Årsaker

Sjukdommen er smittsom, og bakterier (Treponema spp.) er den viktigste årsaken. Egen motstandskraft/immunitet har også betydning for om dyra blir sjuke. Forskjeller mellom raser og genet­iske forskjeller innad i de enkelte rasene inkludert NRF er påvist. Dårlig fjøshygiene gir mer DD.

Forekomst

Digital dermatitt ble først rapportert fra Italia i 1974. Nå har sjukdommen global utbredelse, først og fremst i melkekubesetninger, men også blant kjøttfe. Digital dermatitt ble første gang rapportert i en norsk melkekubesetning i 2001. Da hadde vi dårlige systemer for å registrere klauvsjukdom, men klauvskjærerne erfarte at forekomsten økte sakte. Med økt fokus på sjukdommen i klauvskjærerutdanning og ved ­livdyromsetning og etter at elektronisk innrapportering direkte fra klauvskjærer til Ku­kontrollen ble innført i 2014, så vi en rask økning i antall besetninger med innrapportert DD. I 2016 ble det registrert 138 besetninger, mens det i mai 2020 var registrert 1 330 melkekubesetninger som hadde hatt minst ett dyr med DD (ca. 17 prosent) siden 2014. Kukontrolldata viser regionale forskjeller og tyder på at sjukdommen er mest utbredt i de dyretette fylkene Rogaland og Trøndelag, mens Vestland og Troms og Finnmark er mindre rammet. Mangelfull registrering blant enkelte klauvskjærere, mangelfull innrapportering og at sjukdommen er vanskelig å oppdage når klauva er tildekket med gjødsel, tyder på at DD er enda mer utbredt.

Spredning og risikofaktorer

Direkte dyrekontakt er den viktigste årsaken til spredning av DD, og omsetning av ca. 100 000 storfe årlig gjør sjukdommen ­vanskelig å begrense. En spørreundersøkelse i forskningsprosjektet viste at 62 prosent av produsentene som svarte, hadde kjøpt inn dyr de siste fem årene.

Passiv spredning med personer og utstyr kan skje og smittesluser skal benyttes. Klauvskjærere skal ha gode rutiner for vask og des­infeksjon av klauvbokser og utstyr mellom besetningene som må tilby gode vaskefasiliteter. Analyser av svaberprøver tatt umiddelbart etter beskjæring, vask og desinfeksjon for å belyse dette inngår i det pågående prosjektet.

Klinikk

Kukontrolldata viser jevnt over få dyr med DD i hver besetning. En feltstudie i forskningsprosjektet viste at sårene ofte er små og lite smertefulle og at dyra viser lite halthet. I de 21 utvalgte melkekubesetninger hadde bare 2,9 prosent av de 937 kyrne store M2 sår (se ramme) og ca. 30 prosent av disse var halte. De fleste av dyra med DD hadde mildere ­varianter av sjukdommen (M1 eller M4.1) og få av disse viste halthet. I mange naboland er DD mer utbredt og alvorlig, og tre­ponemabakteriene infiserer ofte såleknusninger, sår i klauvas hvite linje og spenesår slik at de blir vanskelige å behandle. I Sverige er DD påvist i ca. 50 prosent av melkekubesetningene, og i ­Danmark har tilnærmet alle sjukdommen. Det viser at DD situasjonen i Norge kan bli atskillig verre hvis sjukdommen ikke tas på alvor.

Diagnostikk

Digital dermatitt påvises best i klauvboks etter reingjøring og inspeksjon av huden i balleom­rådet, klauvspalten og klauvranda. Klauvskjærerne skal via en datamaskin på klauvboksen registrere sine diagnoser som er guidet av det Nordiske klauvatlaset, i ­Dyrehelseportalen.

Dyr med DD produserer antistoffer som kan påvises i blod og melk. I vevsprøver fra DD sår hos norske melkekyr er hittil åtte ulike varianter (fylotyper) av treponemabakterier påvist, mens mer enn 20 er påvist i prøver fra danske besetninger. Det begrensete ­bakteriemangfoldet hos norske kyr sammenlignet med danske er sannsynligvis en viktig årsak til det foreløpig milde kliniske bildet i Norge.

