Nok eteplasser aller viktigst

På Ytterøya blir jeg møtt av en engasjert og kunnskapshungrig bonde. Når jeg spør om hva som er nøkkelen til et grovfôropptak på 88 MJ/ku/dag (landssnittet er 71 MJ/ku/dag) og den høye ytelsen (11 200 kg EKM i 2022) trekker Tor Ivar fram nok eteplasser på fôrbrettet til alle kyr hele året som det aller viktigste. Da jeg var på besøk var det 20 kyr som melka, det var 26 dyr i fjøset og 30 eteplasser, så alle har tilgang på fôrbrettet til enhver tid. Fôringsvogna går minimum åtte ganger om dagen fordelt på to ganger om natta og seks ganger på dagtid. Den bli fylt fra en rundballekutter med reservoar, og det fôres med 1., 2. og 3. slått i løpet av dagen. Tor Ivar har også fokus på nok og friskt vann. Det er billig og viktig fôrmiddel for å få mye melk etter hans erfaring. I melkeavdelingen har dyra tilgang på ett stort drikkekar med vannspeil, to highflowdrikkekar med høy vanngjennomstrømning og ett vanlig drikkekar.

fettprosent på 4,5 i snitt siste året, økt ytelse og et grovfôr-opptak 88 MJ

Fokus på grovfôropptak – hele året

Før jeg dro til Ytterøya tok jeg en prat med Margrete Letnes i Tine som er fôringsrådgiver på gården. Ho trekker fram management rundt fôring, særlig i beitesesongen, som en av grunnen til at de har fått til de resultatene de har på Naust.

– Man får ikke til 4,5 prosent i snitt på fett om ikke grovfôropptaket om sommeren også er på plass, sier Margrete.

Dyra har tilgang til gode beiter døgnet rundt. Det stripebeites hvor halvparten av beitarealet er vanlig eng og halvparten rug/raigras. Gjerdet flyttes fram annahver gang på de to beitetypene, og gjerdet flyttes etter bakfra. Det er arbeidskrevende, men gir høyt fôropptak på beitet. Det beites fra ca. 17. mai til midten av september.

Fôrhøsteren er ikke pensjonert

Dyra tilleggsfôres i beitesesongen med rundball i fôrhekk ute og med ferskt gras høsta med fôrhøster inne på fôrbrettet. Ferskgraset inne begynte de med etter roboten kom i 2017, for å få dyra til å gå inn i fjøset for å melke seg. Tor Ivar er tydelig på at han ikke kommer til å slutte med fôrhøstinga, sjøl om det tar noe ekstra tid.

– Jeg ser hva slags appetitt de har på ferskt gras, og det holder melkemengden og tørrstoffinnholdet oppe.

Den våte sommeren 2022 var krevende beitemessig, siden det på Naust er leirjord på beitene. Dyra ble enten liggende inne eller ute, det virka som om de ikke orka «å skli seg igjennom» drivveiene, sjøl med bruk av både halm og flis for å få det mer stabilt. Da ble det vanskelig å få i de nok grovfôr. Tiltaket ble å fôrhøste og fôre inne tre ganger om dagen. Dette er to ganger mer enn sommeren 2019 da rug/raigrasbeitet fungerte helt optimalt, noe det av ulike årsaker ikke har gjort siden.

Sjokolade – en appetittvekker

En ting som skiller fôringa på Naust fra en del andre er at de får ca. 1 kg restsjokolade fra Nidar hver dag. Dette fôres via fôringsvogna, oppå det som er igjen av gras etter natta og så kommer fôringsvogna rett etter med nytt gras på toppen av sjokoladen. Dette for å hindre plukking av kun sjokolade. Dette er tydelig at de liker godt, og det er stor aktivitet ved fôrbrettet når sjokoladen kommer. Både Tor Ivar og rådgiver Margrete trekker fram sjokoladen som et grep for å få kyrne til å spise enda mer gras. De har tidligere brukt potet som tilleggsfôr, men begynte med sjokolade i 2018. Etter å ha gått over til sjokolade gikk fettprosenten opp og grovfôropptaket øka.

