Vi må huske å ta vare på hverandre og egen helse

For ikke så lenge siden hørte jeg en mann uttale fra en scene:

«Hvis du holder på å sulte i hjel, hva velger du? Tar du den trillebåra med gullbarrer eller tar du den trillebåra med tre brød i?». Svaret er ganske åpenlyst. Men det setter likevel matproduksjon litt i perspektiv. For hva er vi om vi ikke har mat? Null, niks og nada!

På den samme scenen, en helg i januar, sto jeg. Foran nesten 300 personer på Sørlandssamlinga. Ei samling for alle bønder i Agder. En tradisjonsrik samling som har vært i over 40 år nå. Foruten et par år med fravær på grunn av covid. En samling som i sin tid begynte for svinenæringa, men som har utviklet seg til å bli Agders store samling for alle bønder. Ei samling hvor det er sosialt påfyll, lærdom, god mat og masse hygge. Så hvorfor nevner jeg dette? Jo, fordi vi ble spurt om å ha et innlegg denne fredagen, og det innlegget viste seg å være viktig for et knippe mennesker.

Fortelle om de ekte oss

Vi ble spurt om å fortelle om oss, og det gjorde vi. De ekte oss, med både opp – og nedturer. I ettertid har vi sett at det betød noe for flere. At noen kan si høyt at livet til en mann på tretti pluss kan være tøft, at livet allerede har bydd på utfordringer i flere år. Ikke fordi at det skal være noe som helst fokus på «stakkars deg», men fordi at det må ufarliggjøres noe. Og kanskje spesielt i denne næringa her!

Vi er ikke aleine om å lese om tragedier som oppstår, det gjør vondt i kroppen. Så om en historie som ikke har gått galt, men som er tøff, kan hjelpe noen til å ta grep, ja så er det så inderlig verdt det!

Enklere å fortelle en historie som vi kjenner så godt selv

Det skal sies at jeg er ingen foredragsholder, men det er på en måte enklere å fortelle en historie som vi kjenner så godt selv. En historie om en mann på tjue som sammen med sin samboer kjøpte gården av hans besteforeldre i 2009. Det er en ung alder, og det er mye ansvar. Men det er også fantastisk å slippe til når man er unge, og har all sin tid foran seg. Vi ser for oss at det måtte vært veldig annerledes å kjøpe denne gården om vi var i femtiårene. Så det å slippe til tidlig er en stor og fin mulighet.

ser i aller høyeste grad hvor tett fysisk og psykisk helse henger sammen

Den nye tiden som gårdbruker byr på noen utfordringer etter hvert … Mannen er tom, utkjørt og blank i blikket. Og han skjønner ikke hvorfor. Det er mye jobb i dette gamle båsfjøset, og etter noen få år begynner det å røyne på. Vi har fått vår første sønn, og det å kikke ut av vinduene i fjøset og vite at du har flere timer igjen på arbeid før du kan være med familien igjen. Det tok i denne situasjonen nesten knekken på mannen. Helsa spilte selvsagt en stor rolle her. Etter ei tid ble det en tur til legen. Og dette handlet ikke om å møte veggen. Dette handlet om noe annet. Det ble mye testing, blant annet for kreft og en del andre ting. Skuldrene var høye og motet langt nede. Resultatet ble til slutt; allergi. Kroppen hadde prøvd å si ifra i lang, lang tid. Medisiner ble nå løsningen, og jobben mot ny driftsbygning kunne fortsette. For det gamle fjøset sto foran store vedlikehold eller så måtte det bli nytt bygg.

Og som jeg har vist bilder av før, så ble det ferdigstilt en ny driftsbygning på Rødberg i Lindesnes i 2017.

Klarte å snu det

En prosess som var spennende å være med på, og som bevisst ikke ble lagt inn for mye egeninnsats, nettopp fordi Simon hadde hatt en del helseutfordringer. Det nye fjøset reiste seg, og vi gledet oss stort over dette. Dyrene flyttet inn, og ting landet noe. Så kom en form for skuffelse …

Jeg tror nok at man tenker at «bare vi får bygd», så løser alt seg.

Da kan vi gjøre sånn, og slik. Men med små kjepper i hjula underveis blir det tungt. Når man har hatt noen runder fra før blir tørke, gjødsel, regninger med mere tungt å håndtere.

Etter ei tid, ja år faktisk, med tungsindighet og lite mot klarte Simon å snu dette. I stedet for å sitte i mørket på kontoret å være dyster. Og i stedet for å sitte der å fortelle seg selv alt han ikke fikk gjort. Hadde han nå fått streng beskjed om å gå ut av dette moduset. Gå ut av fjøset, gå bort fra gården. Spenn på deg tursko og gå på heia. Gå og fiske. Mannen gjorde dette, og det er klart at det bidrar positivt. Det hjelper ikke mot utfordrende økonomi, men det hjelper mot tungsindighet.

Så dette var uten tvil et grep for å snu hodet!

Nytt fjøs og føle litt at man valgte noe feil

Det tøffeste nå er i grunn å sitte med dette flotte bygget. Og i tillegg da føle litt at man valgte noe feil. Det er ei drift som sliter litt med å bære seg selv, som vi også vet at flere med oss sliter med. Vi lyttet til næringa, lyttet til det som var rett ifølge stat og regjering, også bygget vi. Og heldigvis er det mange som gjør det bra, og det er fantastisk! Vi er også voldsomt innstilt på snu dette, men det krever en del å investere stort som unge, uten kårkall eller en rik onkel i Amerika.

20. desember er en dato jeg kommer til å huske. Da kikker mannen på meg etter vi har spist middag. Jeg ser alvoret falle og jeg ser at dette koster krefter å si høyt. »Jeg ønsker at du skal hjelpe meg å få hjelp», sier han. Det lettelsen jeg følte da, den var stor. For dette hadde jeg ventet lenge på, men jeg hadde respektert at han selv måtte være klar for å få hjelp.

Han har trent mye, og vært flink til å håndtere tøffe tider selv i de to siste årene. Han har klart seg kjempefint. Nå har han runde nr. 2 med Lupe recorder. En liten måler i brystet som måler hjerterytmen, og sender til sykehuset hver kveld. En medfødt hjertefeil, som dukket opp i voksen alder gjør at pulsen kan fyke av sted.

Det har blitt et par små operasjoner på Rikshospitalet, men det er visst ennå en liten feil.

Det gjorde at han måtte justere ned treningen, som har hatt så positiv effekt på hodet og kropp. Og derfor sa han i desember at han ønsket hjelp til å håndtere situasjonen bedre enn han klarer på egen hånd. Det synes jeg det står respekt av.

Det gir noe positivt med utfordringer også. Man lærer seg selv godt å kjenne, man blir reflektert, og man ser i aller høyeste grad hvor tett fysisk og psykisk helse henger sammen.

Ny Lupe recorder er på plass, og tryggheten større når han overvåkes. Treninga går for fullt og våren er i anmarsj.

Vi er klare for et spennende år, med nye vekster på jorda, mye dyr på beite og bygging av nytt gårdsutsalg på gården.

Jeg ønsker dere en fin vår. Og ta vare på deg selv! Hilsen fra en som står på siden av en som har hatt det mye tøft, og det er også tøft.