Behandling

Digital dermatitt bør behandles ved beskjæring i klauvboks. Vår anbefaling er at alle dyr med DD skal behandles med salisylsyrepulver eller – gel under bandasje som skal tas av etter maksimum fem dager. Spraying eller pensling med kommersielle klauvpleie­midler som eksempelvis Repi­derma spray er også effektivt mot smittsomme klauvsjukdommer og anbefales brukt på alle dyr med hornforråtnelse og hudbetennelser som ikke bandasjeres med salisylsyre. Husk også å spraye jurfestesår og hasesår som begge kan være reservoar for sjukdommen.

Overvåking og fore­byggende tiltak

God overvåking er viktig for å kunne iverksette forebyggende ­tiltak. Hittil er systematisk diagnostikk og elektronisk registrering ved klauvskjæring den eneste gjennomførbare overvåkingen.

Måling av antistoffer i tankmelk er delvis benyttet i diagnostikken av DD i andre europeiske land som Nederland, men det pågående prosjektet viser at metoden ikke er sensitiv nok under norske forhold. Årsaken er trolig at det ­vanligvis er få dyr med DD i hver besetning og at disse ofte har milde forandringer sammenlignet med flere av våre naboland.

Det viktigste forebyggende tiltaket er ifølge «Fempunktsplanen for kontroll av ­digital dermatitt» å unngå smitteover­føring mellom besetninger. Melkeku­besetningene blir i dag klassifisert som frie (grønne) eller smittede (røde), og for besetninger med DD vises dette med rød skrift i Buskapsattesten. I nær framtid innføres klauvstatus (rød eller grønn) som omfatter registreringer av DD og klauvspalteflegmone og klauvskjæringsfrekvens (0,9 beskjæringer per mordyr per år kreves for grønn status). Husk at besetninger uten dokumentasjon på klauvhelsa kan være like smittefarlige som besetninger der DD er registrert. For å bli kvitt rød status kreves at ingen dyr blir registrert med DD i løpet av to påfølgende år med hyppig klauvskjæring og klauvhelsekontroll av alle mordyr.

Smittesikker livdyromsetning

Næringsorganisasjonene har ut­­arbeidet anbefalinger for smittesikker livdyromsetning. Kjøp av dyr fra besetninger med DD fra­rådes. Alle dyr som skal selges, skal under­søkes i klauvboks senest 14 dager før salg og gå gjennom desinfiserende fotbad før og etter eierskiftet. Kjøper bør kreve at buskapsattest og individattest, som skal omfatte undersøkelse i klauvboks, er tilgjengelig i god tid før dyra leveres. Spørreundersøkelsen i det pågående prosjektet viste imidlertid at kun 27 prosent av dem som svarte, krevde dokumentasjon på klauvhelsa ved kjøp av dyr.

Fempunktsplanen anbefaler også tiltak for å redusere smitteover­føring mellom dyra i hver besetning. Lav dyretetthet, komfortable ­liggebåser og godt reinhold er viktig. De automatiske skrapene må være i god stand og kjøres minst hvert 90. minutt. Reing­jøringsroboter vil bedre rein­holdet på spaltegulv. Noe manuelt reinhold er alltid nødvendig.

Andre tiltak

Andre viktige tiltak er tidlig identifisering, registrering og lokal behandling. Send gjerne bilder av klauvforandringene til forfatterne for sikrere diagnostikk. Desinfiserende ­fotbad eller automatisk klauvspyling med såpe og desinfeksjonsmiddel anbefales. Eier, praktiserende veterinær og klauvskjærer bør sette kort – og langsiktige mål som ­følges opp ved hyppige besøk med undersøkelse og behandling i klauvboks.

Dårlig dyrevelferd og økonomi

Digital dermatitt medfører dårlig dyrevelferd, og dyr med sjukdommen produserer mindre effektivt. Sjukdommen må derfor tas på alvor både av produsenter, veterinærer, rådgivere, livdyrformidlere og klauvskjærere.

Målrettede tiltak er nødvendig for å unngå forverring slik vi har sett i mange land. Ved raskt iverksatte tiltak i besetningen vil antall dyr med DD reduseres og hudforandringene bli mildere. Noen besetninger har lyktes med å endre status fra rød til grønn.