Organisasjon

GS preget Geno-årsmøtet

Mens det ble en uventet kort debatt på styreleders tale og årsberetning/regnskap var engasjementet stort da genomisk seleksjon var tema.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree,

rlr@geno.no

Styret i Geno 2016. Bak fra venstre: Ole Magnar Undheim, Marit Lahlum Ruud, Jon Helge Sandal, Inger-Lise Ingdal og Jan Ole Mellby. Sittende foran de to nye styremedlemmene, Hans Einar Stendal og Elisabeth Gjems. Hans Einar Stendal er også ny nestleder i Geno.

Foto: Mari Bjørke

Det kom mange spørsmål rundt overgangen til genomisk seleksjon under Geno-årsmøtet, men stemningen var preget av entusiasme til alle mulighetene den nye teknologien bringer med seg. Avlsforsker Øyvind Nordbø ga årsmøteutsendingene en både grundig og pedagogisk innføring i hva genomisk seleksjon egentlig er. Kuas arvemateriale består av 30 kromosompar og 22 000 gener som igjen er bygd opp av tre milliarder basepar. Nordbø sa at de fleste posisjoner er like når vi sammenligner kromosomene til ulike kyr og at det er det som gjør at ei ku er ei ku. Men i noen posisjoner er det variasjon – såkalte SNP`er – og disse posisjonene ligger ofte i nærheten av et gen og nedarves sammen med genet som en markør. Dermed kan disse markørene brukes til å bestemme et dyrs genetisk egenskaper.

Økt avlsframgang

Avlsforsker Håvard Melbø Tajet fortalte i sitt innlegg at faktorene som avgjør avlsframgangen er hvor sterkt vi selekterer, sikkerheten i utvalget, genetisk variasjon og generasjonsintervallet. Selv om sikkerheten i avlsverdiene med GS ligger på 40 til 75 prosent sammenlignet med 70 til 90 prosent med tradisjonell avkomsgransking, vil kortere generasjonsintervall mer enn kompensere for dette. Mens generasjonsintervallet tidligere har vært på opptil sju år vil det med GS bli på bare tre år. En annen fordel med GS er at det blir en kraftigere seleksjon når det velges 50 eliteokser av 2 000 kandidater sammenlignet med å velge 15 eliteokser av 115 ungokser. Tajet understreket at det er kombinasjonen av GS og større bidrag fra hunndyrene gjennom embryoproduksjon som gir den største avlsframgangen. Signalene til årsmøtet var at et opplegg for embryoproduksjon kan være på plass i 2017.

Færre dyr

Geno vil med overgangen til GS redusere det årlige innkjøpet av oksekalver til 100 og kanskje enda litt færre. Avlssjef Trygve Roger sa at av disse vil omtrent 50 bli brukt som eliteokser. Han kunne videre fortelle at reduksjonen i antallet venteokser vil skje raskere enn forutsatt i strategiplanen. Ungoksene som er ute i dunkene skal brukes opp, men det kommer ikke nye. Etter ferien er det muligens kun eliteokser med avlsverdivurdering (og ikke avkomsgransking) som distribueres.

Stort overskudd

Styreleder i Geno, Jan Ole Mellby, kunne i sin tale til årsmøtet presentere meget positive tall både for økonomi og sædsalg. Totalt sædsalg i 2015 endte på 1 031 600 doser (85 prosent NRF) og det ble solgt 36 000 flere NRF-doser internasjonalt enn på hjemmemarkedet. Omsetningen passerte 350 millioner kroner for morselskapet og 9,7 millioner for konsernet. Mellby forklarte det store regnskapsmessige overskuddet med overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning for alle Geno-ansatte.

Tidenes beste eliteokser

Genostyrelederen var også innom den historiske overgangen til genomisk seleksjon. I februar var første gangen Geno inkluderte både kukontroll- og genotypedata i grunnlaget for valget av NRF-eliteokser.

