Etablering og drift av eng

Eng som skal brukes til beite blir sådd med en allsidig frøblanding bestående av 38 prosent flerårig raigras, 26 prosent Grindstad timotei, 16 prosent rødkløver, 10 prosent kvitkløver, 5 prosent karve og 5 prosent sikori. Såmengden er 1,9 kg frø pr. dekar. Til grasmark som ikke skal beites blir det brukt en litt større andel timotei. Vårkorn og erter/åkerbønner blir sådd med 25 cm radavstand. Engfrøet blir breisådd som gjenlegg med hovedgrøden som dekkvekst. I såingsåret blir avlingen ensilert som heilgrøde. Planlagt varighet på beitet er 3-5 år, avhengig av omfanget av tråkkskader.

Det blir tilført fastgjødsel i såingsåret. I engåra blir det brukt fortynna bløtgjødsel, med tankvogn og breispreder. Det er ikke tilstrekkelig med gjødsel fra beitedyra, en må supplere med tilført husdyrgjødsel. I voksende åkervekster blir det brukt stripespreder.

Motivasjon for god utnytting av beiter

Hele 30-40 prosent av det årlige fôropptaket til melkekyrne kommer fra beite. Tilsvarende tall for ungdyr er 40-60 prosent. I beitesesongen kan beiteopptaket komme opp i 80-85 prosent av fôropptaket. Alder ved første kalving er 28-30 måneder. Det betyr billigere oppfôring, og kvigene er vante med å ta opp mye fôr på beite. Kyrne må lære seg å hente fôret selv, kvigene lærer av de eldre kyrne. Fôrkostnadene minker med en halv prosent for hver prosent de klarer å øke beiteopptaket.

Beitemetode

Rotasjonsbeiting eller skiftebeiting er den mest effektive måten å styre beitet på. Det er viktig å tilby et nytt skifte hver dag, helst etter hver melking. På Skogsgard er beitearealet delt inn i ca. 40 skifter, som hver er på 18-20 dekar. Ved å velge kvadratiske skifte blir dyrene roligere. Det er viktig med et permanent gjerde for å avgrense skiftene. De bruker fleksible plasttråder på trommel og gjerdepinner i plast for lett å regulere størrelsen på skiftene. Vannkarene er flyttbare. Drivveiene må være minst fem meter brede. Tiden mellom bruk av hvert skifte må være kortere om våren, 18-23 dager til og med august. Lengre tid om høsten. Det er viktigere hvordan beitet ser ut etter beiting enn før. En må beite hardt om våren og forsommeren. Det gir mindre strå i gjenveksten og bestandet blir tettere. Dette gir bedre beiter på ettersommeren.

Effektiv utnytting av beite er et kompromiss mellom maksimal produksjon pr. dyr og maksimal produksjon pr. dekar. Kyrne må være sultne når de kommer ut på beitet. Det er viktig å ha ut kyrne selv i perioder med våte forhold, men en må da begrense beitetiden.

Følge med på tilveksten

Det er viktig å følge med på tilveksten på skiftene, helst bør en gå ut å klippe og måle en gang i uken. Anna og Anders bruker et irsk program for å styre beitebruken (www.agrinet.ie), og for å notere avkastningen på de ulike skiftene. Hvor mye melk blir produsert pr. dekar? Om tilveksten på beitene blir større enn behovet, må en enten høste ett eller flere skifter, eller redusere tilgangen på tilskuddsfôret i fjøset. Alt blir notert i beitekalenderen. For å utvide beitesesongen om høsten sår de fôrraps og fôrreddik som blir brukt til beite. Også gjenvekst på noen av slåtteengene blir beitet om høsten.

Melkekyrne liker løvetann, men blir det for mye av den går avlingen ned. Løvetann kan bekjempes med sterk beiting rett etter blomstring, men før blomstene blir hvite. Den harde avbeitingen kan gjentas i august.

For å oppnå høyere beiteopptak kan en slå av graset dagen før kyrne får tilgang på beiteskiftet. Metoden kan bare benyttes i tørt vær. En må regulere arealet slik at kyrne klarer å spise opp alt graset som er slått.

Beiting er krevende men lønnsomt

For noen år siden fikk de bygd en mobil melkestall på en lastebiltilhenger. Den ble brukt et par år, men det ble for tungvint å flytte den rundt på skiftene. Da begynte de å bygge bedre drivveier, og fant så ut at det var like enkelt å ta kyrne hjem til fjøset for melking. Det var også da de ble klar over det store potensialet for melkeproduksjon basert på beite. Anna og Anders sier at beiting med melkekyr er svært krevende. Det er behov både for langsiktig planlegging og daglig korrigering. Men det er stimulerende og lønnsomt.