Hvor mye melk kan kalven få?
Kalven kan godt få fire liter med melk pr. fôring, men melka bør være kroppsvarm og drikkes fra smokker med liten åpning.
cecilie.mejdell@vetinst.no
Alle i forskningsgruppe dyrevelferd ved Veterinærinstituttet.
QualityCalf-prosjektet 2017–2020
Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Prosjektet fikk økonomisk støtte fra «Fjellandbruksatsingen» i Fjellregionen, Tine, Norgesfôr og Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet var prosjekteier med Cecilie Mejdell som prosjektleder. Forskningen skjedde i tett samarbeid med forskere på NMBU, slik det også går fram av forfatterlisten på publikasjonene.
Prosjektet QualityCalf tok mål av seg å identifisere faktorer som kan bidra til bedre hold og stell av kalver, og dermed mer robuste kalver. Fokus var kalver i melkefôringsperioden. I denne andre artikkelen presenterer vi en eksperimentell studie om melkefôring. Føste artikkel sto i Buskap nr. 1 og handlet om kalvestell slik det praktiseres på norske fjøs. I den tredje og siste artikkelen omtales undersøkelser av råmelk og råmelkskvalitet.
Røntgenbilde av kalvens buk tatt fra siden, der kalven står med hodet vendt mot venstre. Løpen er markert i rødt. Det hvite området er melk tilsatt kontrastmiddel. Det svarte er luft, som man ser i lungene til venstre og over væskespeilet i løpen.
Venstre pil: Bildet er tatt mens kalven drikker og viser hvordan melka renner gjennom bollerenna.
Midtre pil: Melka spruter ut i løpemagen.
Høyre pil: Rester av kontrastmiddel i tarmene fra tidligere tester.
Gjengitt fra Ellingsen-Dalskau et al. 2016, med tillatelse fra Elsevier.
Født som enmaget
Når kalven blir født fungerer den som et enmaget dyr. Melken den drikker ledes gjennom bollerenna, forbi de lite utviklede formagene og rett til løpen der fordøyelsen skjer. Bollerenna dannes av to folder innvendig i vom-/nettmageveggen, som reflektorisk bøyer seg sammen til et slags rør når kalven drikker melk. Frem til kalven er rundt fire uker gammel, er melk dens absolutt viktigste næringskilde. Hvis kalven får lite melk i denne perioden, klarer den i liten grad kompensere med å øke inntaket av grovfôr og kraftfôr, slik den kan seinere i livet. Hos disse unge kalvene vil for lite melk føre til sultfølelse og redusert tilvekst.
Anbefalte mengder
Anbefalingene om melkefôring av kalv var tidligere seks liter per dag, men er økt til åtte liter per dag, noe som tilsvarer ca. 20 prosent av kroppsvekten for yngre kalver. Det er en gammel, men utbredt forestilling at kalver ikke bør få drikke mer enn to-tre liter melk per måltid. Man frykter at større porsjoner vil overskride bollerennas kapasitet eller at løpemagen overfylles, slik at melk havner i vomma. Dersom dette er riktig, og kalven skal få åtte liter melk daglig, innebærer det merarbeid med ekstra fôringer, med mindre man har melkefôringsautomat. Vi klarte imidlertid ikke å finne noe belegg i den vitenskapelige litteraturen for denne grensen på to-tre liter. Tvert imot ble vi inspirert av en elevoppgave, som demonstrerte at løpemagen fra en nyslaktet kalv er svært elastisk og rommer sju liter vann.
Undersøkelse av porsjonsstørrelse
Det ble gjennomført et eksperimentelt forsøk på NMBU veterinærhøgskolen der betydningen av porsjonsstørrelse ble undersøkt, mens et seinere forsøk testet betydningen av drikkehastighet og melketemperatur. Det som ble undersøkt var om melk havner i løpemagen som den skal, eller ender i vomma hvor den kan gi opphav til fordøyelsesproblemer. På testdagene fikk kalvene drikke melk som var tilsatt røntgenkontrastmiddel (BaSO4), så mye de ville, og det ble tatt røntgenbilder for å fastslå hvor i fordøyelsessystemet det ble av melken. Bilder ble tatt underveis i måltidet samt etter at kalven var mett og ikke ville ha mer melk. For å være helt sikre på at vi ville oppdage melk i vomma, som er svært liten på en ung kalv, ga vi en kalv litt røntgenkontrast med sonde. Ved sondefôring havner alltid det som gis i vomma. Hos nyfødte kalver spiller ikke dette noen rolle, da vomma ennå ikke har mikroorganismer og innholdet fort tømmer seg over i løpen.
Flaskesmokker med henholdsvis liten (venstre) og stor åpning (avklippet tupp, høyre). Foto: Kristian Ellingsen-Dalskau
Fire liter pr. måltid er trygt
I det første forsøket fikk kalvene, som var vant med å få to liter melk tre ganger om dagen, drikke så mye spenevarm melk de ville. Melk ble gitt med smokkflaske med liten smokkåpning. Ikke alle kalvene var like sultne, men flere drakk både fem, seks og nesten sju liter melk i ett måltid. Røntgenbildene avslørte hvordan løpemagen ekspanderte og tiltok store dimensjoner etter hvert som kalven drakk, men ikke noe melk endte opp i vomma hos noen av kalvene. Vi studerte ikke konsekvenser av store porsjoner på kalvenes fordøyelse over tid. Likevel har vi, ut fra andre forsøk og naturlig diing, konkludert med at en porsjonsstørrelse på fire liter bør være trygt å gi.
Bollerenna fungerer selv med kald melk og raskt inntak
I det neste forsøket ville vi undersøke andre faktorer som kan gi risiko for dårlig bollerennefunksjon – høy drikkehastighet og lav melketemperatur. Forsøksdesignet ble videreutviklet til å kunne teste de to faktorene samtidig. Alle kalvene fikk melk fra smokkflaske med liten åpning (lav drikkehastighet) så vel som med avklippet smokk (høy drikkehastighet) (se bilde), og temperaturen ble gradvis redusert fra 38 til 8 °C. Kald melk førte til at kalvene satte til livs litt mindre melk, og enkelte kalver begynte å skjelve. Den store åpningen gjorde at noen kalver hadde problemer med å svelge fort nok unna. Imidlertid ble det ikke påvist spor av røntgenkontrast i vomma hos noen av kalvene, uansett melketemperatur, størrelse på smokkåpning eller mengde melk drukket (her inntil 4 liter). Heller ikke disse ugunstige forholdene, med lav melketemperatur eller raskt inntak, førte til svikt i bollerennefunksjonen.
Melka bør være kroppsvarm og drikkes sakte
Det er likevel gode grunner til fortsatt å gi melk som er kroppsvarm og fra en speneflaske med liten smokkåpning. Førstnevnte er mer fysiologisk gunstig og bidrar til at kalven kan drikke uten å bli kald, og den trenger heller ikke bruke energi på å varme opp melken den har drukket. Sistnevnte gjør at kalven bruker lengre tid på måltidet. Når kalven får tilfredsstilt sugebehovet, vil risikoen for at den sutter på innredning og bingekamerater bli redusert.
Referanseliste kan fås ved henvendelse til cecilie.mejdell@vetinst.no
Fakta og myter om melkefôring
Det er en myte at kalven ikke bør få drikke mer enn to til tre liter melk pr. måltid
Fire liter melk pr. måltid er trygt å gi
Kroppsvarm melk og flere måltider er mest fysiologisk gunstig for kalven
Melk fra speneflaske med liten smokkåpning tilfredsstiller kalvens sugebehov (reduserer risiko for sutting på innredning eller bingekamerater)