Kan være utfordrende

Samtidig er det slik at mange synes det er utfordrende å lykkes med inseminering i denne gruppen. Dette har nok flere årsaker, men særlig det at kvigene ikke blir håndtert flere ganger i døgnet i forbindelse med mjølking, samt plasseringen i fjøset, gjør at man ikke så lett fanger opp brunsten. Utstyrer du kvigene med aktivitetsmåler og lykkes med insemineringen, investerer du i raskere avlsmessig framgang og økt lønnsomhet.

Slik virker det

Kyr og kviger bruker normalt tida si på å spise, drikke, bli mjølka, vente, hvile og tygge drøv. Alt skjer i rolig tempo. Aktivitet ved brunst endrer dette mønsteret. Det brunstige dyret blir urolig og oppsøker andre dyr om det er mulig. De slimer, rauter, rir og blir ridd på, og de viser et varierende spekter av kjente brunsttegn for å fortelle at nå er det riktig tid for inseminering. Undersøkelser viser at under gunstige forhold kan aktivitetsnivået øke med opptil 400 prosent når kyr og kviger er brunstige. Denne forskjellen ­mellom normal aktivitet og ­aktivitet ved brunst utnyttes i et aktivitetsmålersystem.

Faktorer som påvirker aktivitetsnivået

Flere faktorer påvirker forskjellen mellom normal aktivitet og aktivitet ved brunst. Er det løsdrift eller båsfjøs, mjølk- eller kjøttproduksjon, kyr eller kviger, hvordan er fjøset utformet og hvor ofte fôres det? Som alltid er røkterfaktoren og forholdene i fjøset viktig. ­Normalaktiviteten som først endres ved brunst, er hviletid og tid brukt til opptak av grovfôr og drøvtygging. Gunstige driftsforhold gir en hverdag med god tid til slike aktiviteter, og dermed vil ­forskjellen mellom normal aktivitet og aktivitet ved brunst bli stor. Dersom driftsforholdene er ugunstige og dyrene normalt bruker lang tid på å dekke sine grunn­leggende behov, for eksempel opptak av vann og kraftfôr, vil det bli mindre tid til hvile og drøv­tygging. Da vil ikke forskjellen mellom normal­aktivitet og aktivitet ved brunst bli like stor, og man får mindre utbytte av aktivitetsmålingen.

Kontinuerlig overvåking en fordel

Mulighet for kontinuerlig over­våking av brunst er gunstig. Undersøkelser fra Norge viser en klar sammenheng mellom antall brunstobservasjoner per dag og andelen av virkelige brunster som blir oppdaget. Undersøkelser fra utlandet viser at kun 54–58 prosent av virkelige brunster blir oppdaget ved visuell observasjon. Her spiller også rase en rolle. De fleste kjøttferaser viser svakere brunsttegn og i kortere tid enn mjølkerasene. Amming flere ganger i døgnet frigjør oksytocin, som virker hemmende på brunstsyklusen. Også mellom mjølkerasene er det forskjeller.

Brunstlengde

Guro Sveberg fant i sin under­søkelse fra 2015 at NRF i ­gjennomsnitt viser rideaktivitet i 18 timer, mens Frieser-Holstein viser tilsvarende aktivitet i 7 timer. Viser dyret brunst i en tid på ­døgnet der produsenten ikke er til stede i fjøset, kan man derfor gå glipp av hele brunsten.

En nederlandsk studie viser at aktivitetsmåling avdekker mellom 76 og 82 prosent av de virkelige brunstene. En annen studie viser at aktivitetsmåling fanger opp over 80 prosent av brunstene. I begge disse studiene ble progesteronmåling brukt for å fastslå ­virkelige brunster.

Kombineres aktivitetsmåling og visuell brunstobservasjon vil andelen brunster som oppdages øke ytterligere, og det er mulig å oppdage opptil 95 prosent av de virkelige brunstene. Dette er ­dersom forholdene er gunstige, slik at det er stor forskjell mellom normal­aktivitet og aktivitet ved brunst.

Aktivitetsmåling gir kontinuerlig overvåking av brunst, hele døgnet, uavhengig av tidsbruk i fjøset. Mulighet til å fange opp en større andel av de virkelige brunstene, også der driftsforhold og rase gir svake brunsttegn, vil kunne gi bedre reproduksjonsresultater. Dette gir i sin tur høyere produksjon og bedre holdbarhet for ­produksjonsdyrene, noe som er viktig for god økonomi i drifta.