Tema: Gjødsel

God økonomi i riktig gjødselspredning

Potensialet i presisjonsgjødsling er større i gras enn korn.

Håvard Bjørgen

Kundeansvarlig i Yara

haavard.bjorgen@yara.com

Anders Rognlien

Agronom i Yara

Nye gjødselspredere med alle funksjonaliteter har stor kapasitet og god presisjon. Foto: Håvard Bjørgen.

Måten mineralgjødsla blir spredd på har endret seg mye de siste åra. Fra maskiner med lav kapasitet og upresis spredning til gjødselspredere med stor kapasitet og presis tildeling. Det er lett å tenke at presisjonslandbruk knyttet til sentrifugalspreder gjelder store jorder og kornproduksjon, men slik er det ikke. I kornproduksjon spres det meste av gjødsla med kombimaskin, mens på gras går så å si alt gjennom sentrifugalsprederen, og derfor er muligheten for økt lønnsomhet i gras større enn i korn.

Hva menes med presis tildeling av mineralgjødsel?

Presisjonsgjødsling handler om å ta i bruk GPS i kombinasjon med en spreder som har ulike funk­sjoner slik at du oppnår disse ­fordelene:

  • Bedre spredebilde

  • Riktig kjøreavstand

  • Bedre avling i randsona på ­skiftet ved bruk av kantspreder

  • Seksjonsavstenging slik at du unngår overlapp i kiler/trekanter og mot vendeteiger

  • Variert tildeling av gjødsel basert på variasjonen i biomasse.

  • Økt kapasitet og mulighet for å spre raskere etter slått og tidligere om våren

Bedre spredebilde

Det er viktig at gjødsla fordeles så riktig som mulig for å få en optimal utnyttelse. Mange har gammelt, billig utstyr som «fungerer» og synes de sprer mineralgjødsla på en rimelig måte. Utfordringen er at spredebildet neppe er av det beste, og dette kan påvirke både avling og kvalitet negativt.

Øverst satellittbilde viser biomassen like før førsteslått. Nederste satellittbilde viser biomassen like før andreslått etter variert gjødsling med nitrogen. Veksten er raigras og bladmassen er ofte frodigere i andreslåtten sammenlignet med førsteslåtten. Variasjonen i andreslåtten er tydelig utjevnet grunnet variert gjødsling.

Riktig kjøreavstand

Med GPS vet vi at kjøreretning blir riktig, og korrekt avstand mellom dragene er avgjørende for et riktig spredebilde. Dette forenkler jobben veldig og du blir mye mer effektiv. GPS muliggjør i større grad også spredning tidlig på våren og etter 1. slått noe som er viktig for å utnytte vekstdøgna til grasproduksjon.

Kantspreder

Dette er en innretning som settes på den ene skiva for å legge gjødsla riktig ut mot kanten. På denne måten unngår du å spre gjødsla over skiftegrensa og du klarer å legge rett mengde på randsonen. Dermed øker avlinga i randsonen (5-6 meter), dersom det så klart ikke er andre forklaringer bak avlingssvikten. Det er viktig å merke seg at jo verre et skifte er arrondert jo større blir andel av skiftet er ytterkant. Å utnytte hele skiftets avlingspotensial er viktig, fordi ytterkanten av et skifte utgjør ofte 12–25 prosent av totalarealet.

Jonas Habberstad Ryen i AK-maskiner, demonstrerer bruken av sprederen. Foto: Håvard Bjørgen.

Seksjonsavstenging

Denne funksjonaliteten er genial ved at den sørger for minimal overlapp av gjødselmengden. Sprederen stenger/åpner automatisk inn/ut av hjørner/trekanter/kiler, og stenger/åpner automatisk ved vendeteig. Dette senker gjødselforbruket og vil ha mye å bety på et dårlig arrondert skifte.

Tabell 1. Forutsetninger for avlingsutslag og innsparing ved korrekt gjødselspredning. 

Funksjonalitet 

Avlingsutslag 

Innsparinger 

Bedre spredebilde og riktig kjøreavstand 

+ 3 % 

 

Variert gjødsling (atFarm) 

+ 3 % 

 

Tidlig gjødsling vår og etter 1. slått 

+ 2 % 

 

Kantsprederutstyr gir økt avling langs 5 meter ytterkant av jordet 

+ 7 % (på ca. 12 % av jordet) 

 

Seksjonsavstenging gir redusert gjødselbruk 

 

10 % 

Spart tid grunnet økt kapasitet 

 

30 % 

Variert tildeling

En rekke undersøkelser viser at det er store forskjeller i nitrogenfrigjøring rundt omkring på jordet, og i tillegg kommer ujevn effekt av husdyrgjødsla. Denne variasjonen kan vi utjevne ved hjelp av Yaras nye verktøy atFarm. Der kobler vi biomassekart fra satellittbilder sammen med algoritmene fra Yara N-sensor, slik at du enkelt kan laste ned styrefiler for variert nitrogengjødsling. Systemet er veldig brukervennlig.

