Intervjuer/Reportasje

Målet er å produsere gode livdyr og kvalitetskjøtt

- Lite areal setter grenser for hvor mange dyr vi kan ha på gården. Derfor har vi opp gjennom årene etablert en avlsbesetning ved å utvikle kvaliteten på dyrene, sier Gunhild Sæteråsen og Jan Henning Guttersrud på Søstuen i Hurdal.

Tekst og foto: Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Søstuen i Hurdal kommune i Viken

  • Gunhild Sæteråsen og Jan Henning Guttersrud

  • Eier to gårder i tillegg til Søstuen

  • 540 dekar fulldyrket, 23 dekar overflatedyrket, 48 dekar med innmarksbeite (eid og leid)

  • Avlsbesetning med 25-30 Limousin mordyr

  • Leiepressing, gårdsutsalg av kjøtt, salg av ved, snøbrøyting og kjøring av skiløypemaskin

  • Gunhild er hovslager




Gunhild og Jan Henning ble tildelt Biff Maxx-prisen for 2020 og 2021

Gunhild Sæteråsen og Jan Henning Guttersrud har som mål å produsere gode livdyr av limousinrase og kjøtt av god kvalitet. Alle dyr er et resultat av semin. Limousinrasens fortrinn handler generelt om høy slakteklasse, god tilvekst, god fôrutnyttelse og som oftest lette kalvinger. Rasen har forskjellige linjer. Noen er gode på tilvekst og muskelmasse, mens andre er gode på mjølke- og kalvingsegenskaper. Det er spennende å kombinere egenskaper fra morfar- og far-siden, påpeker de to.

Balansere valg av egenskaper

Gunhild og Jan Henning bruker semin fra okser som gir komplementære egenskaper. Den mørke kalven er halvblandet med japansk wagyu-rase.

Elisabeth Kluften som er rådgiver storfe i Nortura berømmer Gunhild og Jan Henning for å ha jobbet bra med avl ved å kombinere de rette linjene med gode avlsdyr som resultat. - De kjenner dyrene svært godt og har rolige og fine dyr, legger hun til.

Jan påpeker at det er viktig å balansere valg av egenskaper. Hvis det legges for stor vekt på lette kalvinger kan det over tid resultere i små mordyr som igjen kan gi problemer med kalvingene. - Vi har flere forholdsvis store kuer som gjerne får store kalver, men som likevel kalver lett. Disse kuene gir som regel også et godt resultat når det kommer til slakteegenskaper. Det kan skille opptil 100 kilo i slaktevekt på okser med samme alder, og som har ulik genetikk. Våre erfaringer gjør det vanskelig å bastant si at en rase er slik eller slik. Selv om rasen er den samme så vil dyrene komme i ulike utgaver, størrelser med ulike egenskaper, framholder Jan Henning.

viktig å balansere valg av egenskaper

Sjalte ut dårlige enkeltdyr

På Søstuen er det normalt rundt 70 dyr Limousin-dyr med stort og smått.

Med snart 20 års erfaring avl har de et godt blikk for å sjalte ut dårlige enkeltdyr. Det er behagelig, enkelt og trygt å arbeide med snille dyr. Derfor legges det stor vekt på lynne. Andre egenskaper som krevende kalvinger, dårlige bein og klauver, dårlige moregenskaper og et for sterkt morsinstinkt gjør at dyr sorteres ut og blir sendt til slakt. Direktesalg av kjøtt fra gården er en del av forretningsideen. Det er en del hytter i området. Hyttefolk og andre bygdefolk setter pris på å kunne kjøpe kortreist kvalitetskjøtt i ulike varianter.

Kalv nummer 12

Den eldste kua er 15 år. Den har nå fått kalv nummer 12 og har avlet flere gode avlsokser og kuer, blant annet seminoksen Multrabo av Søstuen. Den siste avlsoksen ble solgt i 2013. Etter dette har det kun blitt benyttet semin. Det blir avlet både på såkalt full french og oppkryssa limousin, ofte benevnt som FF- og O-dyr. Full french er den «ekte» limousinen som kan spores tilbake til den franske stamboka. Dette er dyr født med hornanlegg. O-dyr er krysset fram fra andre raser og med kollete egenskaper.

avlet både på såkalt full french og oppkryssa limousin

Avlen har gitt uttelling

Her går dyrene på 40 centimeter hoggerflis fra høst til vår.

