Viktig bidrag til neste generasjon

Jørn Magne og Trine Hasvang Vaag driver Mediaas Søndre i Snåsa kommune. Metanmåleren ble installert i september 2020. Deres motivasjon bak å delta i prosjektet ligger i bærekraftsarbeidet.

— Når det kommer til klima så må vi bidra litt alle sammen. Det handler om fellesskapet. Alle ­bønder har generasjonsperspektivet som sin kjernevirksomhet. Jeg ønsker at mine barnebarn skal kunne drive i denne næringa om de vil, og da må vi ha rustet oss for framtida, sier Jørn.

Han legger vekt på at landbruket er en næring som lener seg på bærekraft i alt de gjør, og at det er rammeverket de som bønder må jobbe innenfor.

— Det vi driver med her er bærekraft i praksis. Alle bønder har bærekraft i ryggmargen, men vi må huske å tenke langsiktig og på vegne av hele landbruket. Uten slike fellesskap som avlsarbeidet til Geno bygger på, så faller ­bøndene én etter én, sier Jørn.

Når det kommer til klima så må vi bidra litt alle sammen

Mindre klimaskam

Kjesbu Fellesfjøs i Ongdal har hatt sin måler installert i over et år. Her driver Erland Kjesbu og Jonas Kjesbu i samdrift. Grunnen til at de ønsket å delta var blant annet tanken om at det er viktig omdømmearbeid for næringa.

— Det er viktig at landbruket viser at vi bidrar i klimaarbeidet. Vi må dokumentere status og vise at vi går i riktig retning for vi har ingenting å skamme oss over. Vi har mye å vinne på godt omdømmearbeid og bør stå bedre rustet med vår produksjon sett i forhold til produksjonen i mange andre land. Det er viktig for hele næringa, sier Erland.

Her ser de også på verdien metanmålingene har for dem direkte som bønder.

— Det er jo interessant, spennende og lærerikt for oss å få se resultater fra egne dyr. Når vi får opp sammenhenger i forhold til blant annet fôreffektivitet, og kan gjøre tiltak både i det daglige og på lenger sikt i forhold til avl så er det verdifullt for oss i vår produksjon. Det som er optimalt for klimaet går ofte hånd i hånd med det som er optimalt økonomisk og produksjonsmessig for oss som melkeprodusenter, mye handler om å skape mest mulig output ut fra minst mulig input, sier Erland, som og synes det er veldig bra at forskningen kan skje ute i praksis med god samhandling ­mellom forsker og bonde.

Knytter deg som bonde til et større fellesskap

På Inderøya står det en metan­måler hos Stig Ove Vist. Inngangsporten til Vist var litt annerledes enn hos Kjesbu og Vaag, men det kretser rundt de samme tankene. Han sier han føler det å delta i et slikt prosjekt gjør at drifta i fjøset ikke bare handler om ham selv, men at det knytter ham til et større fellesskap.

— Når vi har metanmåleren så får vi følelsen av å delta på et fellesskapsprosjekt. Man må levere på det. Så jeg takket kanskje ja til å bidra i dette prosjektet fordi jeg har lyst til å holde meg sjøl litt i øra, ler Vist.

Han forteller at det han synes er mest spennende i egen drift er det å utvikle seg og se forbedring. ­Klimaengasjementet er ikke en hovedmotivasjon for arbeidet.

— Men jeg merker jo at jeg har blitt mer og mer opptatt av klima med årene. Det tror jeg gjelder alle. Folk er mer våken på dette med klima. Og siden metan henger sammen med fôreffektiviteten så gagner det jo oss bønder direkte også, sier han.

Henge med på klimalasset

Hos Nye Reitanfeltet samdrift i Stod kommune er det mor Torild Dyrstad og sønn Håvard Dyrstad som sørger for metanmåleren i fjøset. De dro på tur til Mære landbruksskole og så på enheten der før de selv fikk installert en i desember 2019.

— Vi hadde riktig type fjøs og ble spurt om å bli med. Arbeidsmessig så krever den litt, men det handler om gode rutiner. Vi tenker ikke egentlig på fordelen det gir direkte til oss, men på helheten. I tillegg er det jo interessant å utvikle seg, sier Håvard.

Han sier at han ikke er den som er mest opptatt av klima, men at han heller ikke forstår hvorfor klimaarbeidet skal være noe problem i seg selv.

— Hvis vi kan bidra på klima, så hvorfor ikke? Det må da være positivt. Samfunnet går i den ­retningen og vi må henge med på lasset, hvis ikke tror jeg det er over og ut.

Det har vært noen oppstarts­problemer på flere av enhetene, og da blir det så klart ekstra arbeid på bøndene, men Håvard ser på det med forståelse.

— Nå er vi bare i begynnelsen av dette, men vi må jo begynne en plass, sier han.

Slik fungerer metanmåleren

Måleren installeres i fjøset. Den opptar én liggebås. Kyrne besøker måleren 2–5 ganger om dagen og får litt kraftfôr mens det måles metanutslipp i utpust og rap. Teknologien går på at maskina drar luft inn gjennom systemet. Mengden metan, CO₂ og oksygen registreres av en sensor. Data vi får ut er utslipp av de tre gassene oppgitt i gram per dag for hver eneste måling.

I løpet av én dag registreres det mellom 80–200 målinger på hver metanmåler.

Bonden må sørge for å bytte filter når luftstrømmen blir for lav, og en gang i måneden må det utføres kalibreringer av måleren. ­Lufthullene må holdes rene og man må sjekke at sensorer fungerer riktig. Det kan også komme andre feilmeldinger, men de får bistand om de trenger det. Som kompensasjon får besetningen 15.000 kroner i året, og påspandert genotyping av alle dyrene sine.

Prosjektleder er Sverre Lang-Ree, og i Trøndelag sørger Harald Kleiva for oppfølging av målerne.