Smått til nytte
Unngå stigning i celletallet om sommeren
Mange opplever at celletallet stiger om sommeren. Kvalitetsrådgiver Benny Kirkeby i Seges sier til Kvægnyt at rene kyr er det viktigste forebyggende tiltaket. – Møkkete kyr i kombinasjon med fukt og varme er gull for bakteriene, sier Kirkeby. Det er viktig å ha fokus på stedene i fjøset kyrne oppholder seg mest som i liggebåser og gangarealet. Kirkeby mener det ikke er tilstrekkelig å skrape liggebåsene i forbindelse med melking. Han viser til at besetninger som skraper fem ganger i døgnet har lavere celletall og bedre jurhelse. Videre anbefales haleklipp og fjerning av hår på juret. Avslutningsvis peker kvalitetsrådgiveren på at nok vann er viktig for å forebygge varmestress hos kyrne. Minstekravet er 10 cm vannkar pr. ku i løsdrift.
KvægNyt 7/2020
Dyrevelferd og økonomi
130 løsdriftsbesetninger med i snitt 156 kyr var med i et canadisk forskningsprosjekt der dyrevelferden ble vurdert. Teknikere besøkte besetningene og ga blant annet poeng for halthet, skader på kne og haser og renhet. Dessuten ble liggetiden registrert for 40 kyr i hver besetning og underlaget i liggebåsen målt for fuktighet. Resultatene viste en positiv sammenheng mellom dyrevelferdsparametrene og ytelse og økonomi. Det ble registrert økende ytelse jo færre kyr som hadde skader på knær og haser. Kyr med møkkete flanker hadde negativ sammenheng med produktivitet og økonomi. Tørt underlag i liggebåsene ga positivt utslag for økonomi.
Kvæg 3/2020 – Journal of Dairy Science april 2019
Frisk luft senket antibiotikaforbruket
Et sveitsisk forskningsprosjekt sammenlignet kalver oppstallet i utendørs hytter (grupper på 10 kalver og adgang til areal utenfor hytta) med oppstalling innendørs. Forbruket av antibiotika var 5,3 ganger lavere i utendørsgruppen og dødeligheten 3,1 prosent mot 6,3 prosent i gruppen som var innomhus. Det var imidlertid ingen forskjell i tilveksten mellom de to gruppene.
Kvæg 4/2020 – Preventive Veterinary Medicine, mars 2020
Pusser beitet før kyrne slipper til
Kristoffer Kullingssjö i Sverige har snudd litt på flisa. Når beitet er litt forvokst slår han graset noen timer før kyrne slipper til. Da rekker graset å tørke litt og næringsinnholdet konsentreres. Han mener dette høyner fôropptaket og forteller til Husdjur at han slår graset 4 til 12 timer før kyrne kommer ut. Stubbehøyden er 7 til 10 cm og det brukes ikke beitepusser, men utstyr med kniver.
Husdjur 4/2020
Kraftfôrmengde i melkerobot påvirker melkingsfrekvensen
Et canadisk prosjekt sammenlignet 3 eller 6 kg kraftfôr i melkeroboten for 1. kalvs holsteinkyr. De hadde fri tilgang til fullfôr med energinivå tilpasset kraftfôrmengden i roboten. Kyrne som fikk 6 kg kraftfôr i melkeroboten hadde en melkingsfrekvens på 3,5 mot 3,0 for gruppen som fikk 3 kg. Antallet hentekyr var også lavere i gruppen som fikk 6 kg kraftfôr og liggetiden en halv time lenger.
Kvæg 3/2020
Vær obs på høyt sukkerinnhold i 1. slåtten
Kombinasjonen av mye sol om dagen og kalde netter kan gi høyere sukkerinnhold i førsteslåtten enn ønskelig. Særlig ved høyt tørrstoffinnhold – opp mot 40 prosent og over – blir det fare for varmgang i silomassen.
Kvægnyt 8/2020
Dyrevelferd og økonomi
130 løsdriftsbesetninger med i snitt 156 kyr var med i et canadisk forskningsprosjekt der dyrevelferden ble vurdert. Teknikere besøkte besetningene og ga blant annet poeng for halthet, skader på kne og haser og renhet. Dessuten ble liggetiden registrert for 40 kyr i hver besetning og underlaget i liggebåsen målt for fuktighet. Resultatene viste en positiv sammenheng mellom dyrevelferdsparametrene og ytelse og økonomi. Det ble registrert økende ytelse jo færre kyr som hadde skader på knær og haser. Kyr med møkkete flanker hadde negativ sammenheng med produktivitet og økonomi. Tørt underlag i liggebåsene ga positivt utslag for økonomi.
Kvæg 3/2020 – Journal of Dairy Science april 2019
Oksesæden påvirkes av klima
Et svensk-spansk forskningsprosjekt fastslår at klimafaktorer den måneden sædtappingen skjer påvirker sædcellenes bevegelighet og arvemassen. Klimaet en til to måneder før sædtappingen påvirker sædcellenes bevegelighet og fysiske form. Varmestress er en faktor som kan påvirke sædkvaliteten. Det var sæd fra melkeraser som ble undersøkt i forskningsprosjektet.
www.slu.se/klimaspermiekvalitet