Bygde inntil uten sammenkobling

Magnhild og Rune var ikke i tvil om at gamlefjøset skulle brukes til ungdyr og kalv, men planen var å rive låven og bygge ny fôrsentral der den sto. Treg avklaring av ­vernestatus satte en stopper for riving, og da det ble avklart at den kunne rives hadde Magnhild og Rune funnet ut at de ville beholde bygget og bruke det til fôrsentral fra begge sider. Rune forteller at de underveis fant ut at det rett og slett kunne plassere nybygget inntil låven, men uten kostbar sammenkobling. Sandwichplatene ble derfor skrudd fra innsiden og det er en glippe på 10–15 cm mellom byggene (se bilde). Med litt tilpasning av takplater fungerer dette utmerket. Totalt kom fjøset, som er på 615 kvadratmeter og har 49 liggebåser, på 7,8 millioner kroner. Lokale firma ble brukt til graving og støping, mens alt over spalteplanken har Fjøssystemer stått for.

Usikre på fôringsopplegg

I dag er en kutter plassert i andre etasje på låven, og fôret kjøres ut med minilaster i nyfjøset, som har fôrbrett langs yttervegg. I gamlefjøset fôres det ut med skinnegående vogn uten noe verken egen framdrift eller utlegger. Magnhild innrømmer at det er tungvint å skubbe vognen og dra ut fôret. Ønsket på sikt er å få til en stasjonær fôrmikser oppe på låven og båndutfôring i begge ­fjøsene. Utfordringen er at takhøyden er for lav i det gamle båsfjøset. Foreløpig er det ikke gjort noe i dette bygget, men planen er å lage til spalte­binger. Rune tror at det da kan blir nødvendig å ta opp gulvet og det vil åpne for å senke gulvet for å få nok takhøyde. Selv om de fortsatt ønsker å bruke gjødselkjelleren er det med en utendørs kum kapasitet nok selv om gulvet senkes. I dag har de litt problemer med at kyrne drar mye fôr inn på spaltegulvet. En mikser vil kutte fôret bedre og redusere det problemet. I tillegg tror nok Magnhild og Rune at de kan få opp avdråtten med hyppigere utfôringer.

Plassere nybygget inntil låven, men uten kostbar sammenkobling

Satt bort slåtten

Magnhild og Rune leier det som trengs til slåtten. Eneste problemet kan være å ikke få det utført akkurat når du trenger, men noe stort problem har det ikke vært. Leie eller eie er et regnestykke og Rune sier at dette har vært oppe til vurdering, men at de foreløpig ikke har bestemt seg for å gjøre slåtten i egen regi. Det vil også ha litt å gjøre med om han velger å jobbe mer på gården framover. Grovfôrgrunnlaget er godt så de kan prioritere å slå tidlig og selger også noe fôr. Tre slåtter har vært vurdert, men konklusjonen har vært at gården ligger litt for høyt til det.

Lettstelt fjøs

Selv om nyfjøset er lettstelt og roboten står for melkingen tror ikke Magnhild hun er færre timer i fjøset. Men det blir en annen og lettere måte å gjøre det på og med robot er fleksibiliteten en helt annen. Tomten lå veldig godt til rette for å bygge med gjødsel­kjeller så de er glad for at det har blitt åpnet opp for dette igjen. En Discovery skraperobot sørger for rent gangareal, men ønsket er en med vannspyling. Gamlefjøset er fortsatt tungvint og Rune legger til at det først var i fjor sommer da gamlefjøset var tomt for dyr og melkekyrne ute på beite at de ­virkelig merket forskjellen. Kua går ut og inn hele døgnet til beite rett utenfor fjøsdøra. Kombinasjonen beite og robot har gått knirkefritt. Kyrne fôres inne i tillegg til beite og de må også inn for å finne vann.

Testpiloter for ny stolpe

Fjøssystemer, som har levert ­fjøsbygg, innredning og i-mek., spurte om Magnhild og Rune kunne tenke seg å prøve ut den nyutviklede Wopas-stolpen som ikke kan ruste (les mer på side 20). Dette var før dette fikk stor oppmerksomhet blant annet i Bondebladet, men de sa ja til å bli med og prøve ut. Etter 1 ½ år er erfaringene bare gode. Stolpene står like stødige og rett som da de ble montert og klemmene har ikke flyttet på seg (se bilde). Rune trodd han måtte stramme skruene, men det har ikke vært ­nødvendig.

Valgte bort velferdsavdeling

Magnhild sier de bestemte seg for ikke å bygge velferdsavdeling og at de ikke har angret på dette. Fjøset er romslig og med det antall dyr de har, mener hun det fungerer godt uten. De har to ­kalvingsbinger og en utskillingsbinge. Dessuten er de areal i den gamle låven som kan bygges om til binger med djupstrø av halm og som kan brukes både som kalv­ingsbinger og for eksempel til kyr som får problemer med klauvene. Magnhild synes også det var en fordel å få trukket melkeroboten nærmere enden av fjøset i stedet for at den blir stående mer inni fjøset hvis det planlegges med velferdsavdeling.

Store nok

Selv om fjøset har kapasitet til økt produksjon, synes Magnhild og Rune at de i dag har en produksjon som er god tilpasset ressursgrunnlaget på gården. Med dagens ­kvotepriser frister det heller ikke å kjøpe. Nå er Magnhild og Rune opptatt av å drifte dagens dyretall så godt det lar seg gjøre. De merker det satses på Vinstra, og det gir motivasjon når unge brukere trår til og investerer i ombygging og nybygg. De ser for seg at fjøset fra 1869 vil gjøre nytte for seg i mange år framover. Kalvene trives så godt der de ikke har tatt i bruk areal i nyfjøset planlagt for enkeltbokser. Med ombygging til binger og enklere fôringsopplegg vil også fjøsstellet bli et mer rasjonelt.

Produksjon som er god tilpasset ressursgrunnlaget på gården