Tema: Bredt eller smalt fôrbrett?

Stasjonær mikser og båndutfôring i Skiptvet

Stasjonær fôrmikser og båndutfôring gir enkel og pålitelig fôring på gården Hoel Vestre i Skiptvet.

Tekst og foto
Erling Mysen

Frilansjournalist

er-mys@online.no

Hoel Vestre i Skiptvet kommune i Viken

  • Marit Wærnes og Alf Håvar Bro

  • Mjølkekvote 450 000 liter

  • Avdrått 7800 kg EKM

  • Full framfôring okser

  • Økologisk

Aktuelle for valg av fôrmikser og båndutfôring

Alf Håvar Bro og kona Marit Wærnes bygde nytt fjøs i 2013 og tredoblet den økologiske mjølkeproduksjon. Robotfjøset måler 62x27 meter, er isolert og bygd i betong med limtrebæring. Fôrbrettet er 2,85 meter bredt. Kyr og sinkyr/drektige kviger går på ene siden, mens kalver, ungdyr og okser går på den andre.

Vertikal fôrmikser

Alf Håvar Bro i Skiptvet har båndutfôring, men med bredt fôrbrett To ganger om dagen pleier han skyve inn fôret manuelt med kost.

Fjøset er lagd for mulig gjennomkjøring. I ene gavlveggen er det 7 meter bred port og en DeLaval 22 kubikkmeter stasjonær vertikal fôrmikser. Den leder til et bånd montert ca. 3,20 meter over fôrbrettet. – Vi fyller opp mikser med fôr til kyrne en gang daglig. Vi bruker rundballer, men planen er plansilo. Da kan miksetiden reduseres til det halve, sier Alf Håvar og venter på behandling av en byggesøknad.

Okser får av samme blanding som kyrne. Egen blanding til sinkyr og drektige kviger lages og kjøres ut 2–3 ganger i uka. Denne gruppen dyr går i startenden av båndet. Fôrbåndet kjøres baklengs for å legge fôr til dem. – Vi bruker ca. 7 timer i uka på å fylle mikseren samt miksing. Det er inklusiv det å skyve fôret inntil kyrne manuelt to ganger hver dag. I det gamle fjøset brukte jeg mer tid på en tredjedel så mange dyr, opplyser Alf Håvar.

Burde hatt 400 volt anlegg

Alf Håvar er veldig fornøyde med dagens fôrløsning. Vedlikehold av fôrmikser har kun vært skifte av kniver to ganger i året. Med bruk av plansilo hadde det trolig holdt med en gang. Knivbytte koster ca. 6 000 kr. Bonden i Skiptvet tror fôrmikseren holder lenger enn ei fullfôrvogn. Eneste minus er at de noen ganger får N-energiledd strømtariff fordi det brukes for mye strøm på en gang. Dette er en utfordring akkurat når fôrmikser går. Bygging av fjøset krevde strømtilførsel med 160 ampere. – Egentlig burde vi hatt 400 volts anlegg i stedet for 230 volt inn til fjøset. Mikseren er lagd for 400 volt, så vi har installert en trafo for å løse dette, sier Alf Håvar. Sist måned fikk de 9 000 kr ekstra på strømregning for et par timer på N-energileddtariff. Men de får ikke like høy ekstraregning hver måned. Alf Håvar vurderer biogassanlegg på gården og egen strømproduksjon. Da kan de trolig unngå dyr strøm.

Batterivogn klarte ikke jobben

Båndutfôringa på Hoel Vestre er kun et par år gammel. Tidligere brukte de en DeLaval OTS batteridrevet fôrvogn hengende på skinne for å legge ut fôret. – Den tildeler fôret veldig eksakt til alle dyregrupper. Dette gikk fint de første årene i nytt fjøs da antall dyr var færre. Men etter hvert klarte den ikke jobben med å fôre alle dyra. Jeg måtte kjøre inn en del rundballer og fôre manuelt for å hjelpe til. Jeg er glad fôrbrettet er bredt nok til dette, forteller Alf Håvar. Men med båndutfôring løste utfordringen seg. OTS-vogna er for øvrig til salgs men Bro har ikke hatt en eneste ­henvendelse. Bøndene i Skiptvet ville valgt samme slags fjøs med ­båndutfôring skulle de bygd nytt i dag. Men de hadde trolig bygd eget rom til fôrmikseren eller hatt den i forlengelsen av fjøset i en fôrsentral. Og de ville valgt 400 volts strøm inn hvis det finnes mulighet for det.