Økonomi som motivasjon for klimaarbeid

– Krav til dokumentasjon på klimaavtrykk vil bli den viktigste saken. Jeg mener at varemottakerne som Tine, Nortura og Felleskjøpet må tørre å fronte klima og bærekraft som noe som innebærer at produsentene rett og slett må dokumentere. Det kan sammenlignes med KSL. I sin tid var det stor motstand mot KSL, men nå ser en absolutt hvor viktig det er å ha et slikt forbedringssystem. Klimaarbeid innebærer dokumentasjon på hva som brukes av ressurser for å levere mjølk, kjøtt og korn. Det kan bli vårt fortrinn, sier Ivar.

Motiverende med økt presisjon

Med dagens muligheter til å legge inn tall fortløpende under arbeid, sammen GPS-styring og uthenting av tildelingsfiler til kalking og gjødsling øker presisjonen. Det gir motivasjon til å gjøre den viktige jobben med å måle avling og se resultatene av forbedring på egen gård. Ivar setter opp gjødslingsplanen selv. Han bruker Skifteplan og Skifteplan Mobil i vekstsesongen. Rådgiver fra NLR er viktig diskusjonspartner.

- Erfaringsmessig så må pH ligge på 6-6,5 for å utnytte potensialet. I tillegg har jeg blitt flinkere til å utnytte husdyrgjødsla og kombiner den med riktig type/mengde handelsgjødsel, sier Ivar.

Treslåttssystem sliter på enga

Gjennom mange år har Ivar gjort relativt nøyaktige registreringer av avling på skiftenivå. Det gir nyttig informasjon i evalueringsarbeidet. Ivar ser at et treslåttssystem sliter enga og resulterer i behov for fornying, noe som er ressurskrevende. Og det ble et viktig punkt da Ivar hadde Klimaråd på gården i sommer. Ei høgtytende eng som varer er avgjørende for å redusere utslipp fra planteproduksjon.

Utklipp fra Tiltaksplanen

som er utarbeidet sammen med Franz Anders Bakken fra NLR og Marita Adelheid Larsen Grøthe fra Tine. Det som kjennetegner en tiltaksplan, er at den vil være praktisk og tilpasset gårdsnivå.

I korndyrking er halmen en ressurs som absolutt bør føres tilbake til jorda for å bygge humus og sikre god jordhelse, det gir både større avling og redusert utslipp. Der er det noe å hente for mange som driver ensidig kornproduksjon.

Oppfordrer kollegaer til å bestille klimaråd

Ivar forteller at han første gang stiftet bekjentskap med klimakalkulatoren i 2018, den gang syns han den var svært forvirrende og han ble utrygg på hvor dataene ble hentet fra.

- Det er en helt annen kalkulator nå, sier Ivar.

Bærekraftstillegget som Tine innførte fra 2023 var bakgrunnen for at Ivar fikk en påminnelse om muligheten til å bestille Klimaråd. Det ble en positiv opplevelse. Nødvendige tilleggsopplysninger og fordeling av innsatsfaktorer som strøm og diesel på ulike produksjoner ble korrigert. Eierskap til data er viktig for at en skal ha tillit til resultatet. Den tverrfaglige gjennomgangen opplevde Ivar som nyttig. Jeg ba om at han var ærlig da jeg selv jobber med klimaplaner.

Utslipp fra jord overrasket

På mitt spørsmål om gjennomgang av klimaplan ga noen overraskelser svarer Ivar at det var spesielt utslipp fra jord som han la merke til. På gården er det noe oppdyrket myr. Slik organisk jord gir høgere utslipp av lystgass og karbon. Jorda på gården er jordsmonnskartlagt og dermed gir enda flere data som brukes som grunnlag for utslippstallene.

- Jordtype er jo ikke noe jeg får påvirket. Det jeg kan gjøre noe med er å sørge for drenering og ta ut gode avlinger. Enhver bonde har mulighet til å redusere utslippene ved å lete etter svinn, sier Ivar.

Effektivisering og klimautslipp

Siden han tok over gårdsdrifta på Bø i 1994 sier Ivar at det har vært en formidabel effektivisering per arbeidstime og ikke minst melk per ku og avling per dekar. Derfor er det lite å frykte ved å kjøre beregninger på gårdsnivå.

Generelt har nok forbruket av fossilt drivstoff økt for mange der mye av jorda ligger langt unna driftssenter. Det er medfører mye transport av både fôr og møkk. På Bø ligger jorda samlet rundt gården, noe som også ble kommentert i klimagjennomgangen som en klimastyrke.

Jeg spør Ivar om han tør å utfordre kollegaer på temaet klima. Som entreprenør kommer han i kontakt med mange og klima er ikke første samtaleemne. Ellers er leiekjøring i seg selv utfordrende å håndtere i klimakalkulatoren. Her må det gjøres grep slik at de som leier inn for eksempel rundballepressing faktisk belastes med drivstoff til den arbeidsoperasjonen.

Ta i bruk klimakalkulatoren

På tampen av praten oppfordrer Ivar kollegaer til å ta i bruk Klimakalkulatoren. Det er nødvendig å vite status på egen drift, da først kan en komme i gang med jakten på å redusere klimaavtrykk. Tiltakene vil handle om avling, innsatsfaktorer, og ikke minst godt grovfôr for å sikre god produksjon og helse på fjøset. Ytelsen på Bø ligger i underkant av 10 000 kg EKM. Ivar mener at stabil fôring med godt grovfôr gir ei tørrstoffrik mjølk og god helse, noe som er viktig for lavt utslipp. Det er og kommentert i klimagjennomgangen at utslipp av metan fra vom og tarm er lavere enn gjennomsnittet og at det henger sammen med grovfôr med høg fordøyelighet.