Ensilering i rundballer og laboratoriesiloer

Ved tre anledninger i hver slått, samtidig som gras ble høsta til plansiloer, ble fire rundballer ­presset med Orkel hiQ Smart­baler. To av ballene ble presset uten tilsetning, og to med syretilsetning. En balle uten, og en balle med tilsetting ble umiddelbart pakket inn med 8 lag plast, mens de to øvrige ballene ble lagret med bare nett fram til plansiloene ble plastpakket, i gjennomsnitt 14 timer seinere. Ønsket syretilsetning var 4 liter per tonn, det samme som for plansiloene. Syreforbruket i baller ble målt til 5,0, 4,3 og 3,1 liter per tonn, ved ­høstetid 1, 2 og 3. Gras som var høsta til plansiloer ble ensilert i laboratoriesiloer etter samme ­forsøksplan som for rundballer.

Mengde gras og surfôr i rundballene

Ved pressing inneholdt rund­ballene i gjennomsnitt 20,5 prosent tørrstoff (TS). Baller tilsatt syre veide i middel 968 kg (av dette utgjorde tilsatt syre ca. 5 kg), mot 934 kg for baller uten ­tilsetning. Dette tilsvarte 20 kg, eller 4 kg TS, mer gras per kubikkmeter, altså 3 prosent mer gras per balle når syre var tilsatt, som er en effekt av at gras tilsatt syre er lettere å komprimere.

Tap i kassert surfôr, og usynlige tap

Av totalt 36 rundballer ble det i fire baller observert mellom 0,1 og 2 kg muggent surfôr, mens det fra én balle uten tilsetning, med utsatt plastpakking, ble kassert 14,5 kg. I middel for alle 36 rundballer utgjorde kassert surfôr mindre enn 0,1 prosent av høsta gras. Til sammenlikning utgjorde kassert surfôr fra plansiloene 2,6 prosent av høsta gras, se figur 1.

De såkalte usynlige tapene skyldtes grasets ånding under inn­legging, pressaftavrenning, anaerobe gjæringstap, og mikrobiell ånding ved uttak av surfôret. I rundballer utgjorde usynlige tap mellom 6,1 og 8,2 prosent av TS i presset gras. Til sammenlikning utgjorde de usynlige tapene av TS fra plansiloene 14,6 og 13,6 prosent, henholdsvis uten og med syretilsetning, se figur 1.

Energiverdi i surfôret

Det var bare små, men likevel ­statistisk sikre forskjeller i energiverdien i surfôr, avhengig av silotype og syretilsetning. Pressaft er høyt fordøyelig, og laboratoriesiloer, som ikke hadde tapt noe saft, og som var tilsatt syre, hadde høyest energiverdi per kg TS, 0,93 FEm, det samme som i ensilert gras. Per kg TS hadde rundballesurfôr tilsatt syre 0,91 FEm, mens rundballesurfôr uten tilsetning, og plansilosurfôr uten eller med syre, hadde 0,88 FEm. Små, tilsvarende forskjeller var det i surfôrets innhold av råprotein, hvorav noe ­renner ut med pressafta.

Gjæringskvalitet

Det var store forskjeller i gjæringskvalitet i surfôret. Effekt av silotype (plansilo eller rundballer), ensileringsmiddel, og tidspunkt for plastpakking av rundballer er vist i Tabell 1. Litt mer protein var brutt ned til NH₃-N i surfôr fra rundballer enn fra plansilo, men syretilsetning reduserte nedbrytningen. Innholdet av vannløselige karbohydrater var høyere i surfôr fra baller enn plansilo. Syretil­setning økte innholdet av vann­løselige karbohydrater i baller, og i noen grad i plansiloer. Både mjølke- og eddiksyregjæringa var kraftigere i plansiloer enn i rundballer, og ble redusert ved syre­tilsetning. Utsatt plastpakking økte mengden eddiksyre i baller. I gjennomsnitt var innholdet av etanol likt i plansiloer, baller og laboratoriesiloer, henholdsvis 11,4, 12,0 og 11,4 g/kg TS. Mens syretilsetning stimulerte vekst av gjærsopp og utløste etanolgjæring i plansilo, hadde syretilsetning ingen betydning for etanolgjæring i baller og laboratoriesiloer. I de silotypene var det utsatt tetting som stimulerte etanolgjæring. I forsøk i 2016 ble samme ensilerings­middel, i samme dose, nytta til gras med TS verdier fra 26 til 33 prosent. Da var etanolgjæringa svært lav i plansiloer (2,5 gram/kg TS), og noe høyere, men helt normal i rundballer og laboratoriesiloer (7,1 gram/kg TS).