Foto: Jan H. Guttersrud

Direktesalg av kjøtt er en del av forretningsideen. Hyttefolk og bygdefolk setter pris på å kjøpe kortreist kvalitetskjøtt i ulike varianter.

Arbeidet har gitt uttelling med fire seminokser på Staur og tildeling av Biff Maxx-prisen for 2020 og 2021. Oksen 72216 Lex Luthor fikk prisen, der egenskapene fôrutnytting, tilvekst, kjøttfylde tillegges like mye vekt. Gunhild og Jan er opptatt av å krysse inn komplementære egenskaper og har nå krysset inn wagyu-rase på noen dyr for å se om det slår ut på marmoreringen av kjøttet. Brunstkontroll skjer stort sett på gamlemåten. - Det gjelder derfor å følge med. Egen beholder for oppbevaring av sæd er kjøpt inn. Etterspørselen etter avlsokser varierer. I år er den god og større enn vi kan levere, sier Gunhild.

Driver jord på 17 bruk

Søstuen, opprinnelig finnebruk som består av to nabogårder, og Enga som ble kjøpt i 2001, har for lite areal til å produsere nok grovfôr. Derfor er leie av jord en viktig del av driftsopplegget. I alt driver paret jord på 17 bruk der tre er eid og resten leid – 55 skifter i alt. Dette er mest gamle voller som gjødsles og slås. I enga dyrkes raigras, bladfaks og timotei med kløver. Ammoniakkbehandlet halm kjøpes og brukes som reservefôr i år med dårlige avlinger som i 2018 og muligens i år. Mordyr får gras pluss rundballer og mineraler. Kvigene får det beste fôret – det vil si fra tidlig slått/førsteslått pluss kraftfôr. Normalt høstes det rundt 700 baller med gras i sesongen. I år blir det rundt 550 på grunn av tørken i juni.

En del av dyrene slippes på utmark - i skogene til Statskog og Mathiesen Eidsvold Værk. Her klarer Limousin seg bra selv om det er mye tøft terreng.

Arealet hvor dyrene oppholder seg fra høst til vår blir det fylt opp med et 40 centimeter tjukt lag med hoggerflis. På liggearealene blir det brukt halm eller kutterflis. Spisearealene er støpt.

Utvalgte kulturlandskap

Søstuen er et finnebruk. Hva passer bedre enn at yngste sønn Sverre på 14 dyrker svedjerug.

Enkelte av innmarksbeitene er definert som utvalgte kulturlandskap. Landbruksdirektoratet gir tilskudd til forvaltning av kulturlandskapene etter nærmere regler. Det medfører en del begrensninger; blant annet at må graset slås seint for å fremme blomstring og kun én gang. Beiting er lov, men arealene kan ikke gjødsles.

Tilskuddsordningene i jordbruket legger til grunn at Romerike består av lettdrevne og flate gårder. Nordvest i Hurdal er det annerledes. Søstuen er svært bratt og ligger mellom 375 og 600 meter over havet. Det vil si en høydeforskjell på 225 meter. Gården ligger en god fottur fra Fjellsjøkampen som ruver 812 meter over Oslofjorden og er med det Romerikes høyeste punkt.

Mangsysleri

Økonomien er krevende på et lite bruk som Søstuen. Gunhild og Jan Henning driver derfor med mye forskjellig i tillegg til avl på storfe. - Alt annet vi driver med kaster bedre av seg enn jordbruksdriften, understreker Jan Henning. - Alle utgifter drar i været. Utstrakt leie av jord gjør at det blir mye kjøring. Dieselutgiftene ligger i perioder på 20 000 kr i uka. Timeprisen på et verksted når fort opp i 1200-1300 kr. Det gjør at mange utsetter investeringer og fornying noe som over tid vil føre til at bruk gradvis blir avviklet, avslutter han.

Alt annet vi driver med kaster bedre av seg enn jordbruksdriften

På menyen

Hva står først på menyen når dere skal ha noe godt til middag på en lørdag? -Da har vi et par favoritter. «Flat iron steak» som det heter på engelsk, er en. Kjøttet er mørt og smakfullt og kommer fra yttersiden av bogen/skulderbladet. Et smakfullt alternativ er helstekt culotte-stek. Culotte er kjøtt fra overgangen mellom rygg og lår. Det hele lager vi med godt tilbehør til, avslutter de to på Søstuen.