Rørmelkanlegg med automatiske avtakere

Da Buskap er på besøk nest siste dagen i juni ankommer siste pulje med kyr. Førsteslåtten skal gjøres unna før kyrne drar til seters, og været gjorde at det ble vanskelig å få høstet etter døgngrader. I år blir det 15 kyr på setra, og det synes Gunn Randi er passelig. Med åtte båsplasser gjøres ­melkinga unna i to omganger. Rørmelkeanlegget med tre ­organer og automatiske avtakere kjøpte de brukt. På gården ble kufjøset bygd om til ungdyr, mens det ble bygd på en kuavdeling i 2009, og melkeroboten gjorde sitt inntog i 2019. Den gamle ­melkestallen overtok Magni Horten og Håvard Sand Semmingsen (se seterreportasje på side 28).

Skrint område

Gunn Randi forteller at det er et relativt skrint jordsmonn i området der setra ligger. Ved bekkene–som det er mange av–blir det gras­vekst, men ellers er det mest skogbunn og lyng. Blåbærlyngen er populær hos kyrne. Med bra med vann er det gode forhold for knotten som kan være plagsom i første delen av sommeren. Folk og dyr behandles med pour-on-preparat, og det synes Gunn Randi har god effekt. Etter melking følges kyrne ut på skogsbeitet. I starten av setersesongen venter de når de har kommet dit kyrne skal beite til de legger seg ned. Hvis ikke er det fort noen av debutantene som begynner å vandre tilbake til setra. Gunn Randi forteller at som regel ­vender kyrne tilbake til setra på ettermiddagen, slik at de sjelden må gå langt etter dem.

Trening på hjemmebane

På Utstu Haugset slippes kyrne på et innmarksbeite 4–500 meter fra gården før de drar til seters. Da blir de vant til å følge en vei til beitet og rusle hjem til fjøset på ettermiddagen. Gunn Randi tror dette gjør at det blir enklere å få beitingen til å fungere da de ­kommer på setra.

Da kyrne kommer hjem fra setra slippes de på et rug-/raigrasbeite rett ved fjøset. Erfaringene med rug/raigras er gode, og det gir en lang beitesesong.

Viktige utmarksressurser

For Gunn Randi og Gjermund er utmarksressursene i Sølendalen viktige for drifta av gården. Ulempen er at avdråtten går litt ned når kyrne kommer på setra. Noen kyr tidlig i laktasjonen klarer å komme seg litt opp igjen i melk når de kommer hjem. Kyrne får inntil 8 kg kraftfôr i forbindelse med melking. De har prøvd med litt tilleggsfôring, men synes det blir bakvendt å kjøre rundballer den lange veien fra bygda. Et alternativ kan være å få dyrket opp noe areal ved setra. Nattbeitet holder heller ikke så lenge utover sesongen. Vanligvis er det ikke fôrgrunnlag til stort mer enn 4 uker på setra. For å få høyeste sats for setertilskudd er kravet 6 ukers setring, og det kan det knipe med å få til. Da blir det i tilfelle å være igjen på setra med noen kyr, mens andre tas hjem.

Kuttet ut foredling

Tidligere ble noe av melka foredlet til rømme og skjørost og solgte til folk som kom innom. Nå synes Gunn Randi det blir for hektisk å drive med dette. Hun husker tilbake til da foreldrene drev med ysting og kinning på setra at det knapt ble tid til annet enn jobbing mellom fjøsstellene. Gunn Randi og Gjermund har også ei hytte og ei bu som leies ut, og det innebærer litt jobb med vedlikehold og tilrettelegging for leietakerne.

En del av livsstilen

Etter at Gunn Randi og Gjermund tok over gården var det opphold i setringa i fem år. Men da den ­verste perioden med oppstart som melkebønder og barnestell var over bar det til seters igjen.

- Å være på setra er en del av livsstilen – rett og slett en viktig del av det å være kubonde, sier Gunn Randi.

Barna har vokst opp med sommerferie på setra og liten tvil om at det bidrar til å skape kuinteresse. Yngstedatter Gunhild, som studerer ved NMBU, er ikke noe mindre entusiastisk til setring enn foreldrene og hvis det blir hun som tar over slik det ligger an til, borger det for at setertradisjonen i Nordre Sølendalen blir ført videre.

Sterk tilhenger av kombikua

Gunn Randi Finstad ble valgt inn i Geno-styret for Øst på årsmøtet i 2021. Hun har tidligere sittet i rådet i Tine, vært leder i produsentlaget og aktiv i kommune­politikken. Hun er sterk tilhenger av kombi-kua som er god både på å produsere melk og kjøtt. Kombikua mener hun står seg godt både når det gjelder klima og bærekraft. Videre synes hun NRF-kua er ei fin ku som er lett å håndtere, og er ikke helt enig i all kritikken som har kommet mot jureksteriøret.

- Etter tre år med melkerobot har vi ikke behøvd å sjalte ut ei eneste ku på grunn av jur.

Hun forteller at hun har hatt jur som prioritert egenskap i avlsplanen i mange år, og det har gitt resultater. Lynne er en annen viktig egenskap, men Gunn Randi understreker ­viktigheten av at dyra preges. Mer håndtering gir bedre lynne.

NRF-avlen synes hun går i riktig lei og er helt enig i at det jobbes med jur i avlen siden det betyr så mye for mange.

- Jeg synes det er kjempespennende å være med i styret i Geno. Det er mye som skjer og Geno møter konkurranse både i utlandet og i hjemmemarkedet. Geno må jobbe aktivt og være konkurransedyktig, understreker Gunn Randi.