Halthetsvurdering i 157 løsdriftsfjøs

I 2021 og tidlig I 2022, besøkte seks sertifiserte observatør 157 løsdriftsfjøs i Midt- og Sør-Norge. Som en del av en omfattende dyrevelferdsvurdering og med en protokoll med navnet «Welfare Quality», ble 5 598 individuelle melkekyr halthetsvurdert i disse fjøsene. Kyrne ble klassifisert som enten; ikke halt, litt halt eller tydelig halt.

Andelen litt og tydelig halte kyr i hver besetning ble deretter statistisk undersøkt i forhold til besetningens poengsum for delindikatoren klauv på samme tidspunktet. Analysen ble kontrollert for variasjon mellom de ulike observatørene. Delindikatoren klauv inkluderer omfanget av klauvskjæring, hvem som har utført klauvskjæringen og omfanget av smertefulle lidelser. Dyrevelferdsindikatoren baserer seg på data av høy kvalitet som er gjort tilgjengelig gjennom samarbeid mellom produsenter, klauvskjærere, veterinærer, helsetjenesten og næringen. Flere som hørte på presentasjonen til Conor, kommenterte at et samarbeid på så høyt nivå er misunnelsesverdig.

Ett poeng opp – 0,5 prosent mindre halthet

I gjennomsnitt ble 36 melkekyr vurdert i hver besetning. I snitt var forekomsten av litt halte kyr på 9,4 prosent, mens det i snitt var 2.3 prosent tydelig halte kyr per besetning. I de besetningene vi besøkte, var gjennomsnittlig poengsum for delindikatoren klauv på pluss 4,9 poeng og varierte fra minus 4,0 poeng til pluss 10,6 poeng. En høy poengsum er bedre enn en lav poengsum.

Vi fant at en høyere poengsum for delindikator klauv var assosiert med en lavere forekomst av halthet. Det ble anslått at en økning på ett poeng i delindikatoren var knyttet til en 0,5 prosent lavere forekomst av halthet i besetningene. Funnene tyder på at delindikatoren «klauv» sannsynligvis vil gi en bedre indikasjon på halthetsstatus (om klauvhelse er «bedre» eller «dårligere» i en besetning), i stedet for å forutsi den nøyaktige forekomsten av halte kyr.

Finne risikobesetninger

Våre funn antyder at det kan være mulig å bruke den lett tilgjengelige klauv-delindikatoren til å angi når det er nødvendig å vurdere klauvhelsen i besetningen. En lav poengsum i delindikatoren klauv kan bety at det er på tide å utføre halthetsvurderinger i besetningen. Deretter kan produsenten utføre besetningsspesifikke tiltak for å forbedre klauvhelse, og kanskje også for å forebyggende at dyr blir tydelig halte. Delindikatoren klauv kan sees på som lett tilgjengelig tilleggsinformasjon som produsenter og deres rådgivere kan bruke sammen. Delindikatoren kan gi en mer bredere forståelse av besetningens klauvhelsestatus, slik at man kan ta informerte beslutninger for sine besetninger. Det er viktig å huske at en høy poengsum for delindikatoren klauv ikke er en garanti for færre halte kyr, eller omvendt. Kutrivsel-prosjektet jobber for tiden med ytterligere undersøkelser for å øke forståelsen av disse funnene.

«lav poengsum i delindikatoren klauv kan bety at det er på tide å utføre halthetsvurderinger i besetningen»

Halthet er en av de viktigste helseutfordringene

For Kutrivselprosjektet var det nyttig å se hva andre forskere jobber med, og det var tydelig at temaet klauvhelse ble hyppig diskutert på konferansen. Det er fortsatt enighet om at halthet er en av de viktigste utfordringene melkeprodusenter står overfor i Europa og resten av verden. Prosjektet håper å formidle flere forskningsresultater om dette og andre temaer fremover.