Direkte og maternale effekter

Kalvingsegenskapene består av dødfødsler, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde. Hver av kalvingsegenskapene er, i ulik grad, påvirket både av kalvens gener (direkte effekt) og av gener hos kua som påvirker miljøet kua gir til kalven (maternal effekt). Eksempler på maternale effekter er for eksempel fødselsveiens utforming og evnen til å ernære fosteret under drektigheten.

Til sammen er det derfor totalt åtte kalvingsegenskaper som vi beregner avlsverdier for, og som kan ha genetiske sammenhenger seg imellom. De fire avlsverdiene for direkte effekt benevnes «far til kalv» når de publiseres for okser, og «effekt av kalv» når de publiseres for kyr. De fire avlsverdiene for maternal effekt benevnes henholdsvis «far til ku» og «effekt av mor».

Mange lave arvbarheter

Arvbarhetene for kalvingsegenskapene er generelt lave. De fleste ligger mellom 0,02 og 0,08 (på en skala fra 0 til 1). Unntatt er kalvestørrelse direkte effekt, hvor arvbarheten er beregnet til 0,16 og drektighetslengde direkte effekt hvor den er såpass høy som 0,46.

Sterke og svake sammenhenger

De genetiske sammenhengene varierer mye. For direkte effekter er det en svært sterk sammenheng mellom kalvingsvansker og kalvestørrelse (beregnet korrelasjon er 0,92; skala fra 0 til 1). Korrelasjonen mellom dødfødsler og kalvestørrelse og mellom dødfødsler og kalvingsvansker er også ganske høy (henholdsvis 0,67 og 0,61). Deretter følger en heller ikke ubetydelig korrelasjon mellom kalvingsvansker og drektighetslengde (0,31).

Også for maternale effekter er det noen rimelig høye korrelasjoner, både mellom dødfødsler og kalvingsvansker (0,47), kalvingsvansker og kalvestørrelse (0,49) og kalvestørrelse og drektighetslengde (0,52).

Mellom direkte effekter og maternale effekter finner vi lave eller ingen sammenhenger.

Størst økning i sikkerhet for kalvingsvansker

Dødfødsler og vanskelige kalvinger har en betydelig kostnad, og er vektlagt negativt i samlet avlsverdi. Målet er at andel levendefødte kalver og lette kalvinger skal holde seg på det gode nivået vi har i dag, eller bli bedre. Sikrere avlsverdier vil bidra til det.

De genetiske sammenhengene, og høyere arvegradene, gjør at kalvestørrelse spesielt, men også drektighetslengde vil bidra med verdifull tilleggsinformasjon om dødfødsler og kalvingsvansker i avlsverdiberegningen. Særlig vil informasjon om kalvestørrelse direkte effekt ha mye å si for kalvingsvansker direkte effekt. For denne egenskapen øker sikkerheten på avlsverdiene for unge dyr uten avkom med cirka 15 prosentpoeng.

Endringer i avlsverdier

Avlsverdiene for alle egenskapene påvirkes når de genetiske sammenhengene inkluderes i avlsverdiberegningen.

Tabell 1 viser hvor stort standardavviket til endringene er for kyr i indekspoeng. Stort standardavvik vil si at det er flere kyr med store endringer i indeksen. Cirka 30 prosent av kyrne vil endre seg mer enn ett standardavvik og cirka 5 prosent mer enn to standardavvik. Det er omtrent like mange kyr som går opp i indeks som det er kyr som går ned.

Størst er endringene for dødfødsler direkte effekt og kalvingsvansker direkte effekt med et standardavvik på cirka 5 indekspoeng (som betyr at cirka 30 prosent av kyrne vil endre seg mer enn 5 poeng). Avlsverdiene for drektighetslengde direkte effekt endrer seg minst, med et standardavvik på 1 poeng.