Med GPS er det enkelt å kjøre ut mineralgjødsla rett etter slått. Foto: Håvard Bjørgen.

Økt kapasitet

Større beholder og større avstand på kjørespor gir tidsbesparelse både under kjøring og ikke minst under påfylling.

Korrekt gjødselspredning gir bedre økonomi

Forutsetningene vil naturligvis variere fra gård til gård, men forsiktige avlingsanslag på hvert element vises i tabell 1. Disse forutsetningene er lagt til grunn i kalkylen i tabell 2 – 5. Kalkylen viser at man kan investere i en avansert sentrifugalspreder til 200 000 kroner og sitte igjen med en gevinst på 38 000 kroner årlig, hvis man utnytter alle funksjonaliteter for bedre spredning. Samtidig kan man glede seg over en meravling som høstes inn til en svært lav kostnad. Øvrige dyrkingskostnader, kostnader til slåing og vending er uansett til stede på skiftet, og meravlingen kommer derfor til en svært behagelig pris når de leveres fjøsdøra.

Igangkjøring av spreder og grasdag på Felde samdrift. Fv. Håvard Bjørgen Yara Norge, Jonas Habberstad Ryen AK-maskiner og Jo Helge Sunde i Tine. Foto: Privat.

Organisering

Spredning av mineralgjødsel passer veldig bra som entreprenørtjeneste. Erstatter du investeringskostnaden på ny spreder med en entreprenørsats på 20–30 kr/dekar i kalkylen i tabell 2-5, vil mange finne ut at det er veldig god økonomi i å leie inn tjenesten istedenfor å spre selv. En investering i sentrifugalspreder med tilhørende utstyr kan mange bønder også gå sammen om. La sprederen stå på en traktor hele sommeren, og la de som er interesserte i skjermer og «trykking» gjøre jobben. Kapasiteten er enorm og du får spredd gjødsla riktig, til riktig tid.

Tabell 2. Delkalkyle A – Innkjøp nye spreder – tar utgangspunkt i et avlingsnivå på 600 kg tørrstoff per dekar i et toslått- system. 

Pris ny spreder

 

200 000 

Areal til disposisjon 

500 dekar 

 

Nedbetaling 

15 år 

 

Rentekrav 

3 % 

 

Kostnad per år 

 

16 333 

Sprederkostnad per dekar 

 

33 

 Tabell 3. Delkalkyle B – Meravling ved moderne sprederteknologi. For å vurdere lønnsomheten i en maskininvestering mener vi det er relevant også å verdsette agronomiske forbedringer maskinen innebærer.

Teknologi 

Avlingsutslag 

Meravling per dekar 

Bedre spredebilde/riktig kjøreavstand 

+ 3 % 

+ 18 kg TS 

Presisjonsgjødsling med atFarm 

+ 3 % 

+ 18 kg TS 

Tidligere gjødsling – flere vekstdøgn 

+ 2 % 

+ 12 kg TS 

Kantsprederutstyr 

+ 7 % (5 meter randsone) 

+ 4 kg TS 

Meravling 

 

+ 52 kg TS 

Tabell 4. Delkalkyle C – Verdien av gras på rot før innhøsting. For å verdsette meravlingen, bruker vi en dyrkingskostnad på 1,35 kroner per kilo tørrstoff.  Videre har vi verdsatt egen arbeidstid med 250 kroner og en traktortime til 270 kroner, men effektene av timelønn/maskinkostnader blir uansett små når de beregnes per dekar grunnet stor kapasitet på moderne gjødselspredere. 

Kroner 

Verdi av merprodusert fôr 

70 

Verdi av spart tid 

Verdi av spart gjødsel 

30

-Kostnad ny spreder 

33 

Sum bedring i økonomi per dekar 

76 

Sum bedring i økonomi på din gård 

38 000 

 Tabell 5. Delkalkyle D – Kostnad meravling

Kostnaden på meravlinga 

Kr/kg tørrstoff 

Avling på rot 

-0,13 

Press og pakk – Fra Grovfôr 2020 

0,44 

Nett/plast 

0,16 

Samling/transport 

0,31 

Kostnader pr./kg tørrstoff levert fjøset 

0,78 

Erfaringer fra Byrkjelo

Yara har sammen med Tine og NLR etablert et samarbeid med noen bønder i Byrkjelo for å øke mengde og kvalitet på grasavling­ene. Her gikk tre bønder sammen om å kjøpe en Amazonespreder for å benytte seg av de nevnte funksjoner for presis tildeling av mineralgjødsel. Satelittbilde viser et eksempel på jevn­heten i enga etter bruk av ­variert tildeling av mineral­gjødsla. Tine rådgivning har innført fôrbestilling fra melkeproduksjonen til planteproduk­sjonen som ny metode. Bedre spredning av mineralgjødsel er et godt tiltak for å oppfylle for­ventningene i en ambisiøs ­fôr­bestilling.