Påbygg og ombygging

Martin forteller at han syntes gamle­fjøset var for bra til å rives. Dermed ble det nybygg i vinkel på det gamle. I nyfjøset er det 94 liggebåser til ku på ene siden av fôrbrettet og ungdyrbinger med plass til 112 dyr på andre. De minste er i midten og så flyttes oksene ene veien og kvigene andre. Med ombygging av det gamle båsfjøset til tre liggebåsbinger til ungdyr og sjukebinger og omgjøring av ungdyrfjøset til kalvefjøs, synes Martin han har fått en bra totalløsning. Om det ble særlig billigere enn å bygge nytt er han litt usikker på for det er mye arbeid å bygge om i gamle husdyrbygg.

Ingen kalving i løsdrifta

Nyfjøset har tett gulv med gjødseltrekk og Anne Margrethe og Martin er nøye på at kyrne ikke skal kalve i løsdrifta. Når kalving nærmer seg settes kyrne på bås i gamlefjøset. Fire kubåser er avsatt til dette. Kvigene er ikke sammen med kyrne før kalving. De får stå på båsen der de kalver ei uke – eller mer om de trenger det – og melkes på spann før de kommer inn i kuflokken. Dermed får de anledning til å komme seg til ­hektene før de møter de eldre kyrne og skal lære seg roboten.

Han synes han har sett mange dårlige kalvingsbinger, der kyrne kalver på spalteplank eller det kan være tungvint å få ut gjødsla, så da synes han det fungerer bedre slik han har det. Da han bygde var ikke velferdsavdeling noe tema, men det var planlagt å få til sjukebinger i gamlefjøset.

– Velferdsavdeling krever mye kostbart areal, og jeg synes det er noe feil hvis en stor del av besetningen skal måtte ekstra opp­følging, sier Martin.

Nøye på at kyrne ikke skal kalve i løsdrifta

Ungdyrbinger med liggebåser fantastisk bra

I ungdyrfjøset er det installert ­binger med liggebåser. Hit ­kommer kalvene etter to uker i enkeltboks. I ene bingen er det melkefôringsautomat og i begge bingene kraftfôrautomat.

– Dette fungerer helt fantastisk og jeg ville ikke vært det foruten. 2–3 uker gamle kalver lærer seg fort å ligge der de skal.

Eneste utfordringen har vært luftkvaliteten fordi det er lavt under taket. Etter at det ble montert tubeventilering levert av God­kalven ble dette problemet løst. Tube­ventilering er tuber med ­perforerte åpninger som sørger for mye luft inn i rommet uten at det blir trekk eller kulderas (se bilde). Noen til­feller av koksidiose er nå eneste helseproblemet i kalve­avdelingen.

I kuklubben Martin er med i og som møtes en gang i måneden forteller Martin at kalvestellet er et tema som går igjen, og der de aldri blir helt enige om fasiten.

Ikke tidlig slått

For å få nok fôr forteller Martin at han ikke tar slåtten for tidlig. ­Vanligvis blir de tre slåtter, og nå legges alt i rundball. For noen år siden hadde han finsnitter sammen med to andre bønder og la i utestakk. Resultatet ble bra, men ­flaskehalsen ble etter hvert å få tak i nok folk til å være med på arbeidet. Utestakken bør bli lagt i løpet av 2 til 3 dager og for å kjøre med 4 -5 avlesservogner, snitter og pakking i stakken trengs det 6–8 personer.

Leie av selvgående finsnitter kunne vært et alternativ, men siden det er en del leire i jorda egner det seg ikke å kjøre med så tungt utstyr. Derfor blir det nok rundeballer presset med egen presse også framover. Vanligvis tørker graset et par døgns tid før pressing og måler er minst 30 og helst 35 i tørrstoffprosent.

I det gamle fjøset fôres det ut med Reime fôrutlegger, mens det i nyfjøset er kjørbart fôrbrett og fôres med fullfôrvogn. Det blandes ulike slåtter pluss kraftfôr i miksen.

Går alt raskere og det er ikke lenger noe problem med kapasiteten

Den nye roboten en helt annen melker

Martin har vært fornøyd med VMS`en som ble satt inn i 2011, men sier han merker stor forskjell etter at den nye kom på plass.

– Den er en helt annen melker og er fantastisk til å treffe skjeve ­spener. Påsettingen går raskere, kameravasker gjør at møkk på linsa ikke er et problem lenger og antallet ufullstendige melkinger har gått mye ned, sier Martin.

Summa summarum går alt ­raskere, og det er ikke lenger noe problem med kapasiteten.

Får varsel om brunst og drektighet

RePro-enheten synes Martin er både enkel og oversiktlig. Analysefrekvensen varierer fra ved hver ­melking i perioden det kan forv­entes brunst til langt sjeldnere etter at drektighet er konstatert. Standa­­rd innstilling er at analysene starter 20 dager etter kalving. Brunstvarsel kommer opp på pc-skjermen (eller på mobilen) vanligvis et og et halvt døgn før det kan forventes at kua viser brunsttegn. Da vet Martin hvilke dyr han skal følge med på og sammen med resultat fra aktivitetsmåleren bestemmes inseminasjonstidspunkt. Hvis en inseminasjon resulterer i drektighet vil progesteronnivået holde seg høyt. Standard er at analysene stopper 55 dager etter inseminasjon, hvis progesteronmålingene har vist drektighet.

Etter prøveperioden synes Martin dette ser veldig lovende ut. Kyr som melker mye kan det være vanskelig å få klare varsler på. Det skyldes sannsynligvis at det er kyr i som er i energiunderskudd som vi vet er negativt for fruktbar­heten. Hvert varsel er ledsaget av et tall for sikkerhet, og de fleste varslene ligger i området 80 til 90 prosent. Ved lav sikkerhet kan det være lurt å vente til neste brunst som kanskje blir sterkere.

Stor nytte av progesteronmålinger

Martin er sikker på at han vil ha stor nytte av progesteronmålingene, selv om han synes det er vanskelig å regne på lønnsomheten ved en slik investering. Både tid og penger kan spares siden tradisjonell drektighetskontroll kan droppes. Færre insemineringer og kalv i kyrne til rett tid betyr også penger spart. Ikke minst i perioder da det er travel med andre gjøremål går det fort utover brunstkontrollen.

Vil ha nedre grense på delindekser

På spørsmål om avlsopplegget i besetningen svarer Martin at han har hatt et vanvittig fokus på tette bakspener og utmelkingshastighet. Men det han kanskje brenner aller mest for er å få bort okser som nedarver dårlige bein og klauver. Selv om han skjærer klauver to ganger i året synes han at det har vært for mange problem med vridde og dårlige klauver. Hver gang ny oksekatalog kommer setter Martin kryss over en tredjedel av oksene som han mener har for dårlige indekser på bein og klauv.

– Jeg har et enkelt syn på avl og mener det burde settes en nedre grense for verdi på delindekser for at en okse skal brukes i avlen, uansett hvor god den er på andre egenskaper.

Vil ikke ha høyere avdrått

Avdråtten ligger på vel 9 000 kg EKM og Martin har ingen ønsker om at den skal bli høyere.

– Jeg vil heller ha litt flere kyr og få flere kalver enn å ha veldig avdrått. Inntrykket er jo at det er ekstremmelkerne som lettere blir sjuke og som trenger mer oppfølging.

Martin mener det er store halmbinger som er løsningen på oppstalling i tida rundt kalving og ikke velferdsavdelingene som er vanlig å bygge nå. Han er i tanker litt på hvordan dette kan gjøres, for han tror at dette er noe det kan komme krav om etter hvert.