Klimaku-prosjektet

Metanprosjektet er i fasen med sluttføring av installasjonene av GreenFeed’ere. 16 av 17 enheter er allerede installert, og flesteparten er installert hos private produsenter.

Hvert individ måles 2–5 ganger per dag, og vi forventer målinger på over 700 dyr i året. Antallet dyr, målinger fra private besetninger og kontinuerlig datainnhenting over lang tid gjør at dette prosjektet skiller seg ut internasjonalt. I løpet av 2021 vil rutinene for dataflyt i prosjektet være etablert slik at denne kan brukes til å beregne avlsverdier for metanutslipp.

Fôreffektivitet

Fôreffektivitet har stadig økende fokus både blant mjølkeprodusenter og forskningsmiljøer ute i verden. Vi har over lengre tid vurdert hvordan vi kan lage et avlstiltak der vi kan samle fenotyper for fôropptak slik at vi kan utvikle avlsverdier og inkludere denne egenskapen i avlsarbeidet på NRF. I høst fikk Geno innvilget 18,7 millioner kroner fra Innovasjon Norge til en plan for etablering av et slikt avlstiltak der vi etablerere kontrakt med 17 besetninger og tar sikte på å samle data fra 1 000 dyr per år. Styret har basert på dette vedtatt en historisk offensiv satsing som vi forventer vil sette NRF på kartet som fôreffektivitetskua.

Analyse av 3D-bilder for bedre jureksteriør

I 3D-prosjektet jobber vi for å kunne erstatte eksteriørvurderinger med et mer automatisert system som baserer seg på bilder. I løpet av 2020 har Geno ferdigstilt et godt datasett som består både av 3D-bilder av juret og eksteriørvurdering av ca. 1 500 dyr. Vi er nå i gang med å analysere disse dataene og bygge modeller for å verifisere at vi kan beregne tradisjonelle eksteriøregenskaper og utvikle nye relevante eksteriøregenskaper basert på bilder.

Melkemodeller

Modellen for beregning av avls­verdier for melkeegenskapene har blitt revidert i 2020. Dette arbeidet ble sluttført ved nyttår, og de nye modellene vil bli tatt i bruk første kvartal i 2021. Modellene er utvidet fra å benytte de tre første laktasjonene til å inkludere melkeopplysninger fra fem laktasjoner. Dette øker informasjonsmengden som utnyttes og vi får sikrere korrigering for besetningens miljøeffekt.

Geno avlsplan i 2020

Det har blitt gjort noe videreutvikling i Geno avlsplan i 2020, både for å forbedre oksetildelingen (avlsfaglig), brukervennlighet og presentasjon. Den viktigste avlsfaglige endringer er at det i oksevalget er blitt sterkere kontroll på innavlen. Spesielt for genotypa dyr er det svært god kontroll på dette, men også for ikke-genotypa dyr sjekkes dette nå basert på stamtavleinformasjon, og det settes en strengere grense enn tidligere.

Genomikk

Når dyr blir genotypet blir de samtidig testet for kjente mutasjoner med negativ effekt på fruktbarhet og overlevelse slik som fruktbarhetsdelesjonen på kromosom 12 og AH1. Dette er såkalte resessive letale mutasjoner, som betyr at embryo/foster som har fått gen­varianten fra begge foreldre dør, mens bærerne blir friske og gode produksjonsdyr. I 2020 gjorde vi en analyse av alle NRF-genotyper for å lete etter ukjente mutasjoner med lignende effekt og fant et område på kromosom 8 med en recessiv letal mutasjon som ikke har vært kjent tidligere. Bærere av denne mutasjonen er normale produksjonsdyr, men dersom oksen som er bærer blir brukt på ku som er bærer vil det være betydelig økt risiko for embryodød og omløp. Bærer-frekvensen i NRF i dag er rundt 6 prosent, noe som betyr at litt under 0,5 prosent av alle inseminasjoner er bærer brukt på bærer. Vi har laget en bærertest som blir implementert for genotypa dyr i starten av 2021. Geno avlsplan bidrar til å unngå bruk av bærer på bærer på samme måte som det i dag blir gjort for fruktbarhetsdelesjonen og AH1.

Embryo

Embryo er et viktig satsingsområde for å øke avlsframgangen på NRF ytterligere. Etter den forsiktige starten i mai 2018 har antall embryoinnlegg økt gradvis og høsten 2020 akselererte vi dette ytterligere ved å øke antall kontraktsbesetninger samt å redusere prisen. Vi har gått fra 50–80 til mellom 200 og 300 innlegg per måned. Vi forventer at dette skal gi et løft i kvaliteten på elite­oksene framover og vi har allerede sett effekten av den for­siktige starten ved at 14 embryo­oksekalver og 7 embryokvige­kalver har blitt kjøpt inn til Øyer oksestasjon. Høsten 2020 fikk vi den første embryoproduserte ­eliteoksen 12108 Buaasen ET ut i det norske markedet.

Resultatregnskap 2020

(alle tall i tusen kroner)