Forskjellig

Jus-spalten

Bruksrett til besvær

– Jordskifteretten kan være løsningen

Når en minnelig løsning om eiendomsrettslige konflikter ikke er mulig, kan det være mer hensiktsmessig å bringe saken inn for jordskifteretten enn de ordinære domstolene.

Mauritz Aarskog

Advokat i Østby Aarskog Advokatfirm AS

Som gårdbruker kan man havne i eiendomsrettslige konflikter med naboer. Erfaringsmessig springer slike konflikter ofte ut av en uenighet om utøvelse av bruksrettigheter som for eksempel en veirett. Ideelt bør slike konflikter søkes løst i minnelighet med dialog direkte mellom partene, men noen ganger er frontene så steile at minnelig løsning ikke lar seg oppnå uten at man bringer saken inn for domstolene.

Det å fremme krav til jordskifteretten kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å få løst konflikten. Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker om rettigheter til fast eiendom og tilbyr en rettslig prosess kan være hurtigere, rimeligere og mindre konfliktpreget enn prosess for de ordinære domstolene.

Rettsutredning

Når det blir helt steile fronter en konflikter med naboer om for eksempel en veirett, kan det være fordelaktig å bringe saken inn for jordskifteretten framfor ordinær domstol.

Foto: Jumpstory

Jordskifteretten kan for det første avklare hvilke rettighetsforhold som eksisterer i det geografiske området som saken gjelder («jordskifteområdet»). Partene kan her få fastslått hvorvidt det faktisk eksisterer en bruksrett og hva denne bruksretten nærmere går ut på. Slik avklaring av rettighetsforholdene kan finne sted som innledende del i sak om tradisjonelt jordskifte, jf. jordskifteloven § 3-13, men det er også mulig å reise krav om rettsutredning som egen, selvstendig sak for jordskifteretten, jf. jordskifteloven § 4-1, jf. § 4-4.

Etter omstendighetene kan det være fornuftig å nøye seg med å anlegge en sak avgrenset til rettsavklaring, særlig dersom man forventer at slik avklaring alene vil være tilstrekkelig for å løse tvisten med naboen.

Avgjørelse om endring og avvikling av bruksrettigheter

Jordskifteretten har for det andre kompetanse til å endre og avvikle eksisterende bruksrettigheter til fast eiendom, jf. servituttloven § 18. Forutsetningen er naturlig nok at de materielle vilkårene for omskiping eller avskiping i servituttloven §§ 5 til 7 er oppfylte.

«jordskifteretten er utstyrt med mangfoldig verktøykasse for å skape mer tjenlige eiendomsforhold»

Det er anledning til å reise et slikt krav som en egen sak for jordskifteretten, jf. jordskifteloven § 5-4, men ofte vil det være hensiktsmessig å fremme et slikt krav allerede under en sak om rettsavklaring, jf. jordskifteloven § 5-3 litra g. For det tilfellet man ikke får medhold på alle punkter under den rettsavklarende delen av saken, kan det være kjekt å ha helgardert seg med et subsidiært krav om endring eller avvikling av den bruksrettighet konflikten knytter seg til.

Jordskifte

Jordskifteretten kan for det tredje holde et jordskifte som er en samlebetegnelse på en rekke ulike virkemidler jordskifteretten kan benytte seg av for å bøte på et såkalt utjenlig eiendomsforhold. Jordskiftelovens opplisting av de mulige virkemidler i lovens kapittel 3 II illustrerer at jordskifteretten er utstyrt med mangfoldig verktøykasse for å skape mer tjenlige eiendomsforhold. Hvilke virkemidler som er aktuelle å bruke må tilpasses det konkrete tilfellet. De materielle vilkår for å holde et jordskifte er likevel de samme: Jordskifte forutsetter at det foreligger et utjenlig eiendomsforhold som kan korrigeres ved å bruke ett eller flere av lovens virkemidler, jf. hhv. jordskifteloven § 3-2 og § 3-3. Jordskifteløsningen skal ikke gå lenger enn hva som er nødvendig for å avbøte det utjenlige eiendomsforholdet, og skal ikke volde noen av eiendommene tap, jf. hhv. § 3-2 annet ledd og § 3-18.