Hyppig justering av kraftfôr

Kraftfôr per ku justeres hver søndag av gårdbrukeren selv etter data fra holdkameraet på roboten og ytelsen per ku. Tinerådgiver Margrete Letnes er «innom» (digitalt fra kontoret) og justerer kraftfôret hver 14. dag. Kona Katrine synes at Tor Ivar bruker mer enn nok tid på data’n, men mye av de gode resultatene ligger nok i de gode rutinene rundt å følge opp og justere fôring av både grovfôr og kraftfôr.

I fjøset er det tre kraftfôrtyper til melkekua, alle tre fra Fiskå. De har en grunnrasjon som gis i roboten med to ulike typer kraftfôr, Melketopp høy (inntil 4 kg) og Roetopp (inntil 2 kg). I tillegg brukes TopLac høy til de som melker mye, og da jeg var på besøk var det alle. Der varierte tildelinga fra noen hundre gram per dag til maksimalt 9,5 kg per dag til de som yter aller mest.

tre kraftfôrtyper til melkekua

Få og jevne skifter

Tor Iver tar ikke ut ekstremt mange fôrprøver (5 i 2022), men det kommer av at han har store skifter med jevn kvalitet. Han har 8–9 skifter hvorav 3 brukes til nullbeiting, så på de totalt 360 dekarene er det ikke mer enn 6 skifter som slås. For å få høyest mulig grovfôropptak vil ikke Tor Ivar ha tørrstoff over 35 prosent. Hans erfaring med sin besetning er at om tørrstoffprosenten blir over 35 går grovfôropptaket ned. Dette kan ha en sammenheng med at han ikke får kutta fôret optimalt, verken i rundballepressa eller ved utfôring. Han har de siste åra vært opptatt av å få til bedre gjæringskvalitet på grovfôret. I 2022 kjøpte han inn ny ensileringspumpe for å klare å dosere ut nok ensileringsmiddel. Han tar jevnt store avlinger og ligger på mellom 800–1000 kg tørrstoff per dekar.

Melkefeber og brunst

Det har vært litt utfordringer med melkefeber på fjøset. Dette henger nok delvis sammen med at sinkua går sammen med melkekua i løsdrifta. Det ble tatt tak i dette for et års tid siden, da begynte de å redusere kraftfôret mer i slutten av laktasjonen på gammelkyr (3 laktasjoner og eldre). Før hadde de nedtrapping til null kraftfôr ved sining. Det nye systemet, som har gitt nedgang i melkefeber, går ut på å begynne nedtrapping allerede ved dag 90, og komme til null 14 dager før sining. I tillegg brukes samme sining for førstegangskalverne siden disse har vært vanskelig å få sina opp. Dette, sammen med tre kraftfôrslag, gir mange grupper og mye å holde oversikt over, men det ser ikke ut til å være noen stor utfordring på Naust. Det som er pri 1 framover er å finne ut hvorfor det er vanskelig å se brunst og få kalv i særlig eldre kyr. I tillegg har det vært litt for mange tilfeller av kasting det siste året. Rett etter jeg dro skulle Tor Ivar ha møte med fôringsrådgiver og veterinær i Tine for å se nærmere på mulige årsaker.

Kviger i eget fjøs

I melkefjøset på gården er det ikke plass til kviger, så de står i et eget fjøs på en gård i nærheten. De flyttes dit når de er 3–4 måneder gamle, og tas hjem i egen binge når de er insemineringsklare. Det brukes aktivitetsmåler både på kviger og kyr. Kvigene flyttes tilbake til kvigefjøset etter inseminering og blir tatt tilbake i melkekufjøset når det nærmer seg kalving. Oksene var tidligere i det andre fjøset, men da ble ikke tilveksten god nok, så det ble bytta om, og det ble en klar økning i tilvekst på oksene med ca. 100 gram mer tilvekst per dag når de kom inn i melkefjøset. Jeg spurte om det ikke var mye arbeid med flytting av kviger fram og tilbake, men dette så ikke Tor Ivar på som noe negativt, heller tvert imot. Dyra blir vant til å bli håndtert og flytta på fra de er små og det er et stort pluss i hverdagen.