logoBuskap

Helse
Helse

MRSA – råd om smittebeskyttelse i drøvtyggerbesetninger

Flere norske svinebesetninger har måttet slakte ned alle dyra på grunn av påvisning av MRSA, en spesiell type resistente bakterier. Tiltakene ved eventuell påvisning av MRSA i en drøvtyggerbesetning vil i utgangspunktet være mindre dramatiske. Likevel er det viktig å forebygge at smitte kommer inn også i slike besetninger.

Lisbeth Hektoen

Spesialveterinær

lisbeth.hektoen@animalia.no

Ola Nafstad

Fagdirektør husdyr

ola.nafstad@animalia.no

begge Animalia

For alle som har vært i kontakt med husdyr i andre land er det et minimumskrav at det skal gå minst 48 timer (minst 24 av disse i Norge) før de har kontakt med norske husdyr.

Foto: Rasmus Lang-Ree

For å forebygge at MRSA kommer inn i drøvtyggerbesetninger har Mattilsynet utarbeidet råd om smittebeskyttelse. Det inkluderer spesifikke anbefalinger om testing av personer som skal jobbe i slike besetninger, men også anbefalinger om generelle smittevernrutiner som i tillegg beskytter mot mange andre smittestoff og derfor bør være et mål å følge uansett.

Rådene om smittebeskyttelse er beregnet for storfeprodusenter, småfeprodusenter og røktere, samt for alle andre som skal inn i storfe- eller småfebesetninger. Det kan være veterinærer, rådgivere, klauvskjærere, servicefolk og besøkende. Målet er både å hindre at dyr smittes av mennesker og at mennesker smittes av dyr. Nedenfor gjengis noen viktige punkter i anbefalingene. Gjengivelsen er sterkt forkortet. Rådene i sin helhet kan du finne på Mattilsynets nettsider, www.mattilsynet.no. Det ligger også lenker til disse rådene og annen informasjon om MRSA på Animalias nettsider, www.animalia.no.

Generelle forholdsregler

Generelt daglig smittevern er viktig også med tanke på å hindre introduksjon av MRSA.

  • Bruk av smittesluse inkludert bruk av besetningens egne overtrekksklær og støvler.

  • Håndvask når man går inn i og ut av en besetning.

  • Regelmessig vask av arbeidsklær på 60 grader, inklusive besetningens egne klær og støvler i smitteslusa.

  • Utstyr som brukes i flere besetninger, skal vaskes og desinfiseres mellom hver besetning.

  • Regelmessig rengjøring av fjøset. Man bør tilstrebe et lavt støvnivå og godt hverdags-renhold ved drikkekar, fôrplasser, kraftfôrkrybber, liggeplasser o.l.

Tiltak ved kontakt med utenlandsk husdyrhold

MRSA forekommer hyppigere hos husdyr (spesielt gris) i de fleste andre land sammenliknet med Norge. Det er derfor viktig å tenke på smittebeskyttelse både dersom du får besøk fra andre land, dersom du selv besøker besetninger i andre land og dersom du ansetter personer som har arbeidet med husdyr i andre land.

Den generelle anbefalingen om at det skal gå minst 48 timer (minst 24 av disse i Norge) fra man har vært i kontakt med husdyr i andre land til man har kontakt med norske husdyr, gjelder alltid som et minimum. Utover dette vil graden av tiltak variere ut i fra hvor nær kontakt personene har hatt med husdyr i landet de kommer fra og hvor nær kontakt de skal ha med norske husdyr. Besøker du husdyrrom i andre land bør du bruke engangshansker og hodeplagg, vaske og desinfisere hender og om mulig også ta en dusj etter besøket. For kontakt med utenlandske svinehold er det mer omfattende anbefalinger enn for kontakt med drøvtyggere.

Anbefalinger om testing av personer

Man regner smitte fra personer som den sannsynlige introduksjonsruten i de norske svinebesetningene der MRSA har blitt påvist. Etter en slik introduksjon kan smitten spres til nye besetninger med livdyr. Det anbefales derfor at personer som har arbeidet i husdyrbesetninger i andre land testes for MRSA før de begynner å jobbe i norske besetninger. Inntil svaret foreligger bør vedkommende dusje, vaske håret og desinfisere hendene før hvert besøk i besetningen. Vedkommende bør også bruke hodeplagg, engangshansker og kirurgisk munnbind ved arbeid i besetningen.

Det kan også være andre situasjoner der testing av personer er aktuelt. Folkehelseinstituttet anbefaler testing av personer før de skal jobbe med husdyr, enten som produsent, røkter, rådgiver, veterinær eller av annen årsak kommer regelmessig i kontakt med flere husdyrbesetninger, når de i løpet av de siste 12 måneder:

  • Har hatt fast bosted i utlandet

  • Har pendlet mellom utlandet og arbeidssted i Norge

  • Vet at de har vært i kontakt med en positiv husdyrbesetning

  • Har besøkt eller arbeidet i husdyrbesetninger i andre land

  • Har vært innlagt i helseinstitusjoner eller fått omfattende undersøkelse i helsetjenesten (gjelder også tannlegebehandling) i land utenfor Norden

Ønsker man å teste seg tar man kontakt med fastlege eller kommunelege. Legen tar prøver som sendes til et laboratorium for analyse. Svar på prøven kommer som regel innen en uke.

Hva er MRSA?

MRSA er gule stafylokokkbakterier (Methicillin Resistente Staphylococcus Aureus) som er motstandsdyktige mot mange typer antibiotika. MRSA gir sjelden alvorlige infeksjoner hos friske individer, men kan få alvorlige konsekvenser for mennesker som er syke eller har svekket helse. Det er derfor spesielt viktig å hindre at MRSA spres til sykehus, pleiehjem og andre helseinstitusjoner.

Bakteriestammer som lett spres mellom dyr kalles husdyrassosiert MRSA (livestock associated/LA- MRSA). Husdyr og mennesker kan smitte hverandre, og være bærere av bakterien på huden, i svelget og i nesa. I et fjøs/besetning vil MRSA kunne finnes i miljøet (inklusive i støv) i tillegg til på dyr. I husdyrholdet er det særlig i svinehold man finner MRSA. Dyrene blir ikke syke, men de kan fungere som et reservoar for smitte til mennesker. De siste årene har det blitt påvist MRSA også i norske svinebesetninger, og det er gjennomført nedslakting av mer enn 50 smittede svinebesetninger ut i fra et ønske om at norsk husdyrhold skal holdes fritt for MRSA.

Drøvtyggere kan også smittes med MRSA, men ut i fra dagens kunnskap ser det ut for at både forekomsten av MRSA og smittepotensialet mellom dyr og besetninger er lavere hos drøvtyggere enn hos svin. Mattilsynet har derfor en annen overordnet strategi i storfe- og småfebesetninger enn i svinebesetninger. Man vil ikke velge å avlive drøvtyggerbesetninger, men hovedsakelig pålegge å gjennomføre smittehygienetiltak.

I Norge har det kun vært noen få tilfeller der MRSA har blitt påvist på storfe (fem tilfeller) og sau (ett tilfelle). Fire av disse tilfellene har vært i besetninger der MRSA først har blitt påvist på svin, mens to av tilfellene har blitt påvist uavhengig av dette. Det har da blitt satt i gang hygienetiltak, tiltak for å unngå ytterligere smitte mellom dyrearter og drøvtyggerne har blitt fulgt opp med prøvetaking.

Mer informasjon om MRSA/LA-MRSA finnes hos

Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Animalia: www.animalia.no

Veterinærinstituttet: www.vetinst.no

Folkehelseinstituttet: www.fhi.no