Klima

Fra enkel klimaberegning til grunnlag for oppfølging på egen gård

Nytten av klimaberegningene blir større dersom beregningene i Klimakalkulatoren er basert på gårdens egne data. Det krever at bonden gir samtykke til innhenting av gårdsdata som er relevante.

Tone Roalkvam

Spesialrådgiver klima og bærekraft i Tine

tone.roalkvam@tine.no

Når bonden gir samtykke hentes det data fra Skifteplan, AgriLogg eller CropPlan om hva som dyrkes, hvor mye gjødsel brukes per skifte og avlingsregistrering per skifte.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Tine innførte et bærekraftstillegg fra 1. januar 2023. Ett av kriteriene for å få tillegget er at det er gitt samtykke til enkel klimaberegning i Landbrukets Klimakalkulator - klimasamtykke. Gir du samtykke i samtykkeløsningen til Landbrukets Dataflyt, får du en beregning som er et godt grunnlag for forbedringsarbeid og rådgiving.

Enkel klimaberegning

Grunnlaget for den enkle klimaberegningen er dyretall og arealbruk fra søknad om produksjonstilskudd hos Landbruksdirektoratet. Øvrige data som inngår i beregningene, er gjennomsnittstall; beregningene blir gjort på grunnlag av beregnet klimagassutslipp per produsert enhet fra tilsvarende produksjon hos sammenlignbare bruk

Klimaberegning basert på gårdens data

I og med at den enkle klimaberegningen kun baseres på data fra søknad om produksjonstillegg, har beregningen av gårdens klimaavtrykk begrenset verdi. Nytteverdien av klimaberegningene blir større dersom beregningene i Klimakalkulatoren er basert på gårdens egne data.

I samtykkeløsningen kan bonden gi samtykke til at det kan hentes inn relevante data fra Kukontrollen om dyra og aldersfordelingen av dyra, fôringa og melkeproduksjonen. Opplysningene om grovfôrproduksjonen hentes fra Skifteplan, AgriLogg og CropPlan. Det vil si data knyttet til de forskjellige skiftene bonden har; hva som dyrkes, hvor mye gjødsel brukes per skifte og avlingsregistrering per skifte.

Mest mulig automatisert datainnhenting

Andre data som inngår i beregningene er data fra avregningene fra gårdens varemottagere (levert mengde levert melk og kjøtt), data fra fakturaene for innkjøpte innsatsfaktorer (for eksempel kraftfôr). Klimaberegninger som er gjort på dette datagrunnlaget vil gi et godt inntrykk av gårdens klimautslipp det aktuelle året og vil være et godt utgangspunkt for rådgiving forbedringsarbeid. Fra regnskapet brukes opplysninger om energi og drivstoff. Disse opplysningene kan legges inn manuelt dersom bonden ikke ønsker å gi samtykke til overføring av regnskapsdata.

Det er et mål med mest mulig automatisert datainnhenting. Det letter arbeidet for bonden og øker sikkerheten i beregningene. I Klimakalkulatoren synliggjøres datagrunnlaget med fargekoding; grønn, gul eller oransje. Vises datagrunnlaget som oransje betyr det at datagrunnlaget er utilstrekkelig for å få egen beregning

Status så langt i 2023

Tallene viserer at i begynnelsen av mars hadde 77 prosent av medlemmene gitt klimasamtykke. Av de som hadde gitt samtykke var det hele 96 prosent som hadde gitt samtykke til en grønn eller gul klimaberegning. Dette viser at det er stor interesse for bærekraftstillegget – og klimakalkulatoren hos Tines medlemmer.

Klimarådgiving melk og grovfôr

Tine og NLR har laget en felles tjeneste «Klima Førsteråd Melk og Grovfôr» og samhandler om å gi melkeprodusentene en helhetlig klimahandlingsplan for sin gård med utgangspunkt i klimakalkulatoren. Tine-rådgiver har spisskompetanse innen husdyrproduksjon og NLR-rådgiver har spisskompetanse innen planteproduksjonen. Sammen har de en helhetlig tilnærming til melke- og storfeproduksjonen og grovfôrproduksjonen og de gir helhetlig klimarådgiving til produsentene.

Tjenesten «Klima Førsteråd Melk og Grovfôr» tar utgangspunkt i klimakalkulatoren og avdekker de viktigste kildene til klimautslippene på gården. Jo bedre datagrunnlaget er, jo bedre blir beregningene av klimagassutslippene. I samarbeid med bonden foreslår de tiltak som vil bidra til å redusere klimautslippene fra gårdens melk- og storfeproduksjon og grovfôrproduksjon. Bonden får en konkret klimahandlingsplan med forslag til tiltak innen driftsopplegget på gården, fôring, grovfôrproduksjon, avl, helse og fruktbarhet. All erfaring viser at god drift og optimal utnyttelse av gårdens ressurser er godt for klimaet og for økonomien. Det er ikke nødvendigvis de store investeringene som skal til.

RMP- ordningen, hva kreves?

Det er mulig å søke om støtte til klimarådgiving gjennom RMP-ordningen, regionalt miljøtilskudd i jordbruket. Tine og NLR har tilpasset klimarådgivingen til kravene som stilles til ordningen. De har i underkant av 200 rådgivere som er godkjente for å lage en tiltaksplan (klimahandlingsplan) som legges ved søknaden om RMP-midler. Det skal gå frem av tiltaksplanen at de har diskutert målsetting for gjennomføring av klimarådgiving og at de har hatt en gjennomgang av produksjonstall med henblikk på å redusere driftens klimaavtrykk. Tiltak for klimatilpasning skal også diskuteres. Tiltaksplanen skal inneholde en liste over mulige tiltak for å redusere klimaavtrykket og en tidsplan for gjennomføring av prioriterte tiltak.

Tilskuddet er kr 8 000 når to rådgivere er med på klimarådgivingen. Søknadsfristen er 15.oktober.

Hvorfor er bærekraft viktig for Tine?

Tine gjør som flere andre meieriselskap og premierer sine melkeleverandører for bærekraft. Forbrukere og kunder stiller stadig krav til at varer og tjenester skal være produsert på en forsvarlig og bærekraftig måte. Sammenliknet med resten av verden ligger utslippet fra norsk melkeproduksjon godt an, men da må vi også dokumentere og sette tydelige mål, sa styreleder Marit Haugen da bærekraftstillegget ble vedtatt.

Tine erfarer at stadig flere kunder etterspør dokumentasjon på klimaavtrykket i form av antall CO2 ekvivalenter per kg melk. Så langt har Tine måttet basere seg på tall andre har beregnet. Målet er at tallene fra klimakalkulatoren skal være grunnlaget.