Gras, kløver og mais

Grovfôrproduksjonen er i stor grad basert på blandinger av gras og kløver (kløvergras) og mais som er ensilert i plansiloer. Fordelingen mellom kløvergras og mais avhenger av dyrkingsbetingelsene og produksjonskostnadene. Generelt er andelen av mais størst i det sørlige og østlige Danmark, mens andelen av kløvergras er høyere i det nordlige Danmark. Andelen av bedrifter som benytter beiting med melkekyr har minket de senere årene, noe som primært skyldes utfordringer med å finne store nok beitearealer til større besetninger. Det er igjen økende interesse for beiting, særlig på bruk med økologisk drift, der beiting er et krav.

Gjenlegg og dekkvekst

Den største andelen av gjenlegg blir etablert om våren med bygg eller erter som dekkvekst. På arealer med mulighet for vanning, eller der vannforsyningen er god, blir gjenlegg ofte lagt ut uten dekkvekst. Den nest største andelen av gjenlegg blir etablert på seinsommeren i perioden fra den 10. august til den 8. september, og bare i den siste delen av denne perioden blir det brukt 3 til 4 kg høsthvete pr. dekar som dekkvekst.

Rug og raigras

På areal nær fjøset er det blitt vanlig å så italiensk raigras i blanding med havre eller vinterrug, som blir benyttet til beiting for å minimere risikoen for ‘kløvertretthet’, som skyldes kløvercystenematoder. Vårsådd rug med italiensk raigras er et attraktivt fôr for melkekyr, og fôrkvaliteten kan være like god som for kløvergras, når driftsopplegget er i orden. Det betyr at beitinga skal starte tidlig, når rugen er 10-15 cm høy. Har rugen først dannet stengler minskes kvaliteten og fôropptaket, og en avpussing er nødvendig.

Kløvergras og mais komplementerer hverandre som vekster og fôrslag, da mais krever mer varme, og skulle været bli kaldere, gir det ofte anledning til bedre dyrkingsbetingelser for kløvergras, og omvendt i tilfelle av tørke.

Frøblandinger

Blandingene av kløvergras til slått er basert på blandinger av grasartene flerårig raigras og raisvingel og belgplantene hvitkløver og rødkløver. Det er økende interesse for strandsvingel, som har vist seg å være betydelig mer varig enn andre aktuelle grasarter, og grasmarkene kan derfor bli litt eldre, noe som kan være ønskelig da omlegging av en grasmark er dyrt. Frøblandingene inneholder oftest relativt få arter og er sammensatt til spesifikk bruksmåte og jordtype. Dyrkingen er oftest basert på et gjenleggsår og 2-3 engår, før en sår mais eller vårbygg. Produksjonen av ensilert kløvergras er basert på 4 -5 slåtter årlig, da det er stort fokus på en høy fordøyelighet av det ensilerte fôret. Produksjonskostnadene for kløvergras er høyere enn for mais, fordi det er krav om et høyt utbytte av både protein og energi i kløvergras. Gjødslingen er i stor grad basert på gylle (vannblandet bløtgjødsel) med supplement av NS-handelsgjødsel til kløvergras og NP-handelsgjødsel til mais.

Belgeplanteandel i grasmark

I Danmark blir det arbeidet intenst med en metode for objektiv bestemmelse av belgplanteandelen i grasmarka, da denne har stor betydning for merutbyttet av nitrogengjødsling. Belgplanteandelen i ferskt kløvergras kan nå bestemmes med NIR på et laboratorium, og også i felt ved bruk av digital bildeanalyse, hvor det ved hjelp av algoritmer er mulig å skille gras og kløver. På sikt kan teknikken monteres på en drone, eller på skårleggeren, så gårdbrukeren får et bedre grunnlag for å bestemme nivået av gjødsling med nitrogen.

Faste kjørespor

Innenfor dyrkningsteknikk blir det gjort mye for å kontrollere trafikken i grasmarka, da kjøring reduserer avlingsutbyttet. Det blir derfor arbeidet med å få samlet all kjøring i faste kjørespor med 12 eller 15 meter arbeidsbredde i takt med at maskinfabrikantene utvikler utstyr som passer til dette.

Tilsvarende er det stor fokus på måling av avlingsmengde i grasmarka ved bruk av flow- og tørrstoffmålere på selvgående finsnittere. Herfra kan data overføres til Dansk Markdatabase, og gårdbrukere og rådgivere kan umiddelbart efter høsting få oversikt over total avlingsmengde og avling på ulike skifter. Og dette gir et langt bedre grunnlag for å vurdere om en bør fornye grasmarka, eller om en bør velge andre vekster.