Akutt magnesiummangel

Ku trenger magnsium for normal funksjon av muskulaturen. Ved for lave nivåer i blodet kan det oppstå kramper og i verste fall død i løpet av kort tid. Tidlige tegn er redusert matlyst, redusert ytelse og stive bevegelser. Ved høgt innhold av kalium i grovfôret er risikoen økt fordi kalium hemmer opptak av magnesium i vomma. Høgt innhold av kalium i jorda hemmer også opptak av magnesium i plantene. Kalium er nødvendig for plantenes vekst og god avling. Svært høge kaliumverdier i grovfôret kan oppstå ved sterk husdyrgjødsling. Optimalt innhold av kalium i graset angis av NLR å være fra 18-35 g/kg TS (tørrstoff). Noen studier har vist redusert opptak av magnesium i vom fra 25-75 prosent med kaliumverdier mellom 25 og 45 g/kg TS. Derfor er det ikke sikkert at kaliuminnholdet aleine kan forklare forekomst av magnesiummangel, men at andre risikofaktorer også spiller inn. Ei gjennomsnittlig stor mjølkeku som mjølker 45 kg pr. dag trenger vel 50 gram magnesium daglig. Angitt optimalt magnesium­innhold i grovfôr til mjølkeku er 2,0 – 3,5 g/kg TS.

Kua har ikke noe lett tilgjengelig lager av magnesium i kroppen og trenger jevnlig tilførsel.

Der en mistenker at det er risiko for magnesiummangel, er det aktuelt å gi ekstra magnesiumtilskudd. Dårlig dekning av magnesiumbehovet sammen med rikelige mengder kaliumrikt grovfôr til sinku vil også øke risikoen for mjølkefeber.

Årsaker til mangesiummangel/graskrampe

• Lavt magnesiuminnhold i fôret

• Kaliumrikt fôr

• Lavt natriuminnhold i fôret

• Overskudd av protein

• Lavt fiberinnhold

• Underskudd av energi

• Kjølig, fuktig vær

Plantesammensetningen kan også bety noe

Kløver, som inneholder mer magnesium og kalsium enn timotei gir mindre risiko, mens raigras kan medføre lavere magnesiumkonsentrasjonen i blodet og økt sjukdomsrisiko. Raigrasbeiter som er gjødsla med rikelig husdyrgjødsel kan utgjøre en fare.

Trommesjuke hos ku:

Trommesjuke eller tympani er en tilstand hos drøvtyggere hvor gass produsert av gassproduserende mikroorganismer i vomma ikke slipper ut raskt nok og hoper seg opp slik at vomma utvides og i verste fall kan kvele kua. Kua blir svært oppblåst i venstre flanke og får pustebesvær. I veldig uttalte tilfeller er kua oppblåst både i høgre og venstre flanke.

Gassen kan ligge som ei gassklokke øverst i vomma eller forekomme som skum ved at over­flatespenninga i vominnholdet er nedsatt. Kua er avhengig av jevnlig raping av gass for å bli kvitt overskuddet. Dersom spiserøret blokkeres på grunn av fremmedlegme eller noe som klemmer på spiserøret, kan det være årsaken. Dersom gassen finnes i form av skum er den vanskeligere å evakuere. Ved utvida volum på vominn­holdet kan det dessuten oppstå et vannlåsfenomen som stenger for avløpet via spiserøret. Om vombevegelsene reduseres i frekvens eller opphører, kan en også oppleve moderat trommesjuke fordi rapeprosessen ikke fungerer. Ett eksempel på dette er skadelig fremmedlegme som kvasst.

Plantesammensetningen kan øke risikoen for trommesjuke. Nedsatt overflatespenning i vominnholdet kan forårsakes av saponiner og pektiner i plantene. Belgvekster og kløver er kjent vekster som kan øke risikoen for trommesjuke.

Innslag av kløver kan være både positivt og negativt. Kløver reduserer risikoen for magnesiummangel, men øker risikoen for trommesjuke.

Overdreven fôring med ubehandla halm eller frøhøy kan gi forstoppelsestilstander som også kan føre til trommesjuke. Dette har først og fremst vært et problem på ammenku.

I lette tilfeller kan tilførsel av olje eller flytende parafin i mengder på 1,5 – 2 liter via munnen, samt å få kua til å bevege seg, være nok til å reversere tilstanden. I etterkant bør en korrigere fôringa. Det innebærer fiberrikt grovfôr i form av surfor eller høy og forsiktighet med kraftfôr den første tida. ­Dersom årsaken mistenkes for å være ubehandla halm eller frøhøy, må dette fjernes og det må gis store mengder avføringsmiddel og væske via munnen

I livstruende tilfeller, eller der andre tiltak ikke virker, er det aktuelt å tappe gass via sonde eller ved å punktere vomma ved hjelp av trokar gjennom buk­veggen på venstre side. Dette er en oppgave tillagt veterinær.

Nitrat (NO₃)-forgiftning

En sjelden gang kan det oppstå nitratforgiftning på drøvtyggere. Dyra «kveles innenfra» fordi nitrat omdannes til nitritt i vomma. Nitritt reagerer med hemoglobin som omdannes til methemoglobin. Methemoglobin kan ikke frakte oksygen. Blodet blir sjokoladebrunt. Tilstanden kalles methemoglobinemi og kan behandles av veterinær. Dyret kan reddes dersom tilstanden ikke er for alvorlig. På dyr som har overlevd slik forgiftning har en sett aborter.

Nitratnivåer i fôret på opptil 5 g NO₃/ kg TS regnes som trygge. Ved nivåer på eller mer enn 10 g NO₃/kg TS må begynne å vurdere tiltak for å redusere risiko. Mengder på 30 g NO₃/kg TS regnes som dødelige.

Den vanligste årsaken til slik forgiftning er raskt inntak av store mengder grønnfôrvekster eller sterkt N-gjødsla gras.

Størst risiko relatert til kalium og nitrogen

Den umiddelbare helsefaren for storfe som følge av feil gjødsling er relatert til kalium og nitrogen. Store mengder husdyrgjødsel kombinert med mineralgjødsel eller fullgjødsel kan føre til svært høge nivåer av kalium og samtidig låge verdier av magnesium i graset. Spesielt skal en være oppmerksom på jord med høgt kalium­innhold i utgangspunktet.

Sterk nitrogengjødsling på ­bladrike og rasktvoksende vekster kan gi skadelige nivåer av nitrat i fôret. Reduksjon av nitrat til nitritt kan begynne allerede på fôr­brettet.

Be om mineralanalyse

Et godt råd er å ta jordprøver og få en gjødslingsplan som en ­følger. Ved uttak av grovfôrprøver er det mulighet for å be om utvida mineralanalyse. Da får en god oversikt over innholdet i det fôret en tilbyr dyra og dermed bedre rusta til å forebygge sjukdom.

Målet er at dyra skal få i seg ­riktige mengder av viktige makro- og mikromineraler. Både for mye og for lite kan slå uheldig ut.