss øko

På spørsmål om hva som forklarer salgssuksessen svarer Trond at det dels er på grunn av kvalitet som alltid må være på plass og så kommer øko som en bonus i tillegg.

– For Änglamark er det øko som er salgsmotoren, mens det for våre egne merkevarer er kvaliteten.

Han legger til at lokal tilknytning og identitet er selve signaturen for meieriet. Bøndene som leverer til Rørosmeieriet er opptatt av å få til lokal verdiskaping som er basert på gras. Pristillegget for lavere forbruk av kraftfôr har gjort at de fleste produsentene har lyktes med å redusere på kraftfôrandelen i fôret.

Mer lokal melk

Totalt melkevolum i regionen er på 60 millioner liter, og Trond har mål om at 25 prosent av dette burde vært økologisk. I 2013 ble all lokalmelka brukt opp, og nå er ca. 4 av 16 millioner liter produsert lokalt. Målet er minst 50 prosent lokalprodusert, fordi dette er viktig for egne produkter. To av de egne produktene – Gårdsmjølk og Økologisk Tjukkmjølk fra Røros – skal være kun med basis i lokalprodusert melk, mens Änglamark kan produseres på tilført melk bare den er økologisk. Med de gårdene i Rørostraktene som er under omlegging vil volumet av lokalprodusert fra neste årsskifte ha økt til 4,7 millioner liter.

Økonomiske stimulanser

For å stimulere til omlegging til økologisk drift avsetter Rørosmeieriet 40 prosent av overskuddet til det de kaller Rørosmeieriets Økofond. Midlene fra fondet går til pristillegg for melka og tilskudd til nydyrking. Trond forteller at alle økoleverandørene nå får et pristillegg på 3 øre. De som klarte å redusere kraftfôrandelen fra 2018 til 2019 fikk et tillegg på 5 øre.

– Og så har vi eliten som har et kraftfôrforbruk på under 20 kg pr. 100 kg EKM som får et tillegg på 8 øre, forklarer Trond og legger til at det er mange som strekker seg etter det tillegget. – Videre har vi et tillegg i karenstiden på 25 øre, for å kompensere for lavere produksjon og dyrere råvarer i om­­leggingsperioden. Tine har blitt med på denne ordningen, slik at leverandører utenfor vår region som leverer til oss også får denne bonusen hvis Tine Råvare inngår avtale om økomelk. Videre gis det 300 kr pr. dekar fra fondet til nydyrking av areal til økologisk produksjon.

Øko skal være spydspissen

Trond er opptatt av at økologisk drift skal være en spydspiss i utviklingen av jordbruket. Han hilser derfor velkommen forslaget om maksgrense på 30 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM i økologisk melkeproduksjon. Meieriprodukter basert på norske fôrressurser er han sikker på er en vinnersak hos forbrukerne. Han tror samvær ku og kalv er et område der vi vil få se en rask utvikling. Her tror han også konvensjonell produksjon blir nødt til å følge opp slik at økobøndene kommer til å miste det forspranget de har. Dyr på beite er en annen sak der Trond mener næringa må utvikle seg i takt med forbrukernes ønsker.

– Norsk fôr, lite kraftfôr og god dyrevelferd er det som må kjennetegne økomelkproduksjonen, sier Trond.

Han er opptatt av at det bildet vi viser av næringa er i samsvar med virkeligheten og advarer mot å falle for fristelsen til å «pynte brura» for mye.

– Vi har alle muligheter med et lavt antibiotikaforbruk og med NRF-kyr med lave klimagassutslipp.