Potensial for fôropptak og produksjon

Beregna opptaksindeks viste stor variasjon, fra 92 i plansilosurfôr uten tilsetning til 103 i rundballesurfôr tilsatt syre. Dette er forventa å gi en forskjell i daglig opptak på 1,1 kg TS hos storfe. Siden energiverdien også var litt høyere i rundballesurfôr tilsatt syre enn i plansilosurfôr uten ­tilsetning, kan forskjellen i daglig energiopptak medføre opp til 1,6 kg mer melk, eller 150 gram økt daglig tilvekst hos storfe, hvis ­surfôr blir nytta som eneste fôr. Responsen på godt surfôr reduseres imidlertid betydelig med økt andel kraftfôr i rasjonen, og det er særlig ved å høste gras på yngre utviklingstrinn at man kan oppnå store produksjonsresponser.

Utfôring fra plansilo eller rundballer

Aerob stabilitet testet i laboratorium var høyere i surfôr fra plan­siloer enn rundballer, og høyere i surfôr med enn uten syre, selv om effekten av syre bare var sikker i baller (Tabell 1). Når rundballer fôres til få, eller små dyr, over mange dager, er god aerob ­stabilitet viktig. I store besetninger er aerob stabilitet i rundballer av liten betydning når minst én balle brukes daglig.

Smørsyresporer

Surfôrprøver ble boret ut fra fire punkt i de åpne skjæreflatene i plansiloene, og fra de ytterste 15 cm, og lengre inn i rundballer. Smørsyresporer (Clostridium ­tyrobutyricum) ble påvist i 31 ­prosent av prøvene fra rundballer, og i 57 prosent av prøvene fra plansiloer. Det var signifikant ­høyere konsentrasjoner av sporer i prøver fra skuldre og sider i ­plansiloer, sammenliknet med øvrige prøver fra plansiloer og fra rundballer. Likevel var konsentrasjonene lavere enn det som ­regnes for å utgjøre en risiko for melkekvaliteten. Det var ingen ­forskjell mellom surfôr uten eller med syretilsetning i konsentrasjon av smørsyresporer.

Tap i plansiloer

Hvis forholdene er gode, og alt arbeid utføres maksimalt bra, kan tapene i plansiloer bli lavere enn det vi oppnådde i forsøk over 2 år, i totalt 6 slåtter (se også resultater fra 2016: www.buskap.no -> Utgaver -> 2020 -> Nr. 4). Lavest tap oppnådde vi i 3.slåtten i 2017, med 22 prosent TS i graset. Det ga 9,5 prosent TS-tap, hvorav 1,6 prosent i kassert surfôr, i middel for de to plansiloene, og totalt 6,5 prosent TS-tap i rundballer plastpakket umiddelbart. I denne ­slåtten var det lav temperatur både ved høsting (10 ºC), lagring (1,3 ^oC) og utfôring (-1,8 ºC), og det ble tatt ut 24 cm fra overflaten av plansiloene daglig.

Både dyktighet og litt flaks er ­nødvendig for å komme under 10 prosent tap av TS i plansiloer.

Plansilo eller rundballer?

Ved høsting til plansilo gjennom­føres det meste ved hjelp av ­maskiner, men enn så lenge ­finnes ikke maskiner for plast­pakking i silo. Dette er den mest kritiske ­jobben, som krever nøyaktig arbeid gjennomført av flere personer, på eksakte tidspunkter. Plan­siloen er også lite fleksibel i ustabilt vær, da det sjelden er aktuelt å avslutte arbeidet i påvente av bedre vær, når regnbyger dukker opp. Både dyktighet og litt flaks er nødvendig for å komme under 10 prosent tap av TS i plansiloer.

Med en god rundballepresse, gjerne kombinert med pakke­maskin, og med en dyktig person i traktorsetet, er grashøstinga atskillig enklere, og mer fleksibel, med rundballer. Sammen med en person som kan frakte ballene skånsomt til lagerplass, er det meste i boks. Manuelt arbeid begrenser seg i hovedsak til å skifte plastruller og nett på pressa. Uten pressaft, altså ved over 25 prosent TS, og uten ­lagring gjennom en ny sommer, kan TS-tapene ved produksjon og lagring av rundballer komme ned i 2–3 prosent, og tapene ved fôring blir helt ubetydelige ved forbruk av minst én rundballe daglig. ­Surfôrkvaliteten blir også ofte best i baller. Der ville eller tamme beitedyr holder til, vil ­risikoen for ­skader på fôrlageret være større med baller enn med plansilo. ­Forbruket av plast ble regnet ut til å være fire ganger større ved rundballemetoden enn med plansilo, når nett eller ­innerplast på ballene ikke er medregnet.