– Jeg tror vi nå kan tilby medlemmene tidenes beste eliteokser, sa Mellby.

Han kunne også fortelle at målet er at tilbudet om GS-testing på hunndyr i egen besetning skal være på plass i løpet av året.

– Jeg tror avlsinteressen vil få et løft, for når det blir slutt på ungoksene kan hvert hunndyr i besetningen få et eget oksevalg, sa Mellby. 
– Dette bør også gi økt stimulans til å bruke avlsrådgiverne til å sette opp avlsplan for besetningen.

Full oppslutning om overgangen til genomisk seleksjon på Geno-årsmøtet.

Avlsforsker i Geno og Norsvin Øyvind Nordbø ga årsmøtet en grunnleggende innføring i genomisk seleksjon.

Økt norsk fôrandel

En økende andel av fôret i melkeproduksjonen er importert. Jan Ole Mellby kunne fortelle at mens den norsk fôrandel i 2014 var 83 prosent var den 86 prosent for fem år siden. Mellby mente at ut fra hensynet til omdømme og sårbarhet burde Geno sammen med hele næringa sette et mål om 90 prosent norsk fôrandel i løpet av fem år.

Fra diskusjonen

Diskusjonen om styreleders tale og årsberetning/regnskap kunne avsluttes før den oppsatte tiden var ute. Av temaer som ble tatt opp var blant annet:

  • ønsker om bedre profilering av kombiproduksjon som klimavennlig

  • tilbudet av kjønnsseparert sæd

  • kritikk mot at noen Tinerådgivere bytter ut NRF med Holstein på avlsplanene

  • ønsker at det ble laget en enkel veileder for registreringer i Kukontrollen (viktig at vurderingene blir mest mulig like fra fjøs til fjøs)

  • overgang til GS gir mulighet for økt kjøttproduksjon

  • går i feil retning på jurbalanse

  • klager på at inseminørene ikke har det de skal ha på dunken

  • spørsmål om Heatime kan være negativt for avlen på fruktbarhet

  • resultater ved bruk av SpermVital-sæd

  • GS-avlsverdier på Viking Rød

Nei til digitale valg

Endringer i Tine gjorde det nødvendig med vedtektsendringer i Geno. Nestleder i styret Torill Nina Midtkandal presenterte styrets forslag til vedtektsendringer. Forslaget, som blant annet innebar å følge Tines geografiske områder og redusere Geno-styret fra ni til sju (en mindre eiervalgt og en mindre ansattevalg), ble vedtatt. Men da det kom til forslaget om å gjennomføre digitale valg på årsmøteutsendinger møtte styrets forslag motbør. Et motforslag fra Nord om valg av årsmøteutsendinger på produsentlagenes årssamlinger fikk flertall i årsmøtet. Argumentene mot digitale valg var at hvis en ønsker Geno-engasjement i produsentlagene kan en ikke plukke vekk viktige oppgaver.

Valg

Valgene fulgte valgkomiteen innstilling. Det innebar gjenvalg av styreleder Jan Ole Mellby. Ny nestleder ble Hans Einar Stendal fra Nord og som nytt styremedlem fra Øst kom Elisabeth Gjems inn. For komplett oversikt over valgene på årsmøtet se side 98.

Nå er det igjen rødt som gjelder! Ny profil for merkevaren NRF.

Stolthet til NRF-avlen

Da den nye profileringsfilmen for NRF-merkevaren hadde urpremiere på årsmøtet var stoltheten over NRF-avlen til å ta å føle på i forsamlingen. Rød-fargen kommer nå tilbake i profileringen av merkevaren NRF, noe mange så ut til å sette pris på.

Noen høydepunkter

  • Nesten 1 prosent økning i semintilslutningen i 2015 (er nå 85,7 og målet er 90 prosent i 2018)

  • Økt sædsalg i Norge (1 900 doser)

  • Overskudd i Geno Global på 2,4 millioner kroner

  • Geno er større enn Viking Genetics på eksport av røde gener